Les mer

Kontraktsbrudd

Kontraktsbrudd er krevende og noe de fleste prøver å unngå. Når det først foreligger et brudd er det imidlertid nyttig å vite hvordan man skal gå frem. Her får du noen utgangspunkter for hvordan kontrakter skal tolkes ved uenighet.

Kontraktsbrudd ikon
Heidi team lexolve

Heidi er vår brilliante jurist. Hun har en mastergrad i juss og har jobbet i Advokatfirmaet PwC siden hun ble uteksaminert i 2010. Hun har bred erfaring innen forretningsjuss inkludert kontraktsrett, arbeidsrett, selskapsrett og transaksjoner.

Pålitelig, ansvarlig og engasjert er de tre ordene som beskriver henne best.

Mesteparten av fritiden tilbringer hun med sin familie og sine to barn, men hun elsker også å reise, være på fjellet og være aktiv.

Avtaleretten bygger i stor grad på kontraktsrettslige prinsipper og det er lite lovgivning på område. De underliggende områdene som en avtale regulerer kan imidlertid være underlagt lovgivning, så som eksempelvis kjøp av varer. Et av prinsippene i kontraktsretten er at det er kontraktsfrihet mellom næringsdrivende. Det betyr at partene som utgangspunkt står fritt til å avtale det de ønsker. Fra dette utgangspunktet finnes det noen unntak. For eksempel vil en avtale som det “ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk” å gjøre gjeldende, kunne settes i side i henhold til ufravikelig/preseptorisk lovgiving (avtaleloven § 36). Dette er kun et eksempel på hva som kan føre til at en avtale helt eller delvis skal anses som ugyldig.

I utgangspunktet er en muntlig avtale like bindende som en skriftlig avtale. En muntlig avtale vil imidlertid kunne være mer utfordrende å bevise, men vil som nevnt være like gyldig som en skriftlig. En avtale som ikke er signert er også en gyldig avtale, men det vil kunne stilles spørsmål ved hvorvidt manglende signatur kan indikere at partene ikke har ferdigstilt prosessen og således ikke ment å binde seg. I dag er elektronisk signatur mye bruk i avtaler mellom næringsdrivende, og så lenge avtalen (eller preseptorisk lovgivning på det konkrete området) ikke sier noe annet vil en elektronisk signatur være like gyldig og bindende som en fysisk signatur.

For å avklare hva som er avtalt mellom to næringsdrivende er det naturlig å starte i avtalen mellom partene. Ved tvister ser man imidlertid ofte at det som er tvistetema ikke er regulert i avtalen mellom partene. Og selv om et konkret forhold er regulert i selve avtalen mellom partene viser det seg ofte når det oppstår en tvist at partene er uenige om hvordan den konkrete klausulen skal forstås. Så hva skal da gjelde?

Utgangspunktet er som nevnt at det er avtalen mellom partene som regulerer hva gjelder. Ved utarbeidelse og inngåelse av avtalen er det viktig å være sikre på at partene har en felles forståelse for hva som ligger i de ulike klausulene i avtalen. Dersom partene ikke har en felles forståelse av hvordan avtalen skal tolkes, eller det aktuelle tvisteforholdet ikke er regulert i avtalen, må avtalen utdypes av andre faktorer. Et av disse er hvordan avtalen objektivt sett skal tolkes. Det vil si, hvordan ordlyden i avtalen vil forstås av en objektiv tredjepart som ikke er en av partene. Dette er normalt noe en advokat og/eller domstolene kan bidra med å belyse. I tillegg til dette ser man ofte hen til andre forhold rundt avtalen og avtaleforholdet som sådan. Det kan være ting som ble sagt eller skrevet i forbindelse med kontraktsinngåelsen, tidligere praksis mellom partene, etterfølgende hendelser og/eller oppførsel som kan tolkes i en gitt retning etc. Alle disse faktorene sett i sammenheng vil normalt sett gi et svar på hvordan den konkrete tvisten skal løses.

Det som er sagt ovenfor om tvister mellom partene gjelder også ved et eventuelt brudd på avtalen. Hvordan brudd på avtalen skal løses beror på hva som fremgår av selve avtalen. Dersom bruddet ikke er regulert i avtalen faller man tilbake på norsk deklaratorisk rett/bakgrunnsrett og de kontraktsrettslige prinsippene og tolkning og utfylling av kontrakter.