IPR: Slik beskytter du bedriftens immaterielle rettigheter

IPR: Slik beskytter du bedriftens immaterielle rettigheter i 2024

IPR er ofte en sentral del av verdiene i et selskap. Lær deg hvordan du beskytter dem, med gratis maler og veiledere i Lexolve - en moderne juridisk avdeling. Vi viser deg hvordan du beskytter dine ideer, og hvordan det kan utgjøre en stor økonomisk forskjell for din virksomhet.

Merete Nygaard
Merete Nygaard

Gründer og daglig leder

15+års erfaring med juss som forretningsadvokat og gründer.

Sist oppdatert 14. juni 2024

Om Lexolve

Lexolve er en moderne juridisk avdeling hvor du som bygger selskap sparer tid og penger på å håndtere avtaler, styrearbeid og personell i samme plattform.

Om Lexolve

Lexolve er en moderne juridisk avdeling hvor du som bygger selskap sparer tid og penger på å håndtere avtaler, styrearbeid og personell i samme plattform.

Slik fungerer Lexolve

1. Start dokument eller prosess

2. Følg veileder og tilpass dokument

3. Signer digitalt og sett påminnelser

4. Ha alt lagret på ett sted

Kvinne lager robot

Innhold

  • Hva er ipr eller immaterielle verdier?
  • Hvordan sikrer du og beskytter ipr i bedriften?
  • Hvilke ulike immaterielle rettigheter finnes og hvordan oppnår du beskyttelse?
  • Hvordan beskytter vi IPR i et produkt som skal lanseres på markedet?
  • Hvordan legger vi en god IPR strategi for å beskytte en oppfinnelse?
  • Hvordan legger vi en god IPR strategi for å beskytte et kjennetegn?
  • Hvordan unngår du å misbruke andres immaterieller rettigheter?
  • Hvordan tilpasser du deg så du ikke bryter andres IPR?
  • Hvordan beskytter jeg bedriftens IPR i møte med store selskaper?

Om Lexolve: En moderne juridisk avdeling

Lexolve er en moderne juridisk avdeling hvor du som bygger selskap sparer tid og penger på å håndtere avtaler, styrearbeid og personell i samme plattform.

Hva er ipr eller immaterielle verdier?

Immateriell eiendom og verdier (intellectual property) er ikke-fysiske eiendeler som har en økonomisk verdi for virksomheten, og kan være kunder, merkenavn, design, symboler, bilder, åndsverk, logoer, oppfinnelser, teknisk ekspertise og forretningshemmeligheter.

Immaterielle rettigheter (ipr eller “intellectual property rights) er de juridiske rettighetene selskap eller personer har til den immaterielle verdien eller eiendommen. Opphavsrett, varemerkerett, patentrett og designrett er de viktigste immaterielle rettighetene.

Du kan også skille mellom

industrielle immaterielle rettigheter, som omfatter patenter, varemerker og industridesign, mens opphavsretten beskytter litterære og kunsteriske verk som bøker, musikk, malerier, skulpturer, filmer, dataprogrammer og arkitektur.

Hvordan sikrer du og beskytter ipr i bedriften?

Du beskytter immaterielle rettigheter enten ved hemmelighold, registrering, avtaleregulering eller håndhevelse.

Hvilke ulike immaterielle rettigheter finnes og hvordan oppnår du beskyttelse?

Et kjennetegn - navn, logo, varemerke, foretaksnavn og domene - kan beskyttes som varemerke, eller som foretaksnavn. Denne IPRen beskyttes ved registrering som varemerke, eller ved innarbeidelse. Vernet for kjennetegn kan som utgangspunkt gjelde i en ubegrenset periode.

En oppfinnelse - en praktisk løsning på et teknisk problem - kan beskyttes som patent. Blir patentet meddelt, vil den som eier patentet ha enrett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt. En oppfinnelse får vern fra tidspunktet patentet er søkt registrert, og vil gjelde for et begrenset tidsrom. Oppfinnelser kan også beskyttes ved hemmelighold.

📖 Les mer om: NDA: Lag en fortrolighetsavtale enkelt og effektivt

Utseende til et produkt eller del av produkt kan beskyttes som design, som gir enerett til kommersiell utnyttelse for innehaveren. Enerett kan beskyttes for maksimalt 25 år av gangen. Et design kan også ha beskyttelse som åndsverk, slik som Tripp-trapp-stolen.

Arkitekt som tegnerEt åndsverk er beskyttet frem til 70 år etter opphavsmannens død.

Et litterært, vitenskapelig og kunstneriske verk vil ha beskyttelse etter opphavsretten om de er åndsverk. Et åndsverk oppnår beskyttelse i det det skapes, og er beskyttet om det har en viss verkshøyde. Et åndsverk er beskyttet frem til 70 år etter opphavsmannens død.

📖 Les mer om: Opphavsrett: Når får du beskyttelse for det du skaper?

Konkurransesensitiv informasjon som bedriftshemmeligheter og knowhow beskyttes først og fremst med hemmelighold og avtaleforpliktelser, men også av lov om forretningshemmeligheter. Det kan være tekniske løsninger, produksprosesser, oppskrifter, kundelister og strategier.

📖 Les mer om: Forretningshemmeligheter: Slik beskytter du dem med enkle grep

Hvordan beskytter vi IPR i et produkt som skal lanseres på markedet?

En systematisk vurdering av selskapets handlefrihet før lansering av nye produkter vil minimere risikoen for krenkelse av andres rettigheter. I noen tilfeller vil betaling av lisensavgift eller kun små endringer i teknikken, produktet eller designet kunne være tilstrekkelig for å unngå et katastrofalt resultat i en kritisk fase. Det er ofte en god IPR strategi for bedriften.

Hvordan legger vi en god IPR strategi for å beskytte en oppfinnelse?

Når du skal lansere et nytt produkt eller tjeneste, og hvis undersøkelsene indikerer at det ikke er noen patenter som blokkerer tilgangen til markedet, og at teknologien sannsynligvis møter patenteringsvilkårene, har selskapet flere valg:

Selskapet kan forsøke å patentbeskytte teknologien og derved sørge for større handlefrihet.

Selskapet kan også beholde teknikken som forretningshemmelighet.

Et tredje alternativ er å velge en såkalt defensiv publiseringsstrategi, hvor teknologien publiseres eller avsløres for å hindre at andre tar patent på den. Velges hemmelighold som strategi, bør selskapet bruke en “Non disclosure agreement” (NDA) hver gang andre selskap eller personer får innblikk i teknikken.

Hvordan legger vi en god IPR strategi for å beskytte et kjennetegn?

Produktets kjennetegn eller merkenavn, samt evt. nyskapende design kan og bør registreres i det enkelte land det skal lanseres i. Det er også mulig å få registrering i EU som helhet. Lansering og markedsføring av produktet kan i seg selv gi et visst vern mot kopiering fra andre, - i hvert fall i Norge.

Et “cease and desist” brev kan benyttes om selskapet oppdager at noen utnytter deres rettigheter og vil fremme krav om at bruken stanses.

📖 Les mer om: Cease and desist: Slik stopper du ulovlig bruk av dine rettigheter

Hvordan unngår du å misbruke andres immaterieller rettigheter?

Både gründere og etablerte firmaer erfarer jevnlig at det er dyrt å ikke gjøre hjemmeleksen før lansering av nye produkter og tjenester. Dersom andres immaterielle rettigheter benyttes, risikerer aktøren å bli stanset i en kritisk lanseringsfase. Holdes en også erstatningsansvarlig kan dette bety vinn eller forsvinn for bedriften. Å sikre handlefrihet er derfor noe enhver bedrift bør lære seg.

Et selskap som planlegger utvikling og lansering av et nytt produkt eller tjeneste bør undersøke hvilken handlefrihet selskapet har i en tidlig fase. For enkelte forretningsområder er det særlig risiko for at konkurrenter har vern som kan blokkere kommersialisering. For eksempel i teknologisektoren hvor det er omfattende patentering, eller i merkevaresektoren hvor konkurrentene kan ha vern for design- og produktutforming. En lansering som ikke tar hensyn til andres rettigheter kan derfor bli katastrofal for bedriften.

Det første du bør gjøre er å sørge for at selskapet har den handlefriheten som trengs ved å undersøke eksisterende rettigheter.

Dersom produktet, prosessen eller tjenesten inneholder en bestemt teknikk, kan selskapet få utført en såkalt “Freedom to operate” (FTO) undersøkelse. Denne gir selskapet oversikt over patenter som kan ha betydning for handlingsrommet. Patentstyret tilbyr for eksempel en rekke forundersøkelser som kan avdekke om teknikken selskapet ønsker å bruke er kjent, om andre har patent på den, eller om det er ny teknikk selskapet selv bør vurdere å patentere.

båter som handler globaltDersom produktet, prosessen eller tjenesten inneholder en bestemt teknikk, kan selskapet få utført en såkalt “Freedom to operate” (FTO) undersøkelse.

Et patent er kun gyldig i de land det er registrert i, har begrenset levetid i maksimum 20 år og omfatter kun det spesifikke omfanget som fremgår av patentkravene. Et patents begrensninger vil derfor også innebære muligheter for kommersialisering som faller utenfor et patents beskyttelsessfære: Teknikken er allment tilgjengelig i de land patentet ikke er søkt registrert i, og teknikk som faller utenfor omfanget av patentet kan fritt benyttes.

Selskapet bør også undersøke om produktets planlagte designelementer og merkenavn gjør inngrep i andres rettigheter. Dette krever både undersøkelser blant registrerte varemerker og design i alle land produktet skal kommersialiseres i, og at man orienterer seg blant de produkter som allerede finnes i det relevante markedet. Dersom produktets design eller merkenavn har veldig like eller nærgående elementer som et registrert kjennetegn eller et eksisterende produkt, er det grunn til å tenke nytt om utformingen.

Hvordan tilpasser du deg så du ikke bryter andres IPR?

Dersom en FTO-analyse avdekker at en eller flere patenter begrenser selskapets handlefrihet, eller andres kjennetegn og design er for likt ens eget planlagte merkenavn eller produktutforming, må disse utfordringene håndteres.

Er det ett eller flere patenter som legger begrensninger i handlefriheten, har selskapet flere alternativer. En mulighet er å kjøpe eller lisensiere patentet, og dermed få autorisasjon til å bruke patentet mot betaling av royalty. Selskapet kan i stedet forsøke krysslisensiering, som innebærer at to eller flere selskaper utveksler lisenser til å bruke patenter. Dette krever at selskapet selv har en attraktiv patentportefølje. Et siste alternativ er å navigere rundt patentet. Selskapet må da finne opp eller bruke en teknikk som ikke dekkes av patentets beskyttelsesomfang.

For varemerker og design er det mindre aktuelt å kjøpe eller lisensiere rettighetene. Løsningen blir her å skape tilstrekkelig avstand fra det som er beskyttet. Hva som skal til må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, og beror ofte på om konkurrenten har et "sterkt" eller "svakt" vern for sitt kjennetegn eller designutforming. Generelt er det slik at jo mer originalt eller innarbeidet kjennetegnet eller utformingen er, jo sterkere er vernet.

Hvordan beskytter jeg bedriftens IPR i møte med store selskaper?

Enhver advokat med kompetanse på immaterielle rettigheter vil kunne fortelle deg at den beste måten å forhindre at noen tar ideen din på, er å ikke fortelle den til noen.

Den nest beste er å sørge for at den du forteller den til, ikke kan fortelle den videre.

Dette er nok et frustrerende svar for gründere som har forlest seg på Eric Ries’: «The Lean Startup», hvor mantraet er at man ikke skal være så redd for å fortelle om ideene sine til andre.

Dersom man ikke tåler at et stort selskap snapper opp ideen, har man ifølge Ries nemlig tapt i utgangspunktet. Alle selskaper er dessuten allerede overveldet av gode ideer, og har ikke kapasitet til å stjele din.

Ries utgangspunkt kan bidra til at gründerne blir for naive i sitt møte med store selskaper. De har ikke et bevisst forhold til hvem i organisasjonen de forteller ideen sin til, hva som danner de praktiske og juridiske rammene for møtet hvor de forteller ideen, eller hvordan den store aktøren kan eller skal følge opp ideen de har pitchet for dem.

Så hvordan beskytter David seg mot Goliat?

David mot goliat Følg retningslinjer som sikrer en god dialog i forkant, under og i etterkant av møter mellom dem.

Problemet for startups er at de ikke har beskyttelse for ideen sin. Ideer kan ikke beskyttes rettslig, kun den konkrete utformingen av den. Og selv om det er utviklet et helt produkt eller design, kan høy økonomisk og kommersiell risiko stoppe gründeren fra å forfølge kopiering fra en stor aktør.

De store selskapene vil på sin side ofte kunne forsvare seg med at gründeren har overvurdert originaliteten i sin egen ide eller produkt, og dette må derfor fritt kunne brukes.

Kanskje har selskapet også selv hatt ideen på sitt bord allerede – og det vil være uheldig om selskapet skulle bli bundet til å la være å bruke den kun på grunn av møtet med gründeren.

Selskapene mangler i likhet med gründerne ofte gode systemer for håndtering av møter med startupmiljøet. De har ikke et bevisst forhold til hvem i organisasjonen som skal høre ideen, hva som danner de juridiske rammene for informasjonsutvekslingen, eller hvordan selskapet skal forholde seg til informasjonen etterpå.

Løsningen kan være bevisst på og å følge noen retningslinjer som sikrer en god dialog i forkant, under og i etterkant av møter mellom dem, som tar for seg:

Hvem i selskapsorganisasjonen som får tilgang til informasjonen fra startupen. Retningslinjer kan avklare om denne informasjonen skal være konfidensiell eller kan deles med andre i selskapet.

Avklaring om det er er behov for referat av informasjonsutvekslingen, om det er plikt for selskapet til å flagge at de allerede jobber med et konkurrerende/liknende produkt, og hvordan selskapet kan forholde seg til informasjonen i ettertid.

Selv om man ikke kan beskytte ideer i seg selv, er man nemlig ikke helt uten rettslige virkemidler. Gode retningslinjer setter gode rammer for møter mellom gründere og større selskaper.

📖 Les mer om: NDA: Lag en fortrolighetsavtale enkelt og effektivt

Et bevisst forhold til problemstillingen fra både gründerne og selskapene vil på denne måten kunne hindre både rettmessige og feilaktige beskyldninger om stjeling av ideer.

Prøv Lexolve gratis

dashboard for Lexolve

tforsk hvorfor 2000+ selskaper allerede bruker Lexolve som sin digitale juridiske avdeling gjennom en uforpliktende prøveperiode hvor du får tilgang til alt innholdet i Lexolve basis:

  • Lag så mange avtaler du vil fra våre mest populære avtalemaler
  • Signer avtalene digitalt
  • Utforsk avtalearkivet som gir deg smarte innsikter
  • Spør oss eller bruk AI chatten om hjelp når du lurer på noe!


Lexolves produkter som beskytter IPR i selskapet ditt

NDA

Cease and desist

Arbeidsavtale

Konsulentavtale

Oppdragsavtale

Aksjonæravtale

Fleksible planer for selskaper i vekst

For selskap i skaleringsfasen som trenger en jurist på teamet.

Skala

9995,- PER MÅNED

Arbeidskontrakt

Konsulentavtale

Fortrolighetsavtale (NDA)

Intensjonsavtale (LOI)

Aksjonæravtale

Styre- og generalforsamlingsprotokoll

Automatisk dokumentgenerering og prosesshjelp

Dokumentarkiv

Digital signering

Etter avtale

Ekstra signaturer

Etter avtale

Antall brukere

Etter avtale

Ekstra brukere

Etter avtale

Kundestøtte

Egen kundeansvarlig

Juristchat

Dedikert juristkontakt

Komplett modul for HR og arbeidsliv

Komplett modul for Kjøp og salg

Komplett modul for Styre og aksjonær

Sammenlign planer
For selskap som vokser i antall kunder, ansatte og/eller aksjonærer

Vekst

2995,- PER MÅNED

Arbeidskontrakt

Konsulentavtale

Fortrolighetsavtale (NDA)

Intensjonsavtale (LOI)

Aksjonæravtale

Styre- og generalforsamlingsprotokoll

Automatisk dokumentgenerering og prosesshjelp

Dokumentarkiv

Digital signering

30 signeringer per måned

Ekstra signaturer

15,- per stk

Antall brukere

3 brukere

Ekstra brukere

295,- per bruker

Kundestøtte

Kundestøtte på chat

Juristchat

Komplett modul for HR og arbeidsliv

Komplett modul for Kjøp og salg

Komplett modul for Styre og aksjonær

Sammenlign planer
For frilansere og ledere som trenger basisavtaler til selskapet og et godt avtalearkiv

Basis

295,- PER MÅNED

Arbeidskontrakt

Konsulentavtale

Fortrolighetsavtale (NDA)

Intensjonsavtale (LOI)

Aksjonæravtale

Styre- og generalforsamlingsprotokoll

Automatisk dokumentgenerering og prosesshjelp

Dokumentarkiv

Digital signering

5 signeringer per måned

Ekstra signaturer

25,- per stk

Antall brukere

1 bruker

Ekstra brukere

295,- per bruker

Kundestøtte

Kundestøtte på chat
Sammenlign planer