Arbeidstid i 2026: Regler, grenser og unntak etter arbeidsmiljøloven

Hva sier arbeidsmiljøloven om arbeidstid?

Arbeidsmiljøloven i Norge setter klare rammer for regulering av arbeidstid for å sikre arbeidstakernes helse og velferd. Reglene finnes i arbeidsmiljøloven kapittel 10.

📖 Les mer om: Arbeidsforhold: Komplett arbeidsgiverguide

Hva er arbeidstid?

Arbeidstid defineres som den tiden en ansatt står til disposisjon for arbeidsgiveren. Dette inkluderer all tid fra arbeidet starter til det avsluttes, og omfatter både ordinære arbeidstimer og eventuell overtid. Arbeidstid inkluderer ikke pauser der ansatte ikke er til arbeidsgivers disposisjon.

Se betalt lunsj – når lunsjen regnes som arbeidstid.

Hva må følge av arbeidsavtalen om arbeidstid?

Arbeidsavtalen må inneholde informasjon om lengde og plassering av den daglige og ukentlige arbeidstid. Dersom arbeidet skal utføres periodevis, skal arbeidsavtalen fastsette eller gi grunnlag for å beregne når arbeidet skal utføres. I tillegg skal ordninger for vaktendringer inntas. Dette for at arbeidstakere skal ha en viss forutberegnelighet og kunne planlegge arbeidsdagen.

Arbeidsavtalen må også si noe om lengde av pauser.

📌 Les mer om: Arbeidsavtalen: Slik oppfyller du alle lovkrav

Begrunnelse for flytting: Arbeidsgivere som søker på «arbeidstid» trenger raskt å vite hva som skal stå i kontrakten. Det er den mest praktiske handlingen de kan gjøre. Tidlig plassering reduserer bounce.

Hva må jeg vite om arbeidsmiljølovens regulering av arbeidstid?

Arbeidsmiljøloven har detaljerte bestemmelser for å regulere arbeidstid, som sikrer balanse mellom arbeid og fritid og beskytter arbeidstakernes helse. Her er de viktigste aspektene:

Alminnelig arbeidstid

Alminnelig arbeidstid er «normalarbeidstiden» og den skal ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av syv dager. Begge disse grensene må overholdes. For arbeidstakere med skift-, turnus- eller nattarbeid gjelder lavere grenser på henholdsvis 38 og 36 timer per uke (§ 10-4 fjerde ledd).

Overtid

Arbeid utover alminnelig arbeidstid regnes som overtid. Overtid skal kun benyttes når det er et særlig og tidsavgrenset behov. Arbeidsmiljøloven setter en grense på 10 timer overtid per 7 dager, 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker, og 200 timer i løpet av ett år. Arbeidsgivere kan inngå avtale om utvidelse av denne grensen til 300 timer årlig gjennom en avtale med arbeidstakers tillitsvalgte.

📖 Les mer: Overtid

📖 Les mer om: Arbeidsavtalen: Slik oppfyller du alle lovkrav

Nattarbeid og skiftarbeid

Nattarbeid, definert som arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00, er underlagt strengere reguleringer for å beskytte arbeidstakeres helse.

Pauser og hviletid

Arbeidsmiljøloven krever at arbeidstakere skal ha tilstrekkelige pauser, og en sammenhengende hvileperiode på minst 11 timer i løpet av 24 timer.

Unntak og spesielle ordninger

Visse yrker og industrier kan ha spesielle regler som avviker fra standard arbeidstidsbestemmelser på grunn av arbeidets art.

Arbeidsavtalen: Slik oppfyller du alle lovkrav

Gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Gjennomsnittsberegning innebærer at arbeidstakeren jobber mer i noen perioder og mindre i andre, så lenge gjennomsnittet over en avtalt periode holder seg innenfor lovens grenser. Ordningen er regulert i arbeidsmiljøloven § 10-5 og finnes i tre nivåer:

Individuell avtale (§ 10-5 første ledd) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale at arbeidstiden kan være inntil 10 timer per dag og 48 timer per uke, forutsatt at gjennomsnittet ikke overstiger 40 timer per uke over en periode på maksimalt 8 uker. Samlet arbeidstid inkludert overtid kan ikke overstige 50 timer per uke i snitt.

Tariffavtale med tillitsvalgte (§ 10-5 andre ledd) I virksomheter bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og tillitsvalgte avtale en utvidet ramme: inntil 12,5 timer per dag og 48 timer per uke i snitt over 8 uker. Dette gir større fleksibilitet, men krever at fagforeningen har innstillingsrett.

Samtykke fra Arbeidstilsynet (§ 10-5 tredje ledd) I særlige tilfeller kan Arbeidstilsynet gi samtykke til arbeidstid inntil 13 timer per dag og 48 timer per uke. Dette brukes typisk for arbeid av særegen art, for eksempel i helsevesenet eller ved sesongarbeid.

Uansett avtalenivå kan ikke arbeidstiden overstige 48 timer per uke i gjennomsnitt over perioden. Gjennomsnittsberegning er særlig aktuelt for virksomheter med sesongvariasjoner, prosjektbasert arbeid eller turnusordninger.

📖 Les mer om: Overtid: Regler, grenser og rettigheter

Regnes pause som arbeidstid?

Pauser skal regnes som arbeidstid dersom det ikke finnes tilfredsstillende pauserom eller arbeidstakeren ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen. I andre tilfeller skal pause ikke medregnes i beregningen av arbeidstid.

Er det lov å avtale fleksibel arbeidstid?

I dag er det mange virksomheter som opererer med en mer fleksibel arbeidstid, ofte omtalt som kjernetid. Det betyr at de har en normal arbeidstid som er utgangspunktet, men at arbeidstiden er fleksibel slik at den ansatte kan velge når innenfor det oppgitte tidsrommet vedkommende ønsker å arbeide.

Bruk av kjernetid innebærer at samtlige ansatte må være på jobb for eksempel mellom klokken ni og klokken tre, men de kan selv velge om de vil jobbe resten av timene på morgenen eller på ettermiddagen.

Hvordan sikre balansen mellom fritid og arbeid ved fastsettelse av arbeidstid?

Som arbeidsgiver er det viktig at du sørger for et trygt og sunt arbeidsmiljø for dine ansatte. Det innebærer å motivere de ansatte til å yte sitt beste, og samtidig påpeke viktigheten ved å ta ordentlige pauser og koble av etter arbeidstid.

For å kunne sette en arbeidstid som sikrer balansen mellom fritid og arbeid er det for det første viktig å følge lovens krav. Loven inneholder maksgrenser som ikke kan overskrides.

I tillegg er det en lovpålagt rettighet for arbeidstaker å få fleksibel arbeidstid, dersom det kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Har du mulighet til å tilrettelegge arbeidstiden slik at den er tilpasset de ansattes behov og konkrete livssituasjon, vil du kunne få ansatte som er lojale og som blir værende i virksomheten. Det betyr ikke at de ansatte selv skal kunne velge når de ønsker å arbeide, men for eksempel kan fleksitid være en løsning som mange verdsetter. For å kunne finne en løsning som både passer virksomheten og den enkeltes behov, er det viktig å kjenne sine ansatte og ha en åpen dialog i forhold til hva som er viktig for de ansatte.

Regnes reisetid som arbeidstid?

Reisetid til og fra jobb vil som hovedregel ikke regnes som arbeidstid. Det samme gjelder hvor du skal møte opp til arbeidet på en annen plass enn det faste møtestedet. Reiser du som ledd i arbeidet vil imidlertid reisetiden kunne bli ansett som arbeidstid.

Det er tre elementer som vurderes når det skal avgjøres om en reise anses som arbeidstid:
1) Utfører arbeidstaker arbeidsoppgaver eller plikter innenfor rammen av sitt arbeidsforhold?
2) Står arbeidstaker til arbeidsgivers disposisjon?
3) Arbeider arbeidstaker? Kan du svare ja på disse spørsmålene, anses reisetiden som arbeidstid.

Må arbeidstid reguleres ved hjemmekontor?

Ett av godene ved å arbeide hjemmefra er ofte at arbeidstaker står mer fleksibelt til å bestemme når den ansatte ønsker å arbeide. Men det beror på hva som er regulert i arbeidsavtalen eller i avtale om hjemmekontor. Arbeider en ansatte på hjemmekontor som en fast ordning, skal det inngås avtale om hjemmekontor.

📖 Les mer om: Hjemmekontor: Slik oppfyller du kravene

Avtalen om hjemmekontor skal inneholde reguleringer om arbeidstid. Det skal stå noe om lengde og plassering av den daglige og ukentlige arbeidstid.

Hva er vanlig arbeidstid i Norge?

I Norge er 37,5 timers arbeidsuke standard, noe som følger av de fleste individuelle arbeidsavtaler og tariffavtaler. Dette er kortere enn arbeidsmiljølovens reguleringer om maksimal arbeidstid i løpet av en uke.

Må arbeidsgiver ha oversikt over arbeidstiden?

Som arbeidsgiver er du forpliktet til å ha en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte. Det finnes egne programmer for timeføring som kan lette arbeidet med å ha oversikt, og timeregistrering finnes også i de fleste regnskapssystemer.

Nye regler som påvirker arbeidstid (2024–2026)

Selve arbeidstidsreglene i § 10-4 er ikke endret de siste årene, men flere lovendringer påvirker hvordan reglene brukes i praksis.

Fra 1. januar 2024: Presisering av arbeidstakerbegrepet

Arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven § 1-8 ble presisert med nye momenter for å avgrense mot selvstendige oppdragstakere. Endringen innebærer at flere som tidligere ble behandlet som oppdragstakere, nå kan regnes som arbeidstakere med fulle rettigheter etter arbeidstidskapittelet – inkludert grenser for arbeidstid, rett til overtidsbetaling og krav på hviletid. Samtidig kom nye regler om arbeidsgiveransvar i konsern.

📖 Les mer om: Oppdragsavtale: Grensen mellom oppdragstaker og arbeidstaker

Fra 1. januar 2026: Tydeligere krav til psykososialt arbeidsmiljø

Kravene til psykososialt arbeidsmiljø i § 4-3 ble tydeliggjort ved lov 20. juni 2025 nr. 37. Endringen presiserer at kravet om fullt forsvarlig arbeidsmiljø uttrykkelig gjelder også det psykososiale. For arbeidstid betyr dette at arbeidsbelastning og arbeidstidspress skal vurderes som en del av det psykososiale arbeidsmiljøet når arbeidsgiver vurderer om arbeidstidsordningen er forsvarlig etter § 10-2. Ny forskrift FOR-2025-12-16-2615 utfyller bestemmelsen.

📖 Les mer om: Psykososialt arbeidsmiljø og arbeidsmiljøloven § 4-3

Fra 1. januar 2026: Hevet aldersgrense og utvidet virkeområde

Bedriftsinterne aldersgrenser ble hevet fra 70 til 72 år for statstilsatte og medlemmer i Statens pensjonskasse. I tillegg ble arbeidsmiljølovens virkeområde utvidet til å omfatte fornybar energiproduksjon til havs (lov 20. juni 2025 nr. 45), slik at arbeidstidsreglene nå gjelder også for ansatte på havvindinstallasjoner.

Hvilke lovkrav gjelder for ditt selskap?

Sjekk hvilke lovkrav som gjelder for ditt selskap basert på størrelse, omsetning og bransje – gratis på 15 sekunder.

✓ Basert på data fra Brønnøysundregistrene

✓ Dekker arbeidsmiljø, HMS, selskapsstyring, GDPR og mer

✓ Gratis, ingen registrering

Kjør selskapssjekk gratis →

Lexolve hjelper deg med å holde orden i ansettelse og arbeidsforhold

Utforsk hvorfor 5000+ selskaper allerede bruker Lexolve som sin digitale juridiske avdeling. Lag, inngå og signer avtaler uten kostnad i en gratis prøveperiode.

Prøv gratis