Overtid: Regler, grenser og rettigheter etter arbeidsmiljøloven (2026)

Hva regnes som overtid?

Overtid er arbeid som går utover grensene for alminnelig arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Etter loven er den alminnelige arbeidstiden maksimalt 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av 7 dager. Alt arbeid utover dette er overtid i lovens forstand.

Det er viktig å skille mellom lovens definisjon og det som ofte kalles overtid i dagligtale. Mange arbeidstakere har avtalt arbeidstid på 37,5 timer per uke. Arbeid mellom 37,5 og 40 timer er da merarbeid, ikke overtid etter loven. Merarbeid gir ikke automatisk rett til overtidstillegg, med mindre dette er avtalt i arbeidsavtalen eller tariffavtale.

For deltidsansatte som jobber utover avtalt stillingsprosent, men innenfor alminnelig arbeidstid, betegnes dette som merarbeid. En fersk tingrettsdom (2026) reiser spørsmål om deltidsansatte likevel kan ha krav på overtidstillegg for merarbeid. Se seksjonen under.

📌 Les alt om: Arbeidsgiverguiden for selskap ut HR-avdeling

Beregn overtidstillegget for dine ansatte

Legg inn timelønn og antall overtidstimer, og se hva du skal betale.

✓ Beregner tillegg på 40%, 50% og 100%

✓ Inkluderer merarbeid vs. overtid

✓ Gratis og uten registrering

Beregn overtid

Når kan du som arbeidsgiver pålegge overtid?

Arbeidsgiver kan bare pålegge overtid når det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 (1). Dette betyr at overtid ikke kan brukes som en fast ordning.

Typiske situasjoner der overtid er tillatt er uforutsette hendelser, sesongtopper, viktige frister og akutt sykefravær som ikke kan dekkes på annen måte.

Arbeidsgiver skal så langt det er mulig drøfte nødvendigheten av overtidsarbeidet med tillitsvalgte på forhånd, jf. § 10-6 (3). Denne drøftingen skal dokumenteres skriftlig gjennom et bemanningsbevis som viser at behovet er vurdert og at det ikke finnes andre løsninger.

Bruk Lexolves bemanningsbevis-generator for å dokumentere drøftingen riktig.

Kan arbeidstaker nekte overtid?

Ja, i visse tilfeller. Arbeidstaker har rett til fritak fra overtid når vedkommende av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det.

Eksempler på vektige sosiale grunner kan være omsorg for små barn, syke familiemedlemmer eller andre tungtveiende personlige forhold.

Arbeidsgiver skal også frita arbeidstaker som ber om det dersom arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre.

Hvor mye overtid er tillatt?

Arbeidsmiljøloven setter klare grenser for hvor mye overtid som kan pålegges. Grensene gjelder per arbeidstaker og kan ikke fravikes til ugunst for den ansatte.

Lovens grenser (uten avtale med tillitsvalgte)

Per 24 timer: Samlet arbeidstid kan ikke overstige 13 timer totalt.

Per 7 dager: Maks 10 timer overtid, maks 48 timer samlet arbeidstid.

Per 4 uker: Maks 25 timer overtid.

Per 52 uker: Maks 200 timer overtid.

Utvidede grenser (med avtale med tillitsvalgte i tariffbundet virksomhet)

Virksomheter som er bundet av tariffavtale kan inngå avtale med tillitsvalgte om utvidede grenser for overtid:

Per 7 dager: Maks 20 timer overtid med lokal avtale, maks 25 timer med Arbeidstilsynets samtykke.

Per 4 uker: Maks 50 timer overtid med lokal avtale.

Per 52 uker: Maks 300 timer overtid med lokal avtale.

Selv med utvidede grenser kan den samlede arbeidstiden aldri overstige 13 timer i løpet av 24 timer eller 48 timer i gjennomsnitt per uke over en 8-ukersperiode.

Overtidsbetaling: Tillegget på 40%

For alt overtidsarbeid skal arbeidstaker ha et tillegg på minst 40% av avtalt timelønn, jf. arbeidsmiljøloven § 10-6 (11). Dette er et minimumskrav som ikke kan fravikes, selv om arbeidstaker samtykker.

Slik beregner du overtidstillegget

Overtidstillegget beregnes av den avtalte timelønnen.

Hvis en ansatt har en månedslønn på 50 000 kroner og arbeider 37,5 timer per uke, er timelønnen cirka 308 kroner (50 000 / 162,5 timer). Overtidstillegget er da minst 123 kroner per time (308 x 0,40), slik at total timelønn for overtid blir minst 431 kroner.

Mange tariffavtaler og bedriftsinterne ordninger opererer med høyere tillegg, gjerne 50% eller 100% for arbeid på kveld, natt, helg og helligdager. Sjekk hva som gjelder i din virksomhet.

Avspasering av overtid: Hva er lov?

Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at overtidstimene helt eller delvis tas ut som fritid (avspasering). Men det er én viktig begrensning: overtidstillegget på 40% skal alltid utbetales i penger. Det er kun selve timene som kan avspaseres, ikke tillegget.

Eksempel: En ansatt jobber 5 timer overtid. Ved avspasering får den ansatte 5 timer fri på et avtalt tidspunkt, pluss utbetalt overtidstillegget for 5 timer (5 x timelønn x 40%).

Avspasering må avtales skriftlig mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Arbeidsgiver kan ikke ensidig bestemme at overtid skal avspaseres, og arbeidstaker kan heller ikke kreve det uten avtale.

Overtid for særlig uavhengige og ledende stillinger

Arbeidsmiljølovens regler om overtid gjelder ikke for arbeidstakere i ledende stilling eller arbeidstakere med særlig uavhengig stilling, jf. § 10-12. Disse arbeidstakerne har i utgangspunktet ikke rett på overtidstillegg og er ikke omfattet av grensene for overtid.

Men også disse arbeidstakerne skal ha en arbeidstid som ikke er helseskadelig. Og det er viktig å merke seg at unntaket tolkes strengt. At en stilling har tittelen "leder" eller "senior" er ikke tilstrekkelig. Det avgjørende er om arbeidstakeren i praksis har en selvstendig stilling med reell mulighet til å styre sin egen arbeidstid.

For arbeidsgiver er det viktig å vurdere nøye om vilkårene for unntak faktisk er oppfylt. Feil klassifisering kan føre til krav om etterbetaling av overtid for lang tid tilbake.

📖 Les mer om: Særlig uavhengig stilling: Slik bruker du klausulen rett

Registrering og dokumentasjon av overtid

Arbeidsgiver er pliktig til å føre oversikt over arbeidstiden til hver enkelt arbeidstaker, inkludert overtid, jf. arbeidsmiljøloven § 10-7. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og tillitsvalgte.

God dokumentasjon av overtid er viktig av flere grunner: den sikrer at grensene overholdes, den dokumenterer grunnlaget for overtidsbetaling, og den beskytter virksomheten dersom det oppstår tvister. I tillegg til tidsregistrering bør arbeidsgiver dokumentere selve drøftingen med tillitsvalgte gjennom et bemanningsbevis. Lag bemanningsbevis gratis med Lexolve. Mange virksomheter bruker digitale tidsregistreringssystemer som automatisk flagger når overtidsgrensene nærmer seg.

Konsekvenser ved brudd på overtidsreglene

Brudd på overtidsbestemmelsene kan få alvorlige konsekvenser for arbeidsgiver. Arbeidstilsynet kan gi pålegg og tvangsmulkt, og i alvorlige tilfeller kan det medføre straffeansvar. I tillegg kan arbeidstaker ha krav på erstatning for helseskade som følge av ulovlig overtid.

For virksomheten er det derfor vesentlig å ha gode rutiner for overtidsstyring. Sørg for at ledere kjenner grensene, at overtid alltid dokumenteres, og at det finnes systemer som varsler når grensene nærmer seg.

Lexolve hjelper deg med å holde orden i ansettelse og arbeidsforhold

Utforsk hvorfor 5000+ selskaper allerede bruker Lexolve som sin digitale juridiske avdeling. Lag, inngå og signer avtaler uten kostnad i en gratis prøveperiode.

Prøv gratis