Aksjonæravtale: Skreddersy avtalen til ditt behov på 15 minutter

Ja, som regel. En aksjonæravtale gir større fleksibilitet til å skreddersy de løsninger som passer for det enkelte selskap, og aksjonæravtalen vil normalt være konfidensiell.

Vedtekter vil utformes generelt og være offentlige tilgjengelige ved registrering i Foretaksregisteret.

Mange ønsker da en aksjonæravtale som gir mulighet til å bestemme andre løsninger enn det som følger av aksjeloven eller det som kan bestemmes i vedtektene.

En aksjonæravtale er en avtale som inngås mellom eierne i et aksjeselskap og som regulerer eierforholdet og aksjonærenes forhold til selskapet.

📖 Les mer om: Kontrakter, avtaler og prosesser i Lexolve

Det er ikke alle forhold som kan reguleres i vedtektene, og aksjeloven gir ikke alltid den beste løsningen for hvert selskap.

For eksempel kan man ikke gi bestemte aksjonærer rettigheter i vedtektene og du trenger en aksjonæravtale for å kunne regulere:

• Hvem som kan utpeke medlemmer til selskapets styre.
• Hvem som kan utøve forkjøpsrett.
• Detaljer om selskapets utbyttepolitikk.
• Hva som skjer om en aksjonær ønsker å trekke seg ut.
• Hvilke rammer selskapet skal ha for investering og kapitalinnhenting.
• Hva slags fordeling av styreplasser og styreleder selskapet skal ha.
• Hvordan uenigheter og konflikter bør løses.
• Hvordan aksjonærer skal utøve sin stemmerett. Det er ofte fornuftig med en avtale som kan regulere mer detaljert hvordan aksjonærene skal forholde seg til hverandre.

En ulempe med aksjonæravtaler vs. vedtekter er at en aksjonæravtale kun vil være bindende for de aksjonærer som er parter i den. Motsetningsvis er selskapets vedtekter bindende for alle aksjonærene, og gjelder frem til generalforsamlingen eventuelt endrer dem.

Vedtektene er bindende for generalforsamlingen, styret og daglig leder, samt for alle utenforstående parter, og kan derfor gjennomføres med rettslige virkemidler.

I aksjeloven er det mange bestemmelser som eksplisitt tillater en annen regulering i vedtektsbestemmelsene,

Det er krav til at vedtektene må ha et lovbestemt minimumsinnhold, slik som bestemmelser om foretaksnavn, selskapets virksomhet og aksjekapitalen i selskapet.

Andre forhold det ikke er krav om å regulere i vedtektene, men som kan være praktisk å regulere er for eksempel:

• Signaturbestemmelser.
• Regler om det kreves samtykke for overdragelse.
• Forkjøpsrett.
• Om det skal være ulike aksjeklasser og antall styremedlemmer.
• aksjonærene skal ha visse egenskaper (f.eks. må være ansatt eller drive bestemt virksomhet).
• Innløsningskrav.
• Begrensninger for hvor mange aksjer en aksjonær kan eie.
• Regler for valg av styremedlemmer.
• Valg av styreleder skal foretas av generalforsamling.
• Strengere krav for styrets beslutningsdyktighet.
• Hvilke saker som skal behandles på generalforsamling.
• Særlige krav om stemmeflertall i generalforsamlingen.
• Stemmerettsbegrensninger.
• regler om oppløsning av selskapet.

Alle disse forhold kan også reguleres i aksjonæravtalen.

Aksjonæravtaler gjelder kun mellom de aksjonærene som har inngått den, og har som hovedregel ikke selskapsrettslig virkning.

Det vil si at for å gjennomføre det som er avtalt i en aksjonæravtale er aksjonærene forpliktet til å utøve sine rettigheter på den måten som er bestemt i avtalen. Dette vil typisk være hvordan de skal stemme på selskapets generalforsamling.

Dersom aksjonærene utøver rettighetene sine på annen måte enn det som er avtalt i aksjonæravtalen, kan øvrige aksjonærer kreve erstatning for brudd på avtalen. De kan imidlertid ikke tvinge selskapet til å gjennomføre det som er avtalt.  For at avtalen skal ha best mulig gjennomslagskraft bør det derfor sørges for at vedtektene ikke strider mot det som står i aksjonæravtalen, eventuelt gjenta deler av det som er avtalt i aksjonæravtalen i vedtektene.

Særlig tre situasjoner vil gi vidt forskjellige avtaler:

Aksjonæravtale mellom gründere med arbeidsplikt og tilbakekjøp, aksjonæravtale mellom likestilte aksjonærer og aksjonæravtale mellom aksjonærer som eier selskapet 50/50. I Lexolves veileder for aksjonæravtale får du en rekke valg som gjør at du kan skreddersy aksjonæravtalen akkurat for din og deres situasjon.

1. Aksjonæravtalen bør sikre et godt samarbeid

Aksjonæravtale mellom gründere som skal starte et selskap sammen gir anledning til å ta stilling til en del spørsmål som sikrer godt samarbeid så tidlig som mulig. En god aksjonæravtale vil fungere som en rettesnor for hvordan selskapet skal styres.

2. Aksjonæravtalen bør avklare bidraget fra hver gründer og konsekvensen av å la være

Om gründerne skal bidra med noen innsatsfaktorer bør det reguleres i aksjonæravtalen. Det kan være kapital, et produkt eller en forpliktelse om arbeidsinnsats av et visst omfang og tidsperiode.

Det er også viktig å regulere hva som skjer om den innsatsen ikke gis. Skal de andre for eksempel har rett til å kjøpe aksjene tilbake om en gründer gir seg før det har gått ett år? I Lexolves veileder for aksjonæravtale får dere hjelp til å regulere dette.

3. Dere kan bruke aksjonæravtalen til å avklare forhold rundt drift

Det kan være praktisk å avklare noen forhold rundt hvordan selskapet skal drives fra start. Forhold i driftsfasen og etterhvert også i vekstfasen som også bør reguleres i aksjonæravtalen kan for eksempel være:

Nye aksjonærer: Skal dere være enige før det tas inn nye aksjonærer i selskapet?

Styret: Skal dere har rett til å utpeke styremedlemmer, sitte i styret selv, hvor mange skal sitte i styret og hvor lenge?

Kapital: Noe av det viktigste er å avgjøre hvordan dere skal hente kapital til selskapet, og hvordan dere beslutter dette.

Utbytte: Når skal dere kunne ta ut utbytte, og er det viktigst å reinvestere for videre vekst eller kunne ta ut utbytte så snart det er overskudd i selskapet?

Løse uenigheter: Det kan oppstå uenigheter om hva dere har avtalt, hvordan enkelte bestemmelser skal tolkes og håndheves. Snakk gjennom hvordan dere ønsker at dette skal løses - og reguler det i aksjonæravtalen.

Exitplaner: Om dere har planer om å få eksterne investorer eller gå på børs bør dere regulere medsalgsrett, medsalgsplikt og hvem (hvilken aksjeandel) som kan igangsette et salg av selskapet.

Også for aksjonærer som eier selskapet 50/50 er spørsmålene nevnt ovenfor om gründere nyttig å stille.

Når det kun er to parter eller to aksjonærgrupper som skal eie selskapet med like deler hver, kan dette i tillegg gi særlige utfordringer fordi ingen av aksjonærene eller aksjonærgruppene vil ha flertall til å ta selskapsbeslutninger.

Aksjelovens bestemmelser om hvordan uenigheter skal løses er vanligvis ikke en tilfredsstillende løsning. Partene bør derfor regulere i aksjonæravtalen hvordan uenighet skal løses for å unngå en fastlåst situasjon, dvs. en situasjon hvor ingen nødvendige selskapsbeslutninger kan tas på grunn av uenighet.

Dersom dere ønsker å gi aksjer eller opsjoner til ansatte, kan det være fornuftig at det samtidig inngås en aksjonæravtale mellom de(n) ansatte og alle eller noen av eierne i selskapet.

En aksjonæravtale gir mulighet for å avtale særlige tilbakekjøpsregler for aksjene dersom den ansatte slutter, sies opp eller nedbemannes. Videre kan det være viktig for de øvrige aksjonærene at den ansatte ikke skal utøve sine aksjonærrettigheter i selskapet, slik at eierne sikret nødvendig innflytelse over selskapet.

Dersom det kommer eksterne investorer til i selskapet bør det vurderes hvilken innvirkning dette får på kontrollen over selskapet.

Etter aksjeloven kreves det 2/3 av stemmene og kapitalen på generalforsamlingen for å vedta utstedelse av aksjer til investorer, endring i selskapets formål, sletting av forkjøpsrettsregler og andre vedtektsendringer.

Dersom gründerne mister kontroll over 2/3 av aksjene i selskapet bør de derfor vurdere å inngå aksjonæravtale med investor som sørger for at de har en viss kontroll i forhold til og/eller er enige om premissene særlig når det gjelder å innhente mer egenkapital i selskapet ved å utstede nye aksjer.

En aksjonæravtale mellom aksjonærer som eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet vil også sikre samstemthet som kan gi stor innflytelse i selskapet, selv om man ikke har 2/3 av aksjene. Dette gir kontroll over valg av styret og forvaltningen av Selskapet. Det er viktig å sørge for at denne aksjonæravtalen ikke strider mot vedtektene dersom den skal kunne gjennomføres.

Medsalgsrett i aksjonæravtalen: En aksjeeiers rett til å selge aksjene dersom en eller flere aksjonærer som eier en viss prosent av aksjene i selskapet selger sine aksjer.

Medsalgsplikt i aksjonæravtalen: En aksjeeiers plikt til å selge aksjene dersom en eller flere aksjonærer som eier en viss prosent av aksjene i selskapet selger sine aksjer.

Tilbudsplikt i aksjonæravtalen: Plikt til å gi tilbud til minoritetsaksjonærer om kjøp av deres aksjer dersom en aksjeeier blir eier av en viss prosent av aksjene i selskapet.

Forkjøpsrett i aksjonæravtalen: Fortrinnsrett til å kjøpe aksjene i selskapet dersom noen av aksjonærene skal selge sine aksjer. Dette reguleres også utfyllende av aksjeloven, og dersom dere ikke ønsker forkjøpsrett bør dette tas inn i vedtektene.

Salgsforbud i aksjonæravtalen: Forbud mot å selge aksjene sine, normalt i en gitt periode. Vanlig for ansattaksjer.

Tilbakekjøpsrett i aksjonæravtalen: rett til å kjøpe tilbake aksjer dersom gitte vilkår er oppfylt, normalt at aksjonæren slutter i selskapet, eventuelt innen en gitt periode etter utstedelse av aksjene.

Rett til å delta i emisjon: Rett til å delta i utstedelse av nye aksjer i selskapet. Dersom det ikke er slik rett eller retten ikke benyttes, betyr det i praksis at aksjonæren blir utvannet. Det vil si at aksjonæren får en mindre andel av aksjene i selskapet enn vedkommende hadde før emisjonen.