Arbeidsmiljøloven i Norge setter klare rammer for regulering av arbeidstid for å sikre arbeidstakernes helse og velferd. Å forstå disse reglene er essensielt for både arbeidsgivere og ansatte for å sikre at arbeidsforholdene er i tråd med loven. Denne artikkelen gir en oversikt over hva arbeidstid er, og hva arbeidsmiljøloven sier om regulering av arbeidstid.

Arbeidstid er en vesentlig del av de reguleringene som ligger til grunn for et arbeidsforhold. Som arbeidsgiver er det viktig at du kjenner dine forpliktelser og hva ansvaret som arbeidsgiver innebærer.

Les mer om: Arbeidsforhold: Arbeidsgiverguide for 2024

Hva er arbeidstid?

Arbeidstid defineres som den tiden en ansatt står til disposisjon for arbeidsgiveren. Dette inkluderer all tid fra arbeidet starter til det avsluttes, og omfatter både ordinære arbeidstimer og eventuell overtid. Arbeidstid inkluderer ikke pauser der ansatte ikke er til arbeidsgivers disposisjon.

Hva må jeg vite om arbeidsmiljølovens regulering av arbeidstid?

Arbeidsmiljøloven har detaljerte bestemmelser for å regulere arbeidstid, som sikrer balanse mellom arbeid og fritid og beskytter arbeidstakernes helse. Her er de viktigste aspektene:

Alminnelig arbeidstid

Alminnelig arbeidstid er "normalarbeidstiden" og den skal ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av syv dager. Begge disse grensene må overholdes. Disse grensene kan justeres i kollektivavtaler så lenge totalen ikke overstiger gjennomsnittet over en fastsatt periode.

Overtid

Arbeid utover alminnelig arbeidstid regnes som overtid. Overtid skal kun benyttes når det er et særlig og tidsavgrenset behov. Arbeidsmiljøloven setter en grense på 10 timer overtid per 7 dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker, og 200 timer i løpet av ett år. Arbeidsgivere kan inngå avtale om utvidelse av denne grensen til 300 timer årlig gjennom en avtale med arbeidstakers tillitsvalgte.

📖 Les mer om overtid: Overtid

Nattarbeid og skiftarbeid

Nattarbeid, definert som arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00, er underlagt strengere reguleringer for å beskytte arbeidstakeres helse.

Skiftarbeid og rotasjonsordninger skal tilrettelegges slik at de medfører minst mulig ulempe for de ansatte.

Pauser og hviletid

Arbeidsmiljøloven krever at arbeidstakere skal ha tilstrekkelige pauser, og en sammenhengende hvileperiode på minst 11 timer i løpet av 24 timer.

Unntak og spesielle ordninger

Visse yrker og industrier kan ha spesielle regler som avviker fra standard arbeidstidsbestemmelser på grunn av arbeidets art.

Hva må følge av arbeidsavtalen om arbeidstid?

Arbeidsavtalen må inneholde informasjon om lengde og plassering av den daglige og ukentlige arbeidstid. Dersom arbeidet skal utføres periodevis, skal arbeidsavtalen fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres. I tillegg skal ordninger for vaktendringer inntas. Dette for at arbeidstakere skal ha en viss forutberegnelighet og kunne planlegge arbeidsdagen.

Arbeidsavtalen må også si noe om lengde av pauser.

Regnes pause som arbeidstid?

Pauser skal regnes som arbeidstid dersom det ikke finnes tilfredsstillende pauserom eller arbeidstakeren ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen. I andre tilfeller skal pause ikke medregnes i beregningen av arbeidstid.

Er det lov å avtale fleksibel arbeidstid?

I dag er det mange virksomheter som opererer med en mer fleksibel arbeidstid, ofte omtalt som kjernetid. Det betyr at de har en normal arbeidstid som er utgangspunktet, men at arbeidstiden er fleksibel slik at den ansatte kan velge når innenfor det oppgitte tidsrommet vedkommende ønsker å arbeide.

Bruk av kjernetid innebærer at samtlige ansatte må være på jobb for eksempel mellom klokken ni og klokken tre, men de kan selv velge om de vil jobbe resten av timene på morgenen eller på ettermiddagen.

Ordninger som kjernetid er mye brukt i arbeidslivet i dag og gir fleksibilitet til ansatte i ulike livssituasjoner.

Hvordan sikre balansen mellom fritid og arbeid ved fastsettelse av arbeidstid?

Som arbeidsgiver er det viktig at du sørger for et trygt og sunt arbeidsmiljø for dine ansatte. Det innebærer å motivere de ansatte til å yte sitt beste, og samtidig påpeke viktigheten ved å ta ordentlige pauser og koble av etter arbeidstid.

For å kunne sette en arbeidstid som sikrer balansen mellom fritid og arbeid er det for det første viktig å følge lovens krav. Loven inneholder maksgrenser som ikke kan overskrides.

I tillegg er det en lovpålagt rettighet for arbeidstaker å få fleksibel arbeidstid, dersom det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Har du mulighet til å tilrettelegge arbeidstiden slik at den er tilpasset de ansattes behov og konkrete livssituasjon, vil du kunne få ansatte som er lojale og som blir værende i virksomheten. Det betyr ikke at de ansatte selv skal kunne velge når de ønsker å arbeide, men for eksempel kan fleksitid være en løsning som mange verdsetter. For å kunne finne en løsning som både passer virksomheten og den enkeltes behov, er det viktig å kjenne sine ansatte og ha en åpen dialog i forhold til hva som er viktig for de ansatte.

Regnes reisetid som arbeidstid?

Reisetid til og fra jobb vil som hovedregel ikke regnes som arbeidstid. Det samme gjelder hvor du skal møte opp til arbeidet på en annen plass enn det faste møtestedet. Reiser du som ledd i arbeidet vil imidlertid reisetiden kunne bli ansett som arbeidstid. Det er tre elementer som vurderes når det skal avgjøres om en reise anses som arbeidstid. 1) Utfører arbeidstaker arbeidsoppgaver eller plikter innenfor rammen av sitt arbeidsforhold? Står arbeidstaker til arbeidsgivers disposisjon? 3) Arbeider arbeidstaker? Kan du svare ja på disse spørsmålene, anses reisetiden som arbeidstid.

Må arbeidstid reguleres ved hjemmekontor?

Ett av godene ved å arbeide hjemmefra er ofte at arbeidstaker står mer fleksible til å bestemme når den ansatte ønsker å arbeide. Men det beror på hva som er regulert i arbeidsavtalen eller i avtale om hjemmekontor. Arbeider en ansatte på hjemmekontor som en fast ordning, skal det inngås avtale om hjemmekontor.

📖 Les mer om: Hjemmekontor: Slik oppfyller du kravene i 2024

Avtalen om hjemmekontor skal inneholde reguleringer om arbeidstid. Det skal stå noe om lengde og plassering av den daglige og ukentlige arbeidstid.

Dersom arbeidet skal utføres periodevis, skal arbeidsavtalen fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres.

Hva er vanlig arbeidstid i Norge?

I Norge er 37,5 timers arbeidsuke standard, noe som følger av de fleste individuelle arbeidsavtaler og tariffavtaler. Dette er kortere enn arbeidsmiljølovens reguleringer om maksimal arbeidstid i løpet av en uke.

Må arbeidsgiver ha oversikt over arbeidstiden?

Som arbeidsgiver er du forpliktet til å ha en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte. Det finnes egne programmer for timeføring som kan lette arbeidet med å ha oversikt, og timeregistrering finnes også i de fleste regnskapssystemer.