Stor interesse rundt forslaget om å lansere en regulatorisk sandkasse for juridiske tjenester

Oslo Legal Tech Meetup - en arena for å realisere ideer

Da Lexolves gründer Merete Nygaard inviterte til Oslo Legal Tech Meetup for første gang i 2017, gjorde hun det fordi hun hadde en sterk tro på at det var behov for en møteplass for å skape innovasjon i advokatbransjen. Hun ønsket et sted hvor mennesker kunne dele kunnskap og samarbeide på tvers av sine fagfelt.

Hvis vi ikke først prater om at noe skal eller bør skje, skjer det ingenting”, sier Nygaard, og fortsetter. “Denne møteplassen gir rom til å utveksle og lansere ideer - som i sin tur kan realiseres.”

Fra det aller første møtet i 2017, har Oslo Legal Tech Meetup vokst til et legal tech-fellesskap som rommer 2000 mennesker - og er dermed ett av verdens største legal tech communities.

Gjennom disse fem årene har møteplassen tatt for seg temaer som juridisk design, legaltech status og bruk av kunstig intelligens i advokatarbeid. Lexolve har også tatt initiativet til Oslo Legal Hackathon, som har blitt arrangert i to omganger for å finne nye løsninger på juridiske utfordringer. (Se en oppsummering her!).

Nå foreslår Merete Nygaard at det etableres en regulatorisk sandkasse innen det juridiske feltet i Norge, som kan gi innovative bedrifter tett oppfølging og veiledning i regelverket, samt dispensasjon fra eksisterende regler ved behov.

Arenaen for å prate om dette var selvsagt på Oslo Legal Tech Meetups 17ende treff, hvor over 80 deltakere fulgte diskusjonen i salen og via videolink. Forslaget fikk først gehør hos leder for kontroll- og konstitusjonskomiteén på Stortinget Peter C. Frølich, og ble deretter diskutert av deltakere som teknologiprofessor Tale Skjølsvik, jusprofessor Tobias Mahler og generalsekretær i Advokatforeningen Merete Smith.

En regulatorisk sandkasse tillater kontrollert uttesting av innovative teknologier som ikke fullt oppfyller eksisterende juridisk rammeverk

Begrepet “regulatorisk sandkasse” har i de siste fem årene blitt omfavnet av en rekke land. Du finner i dag en regulatorisk sandkasse i over 57 land på verdensbasis, primært innen fintech. Hovedformålet er å bruke teknologi for å møte behovet til en populasjon som i dag ikke har tilstrekkelig tilgang til det.

Begrepet brukes gjerne om en plattform hvor lovgiver tillater en kontrollert, men reell uttesting av ut innovative teknologier, produkter, tjenester eller tilnærminger som ikke fullt ut oppfyller eksisterende juridisk eller regulatorisk rammeverk.

En slik testarena har typisk et begrenset antall deltakere, en tidslinje for testing, og en vurdering av hvilken konsekvens testingen har for det eksisterende systemet/regelverket. Testing skjer under tilsyn fra en tilsynsmyndighet.

Den primære driveren for en regulatorisk sandkasse er realisasjonen av at de tradisjonelle reglene og regulatoriske prosessene ikke kan holde tritt med dagens behov. En sandkasse kan gi en agil lovgiver erfaringsgrunnlaget den trenger for å endre tradisjonelle regelverk til å støtte under samfunnsborgerens behov.

En sandkasse innen jussfeltet kan bidra til at flere som trenger det får tilgang til advokattjenester

Det er i dag ulike regler og uklarheter i forståelsen av dem som kan hindre en reell eksperimentering med teknologi, produkter og tjenester for få få til gode, innovative løsninger innen jusfeltet. Eksempler kan være eierskapsbegrensningen i advokatloven, regler om profesjonsansvar, taushetsplikt, arkivplikt og andre advokatetiske regler.

Dagens regelverk ekskluderer for eksempel alle andre enn advokater til å eie og drive advokatfirma. Det gjør det vanskelig å finansiere utprøving av nye forretningsmodeller og investere i forskning og utvikling som skal til. Dette gjelder ikke bare i Norge, reglene er ganske like i Europa og USA - hvor bare advokater skal eie advokatfirma.

Problemet det skaper - er at altfor få som trenger det har tilgang til advokattjenester. Jus er grunnmuren i vårt samfunn, det praktiske utslaget av politikk - og alle må ha adekvat tilgang til å forstå og bruke sine rettigheter og plikter.

“Juridisk sandkasse er en erfaringsbasert måte som lar oss utforske hva som kan fungere i praksis og ikke”, sier Merete Nygaard.

Som ett av verdens mest liberale demokrati, ligger Norge allerede langt fremme i å bruke teknologi til å løse samfunnsutfordringer. Se for eksempel på hvordan NAV og Skatteetaten har digitalisert og tilgjengeliggjort hjelp for sine brukere.

Manglende tilgang til å forstå og håndheve sine juridiske rettigheter er et samfunnsproblem Norge bør være i førersetet for å løse med blant annet teknologi. En regulatorisk sandkasse innen jussbransjen kan bidra til at dette skjer.

Vi har allerede sandkasser innen finans og personvern i Norge

Både Finanstilsynet,  Arkivverket og Datatilsynet har i dag sandkasser hvor de tilbyr tett oppfølging og veiledning av virksomheter som ønsker å innovere innenfor de respektive fagfelter.

Under Oslo Legal Tech Meetup presenterte Kari Laumann fra Datatilsynet sin juridiske sandkasse. “Vår regulatoriske sandkasse er et dialogbasert verktøy med eksterne organisasjoner og bedrifter, som gjør det mulig for oss i Datatilsynet å forstå GDPR i praksis. GDPR er jo et relativt nytt regelverk og det kan oppstå mange gråsoner, spesielt knyttet til selskapers bruk av kunstig intelligens.”

I Datatilsynets sandkasse deltar et bredt spenn av bedrifter og organisasjoner. Ved å delta er de ikke unntatt regelverket, men får tett oppfølging for å få hjelp til å utforske spesifikke problemer og hvordan de kan oppfylle eksisterende regelverk. “Gjennom sandkassen kan vi belyse gråsoner gjennom eksempler”, opplyser Laumann.

Finanstilsynet åpner derimot opp for å lempe på regelverket der det er hjemmel for det. Formålet med Finanstilsynets sandkasse å sørge for at innovative virksomheter får økt kunnskap om regelverket, øke Finanstilsynets forståelse av nye teknologiske løsninger i finansmarkedet, og å bidra til økt teknologisk innovasjon.

Felles for begge sandkassene er at for å delta, må bedriften tilby et produkt eller tjenesten som er nyttig for samfunnet eller verdifull for konsumenten, være innovative og få utbytte av å delta i sandkassen.

Disse erfaringene kan brukes i en juridisk sandkasse - men jussbransjen skiller seg fra finansbransjen på et viktig felt.

“En sandkasse innen jussfeltet på tilsvarende måte som hos Finanstilsynet og Datatilsynet, vil måtte innebære tett oppfølging fra tilsynet og veiledning i eksisterende regelverk. Men den må i tillegg åpne opp for dispensasjon fra regelverket om eierskap i advokatbransjen”, sier Merete.

De selskaper Datatilsynet og Finanstilsynet har tilsyn med, har ikke begrensninger i hvem som kan eie det, - slik advokatfirmaer har. Dette hindrer eller vanskeliggjør finansiering av selskaper som ønsker å skape innovative produkter som har advokater som del av løsningen.

En sandkasse gir anledning til å retenke hvordan juridiske tjenester leveres. Hvor vi i dag har produkter designet for å være tilpasset eksisterende regelverk - tror jeg en sandkasse vil gjøre at vi utvider tilnærmingsmåten til hvordan vi løser juridiske problemer på. Vi vil kunne se virkelige innovative løsninger som kombinerer bruk av advokater og teknologi på en helt ny måte.”