Hva er legal tech?

Hva er “legal tech” eller “jussteknologi”?

Hva er greia med legal tech? Hva betyr det egentlig? Og er det forskjell på bruken av begrepet i Norge og andre steder? Som et legal tech selskap er vi i Lexolve over middels opptatt av legal tech (eller jussteknologi om du vil). Her får du en oversikt over begrepet, hva det betyr og legal techs utvikling i Norge. I denne artikkelen bruker jeg det norske uttrykket “jussteknologi” synonymet med det engelske “legal tech”.

Legal tech var et ukjent begrep i Norge før 2017

Legal tech er kortformen for legal technology, og googlet du dette begrepet i 2016 fikk du ingen norske treff overhodet. Både legal tech og law tech var nemlig ukjente begrep i Norge frem til 2017, og det fantes verken et norsk begrep eller en norsk definisjon. I dag er historien en annen.

Karakteristisk nok er det et tolkningsspørsmål og mye uenighet rundt hvordan legal tech skal defineres, hvilken teknologi den omfatter, og om man også skal bruke law tech som begrep. Dette gjelder hvertfall om man bruker internett som kilde. Noe av uenigheten går også på hvilke av begrepene legal tech eller law tech man egentlig skal bruke og om hva.

Direkte oversatt betyr begrepet jussteknologi, men dette begrepet er ikke i bruk i Norge (enda).

Engelsk definisjon av legal tech og law tech

Den engelske definisjonen du fikk opp i 2016 og fortsatt får opp som første treff på Wikipedia, definerer legal tech ganske bredt. Legal technology eller legal tech er “bruken av teknologi og software til å levere juridiske tjenester og supportere den juridiske industrien”, og i følge èn definisjon så brukes det om teknologi advokatfirma bruker for å fasilitere deres arbeidsflyter og øke deres effektivitet.

Men om all teknologi som “supporterer den juridiske industrien” defineres som legal tech, vil også teknologi som Word, Outlook, Gmail, regnskaps- og fakturasystemer falle inn under kategorien “jussteknologi”. Dette er nok neppe hensikten til de som bruker begrepet legal tech å favne så bredt, i hvert fall ikke i Norge.

Globalt finner man likevel flere som tar til orde for at “back office” systemer brukt av jurister skal omfattes av definisjonen. Riktignok avgrenser disse ofte dette til teknologi som brukes eksklusivt av jurister vs. andre yrkesgrupper.

Tre tilnærminger til hvordan legal tech skal benyttes

En av dem som anvender en bred definisjon er professor Richard Susskind, som har jobbet med juridisk teknologi i over tretti år og skrevet en rekke bøker om temaet.

Han mener legal tech best referer til

“back-office teknologier, slik som regnskapssystem, og i mindre grad den nye teknologien som vil endre advokatindustrien, slik som kunstig intelligens, online domstoler mv.”.

Han argumenterer for at vi i stedet skal bruke law tech for å omfatte sistnevnte teknologi som benyttes av konsumenter.

Basert på en slik tilnærming, vil legal tech omfatte e-discovery verktøy, bruk av kunstig intelligens og maskinlæring for dokumentgjennomgang, eller for å lage produkter og tjenester advokater selger til sine klienter. Law tech beskriver teknologier brukt for å levere produkter rett til juridiske konsumenter, slik som juridiske chatbotter, online markedsplasser, digitale dokumenter osv.

Den andre tilnærmingen er at man bruker legal tech både for teknologi som benyttes av advokater og konsumenter. I denne definisjonen dekker begrepet både teknologi som understøtter advokatens arbeid, og konsumentens tilgang til juridisk ekspertise eller rettferdig rettergang.

En siste tilnærming er at man kun mener muliggjørende teknologier (det Susskind mente vi skulle kalle law tech). Hvis man sammenligner med tilsvarende begrepsbruk i andre industrier, slik som Agritech, Biotech, Edtech, Fintech, Foodtech osv. - er det som regel ikke meningen å vise til eksisterende teknologi som ofte brukes. Formålet med bruken er heller å segmentere på tjenester og forretningsmodeller muliggjort av teknologi, som innoverer i eksisterende industrier. Det er nok derfor mange som bruker legal tech på tilsvarende måte om teknologi brukt i jussindustrien.

Betyr forskjellig begrepsbruk egentlig noe?

Er forskjellen noe annet enn semantikk? I Norge tror jeg nok svaret er nei. Samtidig så ville en mer tydelig/omforent definisjon gjort at det ble enklere å segmentere og  telle data på samme måte, og gjøre det enklere å hente innsikter som forklarer hvordan jussindustrien utvikler seg.

I Norge brukes nok legal tech i bred forstand. Det brukes både om teknologi som brukes av jurister og advokater til å forbedre egen arbeidsflyt, og om muliggjørende teknologier som endre hvordan juridiske tjenester leveres og konsumeres. Law tech brukes i liten grad, og i den grad den brukes så gjøres det på en måte som overlapper med legal tech.

Selv foretrekker jeg å bruke legal tech. Det var dette begrepet som det var naturlig for meg og Lexolve å bruke da vi startet Oslo Legal Tech Meetup våren 2017.  Da vi arrangerte vårt første meetup i august 2017, var dette en av de aller første gangen - om ikke den første - gangen som legal tech ble brukt som begrep i Norge. Arrangementet fikk omtale i fagbladet Advokatbladet, og siden finner du mange eventer som benytter seg av legal tech i tittelen.

Fremveksten av legal tech i Norge og verden

Selv om begrepet legal tech ikke var i bruk i Norge før 2017, så betyr det ikke at vi ikke har drevet med legal tech før 2017.  Anvender vi den brede definisjonen av begrepet - den som omfatter teknologi brukt av både jurister og konsumenter av jusstjenester - så finner vi legal tech allerede tilbake i 1970 tallet da Jon Bing etablerte fagområdet “jus og edb” (senere senter for rettsinformatikk) i Norge.  Rettsinformatikk er riktignok et fagområde som ser på problemstillinger knyttet til bruk av teknologi i jussens verden -  men siden dette i essens er å vurdere problemstillinger knyttet til legal tech, så må vi vel si at legal tech oppsto allerede da.

Eksplosjonen i legal tech tjenester skjedde likevel ikke før langt ut på 2000 tallet. De første selskapene som definerte seg som legal tech selskap dukker først opp i 2010, skal vi tro Angels list, en plattform for startup-selskaper i USA. Der var 15 selskaper registrert som dette i 2010. I 2014 var dette tallet blitt til 400, og i dag er dette tallet mangedoblet.

Ser vi på investeringene i legal tech siden 2010, ser vi samme tendens. I 2019 blir det investert like mye i legal tech selskaper som hele perioden 2010-2017 tilsammen. I første halvdel av 2021 var det allerede investert like mye som i hele 2019 totalt.  At legal tech er i kraftig økning, er det ingen tvil om. Selv mener jeg at legal tech ligger rundt ti år bak fin tech, som betyr at den virkelige eksplosjonen starter rundt 2025…

Fremveksten av legal tech tjenester er muliggjort av ny teknologi

Så hvorfor starter “hypen” til legal tech så lenge etter vi ser de første sporene av legal tech? Svaret er nok tilsvarende for hele den digitale transformasjonen: Fremveksten av ny/forbedret teknologi og økt tilgang på datakraft.

Det er noen nøkkelområder som gjør fremtiden til jussbransjen digital, slik som maskinlæring, kunstig intelligens, smarte apper og smart generering av dokumenter, og kanskje blockchain. På sikt vil de kunne gjøre en stor del av det arbeidet advokater gjør i dag overflødig. Dette vil jeg behandle mer grundig i sen senere artikkel.