Vår NDA (Non-Disclosure Agreement) er laget av kommersiell advokat med 30 års erfaring. Du lager og signerer den gratis i Lexolve, uten forpliktelser.
Anbefalt: Les juristens 9 råd om hvordan du best bruker NDA ⬇️
Lag, inngå og signer avtaler gratis i prøveperioden.
Tidsbruk: ca. 5 minutter
Norsk og Engelsk
Rediger som fritekst
E-signering
Når du skal dele forretningshemmeligheter. Selv om den eneste sikre måten å beskytte informasjon på, er å ikke dele den, hemmer det jo kommersiell utvikling.
En NDA er laget nettopp for å tillate at selskaper kan dele informasjon før en avtale er inngått.
Formålet er å hindre den andre parten fra å bruke informasjonen til annet enn det som diskuteres. Det er vanligvis den første avtalen partene inngår som ledd i et samarbeid. NDAen kan vare lenger enn selve forretningsforholdet, eller erstattes av en konfidensialitetsklausul i etterfølgende avtale.
Nei. Selv om NDAs ofte nevnes i sosiale medier og populærkultur i sammenheng med kjendiser og offentlige personer, var deres opprinnelige formål å beskytte forretningshemmeligheter.
NDA er trolig den mest brukte juridiske avtalen, selv om det kan være vanskelig å si sikkert, siden selve eksistensen av en NDA ofte er beskyttet informasjon!
Nei. En NDA ikke hindre rapportering av lovbrudd, varsling eller å gi informasjon i forbindelse med etterforskninger.
Nei. En NDA vil vanligvis definere hva som regnes som konfidensiell informasjon, inkludert eksempler, og om informasjonen må merkes eller uttales som konfidensiell.
Det er vanlig å unnta informasjon som allerede er offentlig tilgjengelig (uten at det skjer brudd på en NDA eller annen avtale) eller som må avsløres etter loven.
NDA har først og fremst avskrekkende virkning, fordi det ofte er ganske så dyrt å håndheve en NDA, spesielt om den andre parten er i et annet land.
Men om det først skjer - så er det første du må gjøre er å si fra om bruddet, og påpeke konsekvensene av brudd slik dere har avtalt dette. Om dere ikke kommer til en form for enighet, så må du vurdere om du vil ta saken videre ut i fra en vurdering av kost vs. nytte. Det er sjelden at en tvist om NDA når norske domstoler.
Selv om det kan være vanskelig å håndheve NDAen, vil eksistensen av en NDA ofte i seg selv være nok til å unngå tvister. Har noen først forpliktet seg og signert på en avtale, hever det terskelen betraktelig for å bryte den. Også er NDA med på å bevisstgjøre alle på hva som er hemmelig og hva som er delt i de ulike fasene i forretningsforholdet.
Nei. Du kan bruke en ensidig NDA hvor det kun er du (den "avslørende part") som har konfidensiell informasjon som du vil beskytte. Som arbeidsgiver, oppdragsgiver eller hvor du deler informasjon om produktet ditt til en mulig samarbeidsgiver, eller en investor. Da er det kun den andre parten (den "mottakende part") som forplikter seg til å holde informasjonen hemmelig.
Om det er et gjensidig samarbeid, hvor også du kan få tilgang på konfidensiell informasjon, så er det vanlig med en såkalt flersidig (ofte kalt gjensidig) NDA. Ofte er det vanlig å inngå dette selv om det kun er den ene som faktisk kommer til å dele hemmeligheter, fordi det rett og slett oppleves tryggere at det er en gjensidig forpliktelse.
Den kan vare evig. Ofte er det vanlig å regulere at avtalen i seg selv opphører, men at konfidensialitetsplikten består.
whi
Innhold
En fortrolighetsavtale (NDA) er en avtale om hemmelighold av konfidensiell informasjon som benyttes mellom selskap og/eller personer ved deling av informasjon.
📖 Les mer om: Kontrakter, avtaler og prosesser i Lexolve
Lexolve er en moderne juridisk avdeling hvor du som bygger selskap sparer tid og penger på å håndtere avtaler, styrearbeid og personell i samme plattform.
En NDA ("non-disclosure agreement") reduserer risikoen for at konfidensiell informasjon spres og gjør det lettere å forfølge misbruk i etterkant. Du trenger en NDA (også kalt fortrolighetsavtale eller konfidensialitetsavtale) når du ønsker å dele informasjon til mulige investorer, samarbeidspartnere eller kunder og vil hindre at de sprer eller misbruker den.
Deler avtaleparten også informasjon med deg, kan dere inngå en gjensidig NDA hvor dere har samme plikter til hemmelighold (gjensidig NDA). Er det kun ditt selskap som skal dele informasjon, kan den andre parten skrive under på en taushetserklæring (ensidig NDA/ unilateral non-disclosure argreement).
Informasjon som har eller kan få kommersiell verdi for virksomheten og som ikke er allment kjent, bør være omfattet av taushetsplikten i NDAen. Det viktigste du gjør i en NDA er å avklare og spesifisere hvilken type informasjon som skal deles og holdes hemmelig innledningsvis i NDAen.
Det nest viktigste du gjør i en NDA er å definere formålet informasjonen skal brukes til. Det bør være enkelt for begge parter å skjønne akkurat hva informasjonen skal brukes til for å sette klare rammer for hva en avtalepart kan gjøre med informasjonen.
Det tredje viktigste du gjøre i en NDA er å regulere hva som skjer om plikten til hemmelighold brytes, hvor lenge informasjonen skal holdes hemmelig, hvem informasjonen kan deles med internt i en organisasjon og når NDAen ikke lenger skal gjelde.
Er det du som skal dele informasjon kan det være fordel at “all” informasjon som deles mellom partene skal holdes hemmelig. Skal du motta informasjon er det din fordel at den merkes “konfidensiell”. Mellomtingen som ofte brukes er at informasjonen i en NDA defineres som “informasjon mottakeren bør skjønne at den som deler informasjonen har interesse av å holde hemmelig”.
Dersom du skal dele informasjon om en oppfinnelse det kan være mulig å søke patent på, må du alltid inngå NDA. En NDA sikrer at du fortsatt oppfyller kravene til at oppfinnelsen er ny og ikke offentliggjort før søknaden. Det er også lurt å markere all informasjon relatert til oppfinnelsen som “konfidensiell”.
Når du har delt informasjon som ikke har resultert i noe samarbeid, kunde eller partnerskap, er det to ting som er smart å gjøre for å hindre at informasjonen brukes etterpå: 1. Oppsummere hvilken informasjon som er delt og du mener faller inn under NDAen, og del oppsummeringen med motparten. 2. Be om at mottatt informasjon ødelegges.
Begge delene er skjerpende for den du har delt informasjon med, og er med på å hindre både bevisst og ubevisst misbruk. Lager du NDA i Lexolve får du et smart avtalearkiv hvor du kan sette påminnelser om å følge opp NDAen inkludert.
Særlig gründere kan være sårbare i møte med etablerte selskaper når de skal dele informasjon for å utforske et kundeforhold, partnerskap eller investering. En NDA vil ikke alltid være nok for å hindre misbruk av hemmelig informasjon, og ofte vil heller ikke selskapet signere en NDA før første møte. Løsningen er å ikke dele detaljer før rammene for et potensielt samarbeid er avklart, og helst ikke før selskapet har bekreftet at de ikke jobber eller vil jobbe på samme konsept i nær fremtid.
Selv om du ikke har inngått NDA, men deler informasjon som ikke er kjent, har kommersielle informasjon og truffet "rimelige tiltak" for å holde den hemmelig kan du ha beskyttelse etter lov om forretningshemmeligheter. Rimelige tiltak kan være å markere informasjonen som konfidensiell, understreke at den er hemmelig i e-post. Opplyser du om dette muntlig kan du sende en påminnelse om hemmelighold på e-post. Dette er en god vane uansett om du har inngått NDA eller ikke!
I Lexolves maler finner du et forslag til hvordan dere bør definere konfidensiell informasjon, og alt annet du må ta stilling til i en NDA. Våre jurister har gjennom åresvis med erfaring kommet frem til det de synes gir den beste beskyttelsen for selskaper som skal dele hemmelig informasjon.
Du lager og inngår NDA gratis i Lexolve som del av en uforpliktende prøveperiode.