Terskelen for oppsigelse i prøvetiden er lavere enn etter prøvetiden. Her ser vi på flere dommer som viser når oppsigelsen ble kjent gyldig, og når retten mente arbeidsgiver gikk for langt.
AvHeidi DaalandArtikkelforfatter
Sist oppdatert28. oktober 2025
Innhold
Selv om prøvetiden skal gi arbeidsgiver større frihet, må en oppsigelse alltid bygge på reelle og dokumenterbare grunner.
Oppsigelsen må være begrunnet i arbeidstakers tilpasning, faglige dyktighet eller pålitelighet, jf. HR-2021-605-A. Rettspraksis viser at små enkeltfeil ikke holder: Prosessen må være saklig og etterprøvbar.
📌 Les mer om: Oppsigelse i prøvetid – regler og prosess
I HR-2021-605-A slo Høyesterett fast at terskelen for oppsigelse i prøvetiden er “noe – ikke helt ubetydelig – lavere” enn ellers.
Arbeidsgiver må fortsatt kunne vise til et faktisk grunnlag for oppsigelsen, og bevisbyrden ligger hos arbeidsgiver.
En miljøterapeut ble sagt opp etter én forsovelse og fire ukers fravær på grunn av varetektsfengsling. Høyesterett mente dette ikke var saklig grunnlag for oppsigelse, særlig fordi arbeidstakeren ble frifunnet.
💡 Lærdom: En enkelthendelse som forsovelse er ikke nok til å si opp, heller ikke i prøvetiden.
Den samme saken viser at fravær på grunn av varetektsfengsling ikke kan brukes som grunnlag for oppsigelse før eventuell dom foreligger. Det ville være i strid med uskyldspresumsjonen etter EMK artikkel 6 nr. 2. Fraværets lengde var ikke i seg selv nok til oppsigelse.
En servitør ble sagt opp fordi han ikke hadde fortalt at han tidligere var blitt avskjediget. Høyesterett kom til at oppsigelsen var ugyldig: Arbeidssøkere har som hovedregel ikke plikt til å opplyse om tidligere arbeidskonflikter, med mindre arbeidsgiver spør direkte. Det ble også vektlagt at det ikke var noe å si på arbeidsprestasjoner og pålitelighet i det nye arbeidsforholdet.
💡 Lærdom: Manglende informasjon om tidligere arbeidsforhold er ikke oppsigelsesgrunn – med mindre tilbakeholdelsen er klart illojal og vesentlig.
Les hele saken her.
I samme sak som omtalt over kommer det frem at tilbakeholdelse av informasjon kan være oppsigelsegrunn om det er relevant for stillingen. Høyesterett hadde som utgangspunkt at en arbeidssøker ikke kan gi direkte villedende informasjon om seg selv og tidligere arbeidsforhold.
På den annen side må hovedregelen være at han ikke plikter å opplyse om tidligere arbeidskonflikter, med mindre det blir stilt spørsmål om dette. Det er primært opplysninger om faglige kvalifikasjoner og arbeidserfaring som må gis.
💡 Lærdom: Bevisst tilbakeholdelse av opplysninger som er relevante for stillingen, kan være saklig grunnlag for oppsigelse.
I LB-2019-73823 la retten vekt på at arbeidsgiver ikke klarte å bevise de faktiske forholdene som ble påberopt som grunnlag for oppsigelsen. Dermed ble oppsigelsen kjent ugyldig.
💡 Lærdom: Arbeidsgiver har bevisbyrden for grunnlaget – uten dokumentasjon står saken svakt.
I HR-2022-175-U vurderte Høyesterett om oppsigelsen ble gitt før prøvetidens utløp. Retten la til grunn at prøvetiden gikk ut 19. april, og at oppsigelsen samme dag derfor var gyldig.
💡 Lærdom: Oppsigelsen må gis før prøvetidens utløp, men kan også gis på aller siste dag av prøvetiden. Ellers gjelder ordinære regler.
Rettssakene viser at:
📌 Les mer om: Oppfølging av ansatte i prøvetid: Slik gjør du det riktig
Lexolve hjelper deg å følge lovens krav i prøvetiden: