Hva er en aksjonæravtale og når trenger du den?

En aksjonæravtale er en privatrettslig avtale mellom aksjonærene i et selskap som regulerer deres rettigheter og plikter utover det som følger av aksjeloven og selskapets vedtekter.

En aksjonæravtale fyller to hovedformål: Den sikrer og bedrer aksjonærenes plikter og rettigheter i selskapet, og regulerer hvordan dere får optimal og effektiv drift av selskapet.

Aksjonæravtale inngås som regel ved stiftelse av et selskap, og endres gjerne når det skjer (store) endringer i aksjonærsammensetningen.

Felles for alle aksjonæravtaler er at de forplikter aksjonærene til å stemme på en bestemt måte for å gjennomføre avtalens bestemmelser.

Mens vedtektene er offentlig tilgjengelige gjennom Foretaksregisteret, er aksjonæravtalen en konfidensiell avtale som gir større fleksibilitet for å skreddersy eierstrukturen og samarbeidet mellom aksjonærene.

Aksjonæravtalen er særlig viktig i situasjoner der aksjelovens bestemmelser ikke gir tilstrekkelig beskyttelse eller fleksibilitet, for eksempel i selskaper med flere aksjeeiere med ulike interesser, eller i selskaper der aksjonærer også er aktive i driften av selskapet.

📖 Les mer om: Aksjer: Overlevelsesguiden for selskapsbyggere

Hvem er parter i aksjonæravtaler?

I en aksjonæravtale kan det skilles mellom ulike kategorier av aksjonærer, avhengig av om de skal ha spesifikke rettigheter eller begrensninger.

Aksjonærer: Dette er de ordinære eierne av aksjer i selskapet, som kan være både privatpersoner og selskaper. Aksjonæravtalen er da en generell avtale mellom aksjonærer som eier ulike andeler i selskapet og kan inngås med ubegrenset antall parter.

📖 Les mer om: Gründeraksjonærer: Founders Agreem

Ansatte aksjonærer: Personer som både er ansatt i selskapet og eier aksjer. Disse har ofte spesielle rettigheter og forpliktelser. Brukes når ansatte får kjøpe aksjer som del av sin kompensasjonspakke. Dette krever ofte også en separat aksje- eller opsjonsavtale som regulerer de spesifikke betingelsene for aksjeervervet.

📖 Les mer om: Ansattaksjonærer: Særlige plikter og rettigheter i aksjonæravtalen

Øvrige aksjonærer: Dette kan være hovedaksjonærer med spesielle rettigheter, for eksempel forkjøpsrett eller tilbakekjøpsrett til den ansattes aksjer.

Det er vanlig å skille mellom ulike typer aksjonæravtaler avhengig av hvilke parter som er del av aksjonæravtalen og bakgrunnen for den.

Avtale mellom to aksjonærer med 50/50 eierskap:
En spesiell type aksjonæravtale for situasjoner med to likeverdige eiere. Her er bestemmelser om håndtering av fastlåste situasjoner særlig viktige.

En viktig avklaring er om selskapet selv skal være part i aksjonæravtalen:

Fordel: Selskapet blir direkte bundet av avtalen der dette er relevant, som kan gjøre det enklere å håndheve visse forpliktelser.

Ulempe: Kan skape konflikter mellom aksjonæravtalens bestemmelser og selskapets forpliktelser etter lov og vedtekter.

Det vanligste alternativet er at selskapet ikke er part. Aksjonærene forplikter seg da til å stemme slik at styret blir bundet til å gjennomføre avtalens bestemmelser.

Hva bør en aksjonæravtale regulere?

Det finnes utallige bestemmelser du kan ta inn i en aksjonæravtale. I denne artikkelen har foreslått de mest vanlige bestemmelsen innenfor fire kategorier:

Del I: Aksjonærenes innflytelse på beslutninger som skal gjøres i selskapet (insentivprogram, kapitalisering etc.)

Del II: Aksjonærenes plikter (konkurranseforbud, salgsplikt etc.)

Del III: Aksjens overgang (salgsforbud, forkjøpsrett, samtykke etc.)

Del IV: Generelle bestemmelser (endring, tvisteløsning etc.)

Del I: Hvordan regulere aksjonærenes innflytelse i aksjonæravtalen?

I aksjonæravtalen kan dere bli enige om at i visse beslutninger skal aksjonærene forpliktes til å stemme på en bestemt måte, slik at de gjennomføres selskapsrettslig på den måten dere er enig om i aksjonæravtalen.

OBS! Om én, eller flere aksjonærer bryter sine forpliktelser, kan du ikke tvinge dem til å stemme på en viss måte eller at beslutningen vedtas i henhold til det som er avtalt. I stedet blir det et kontraktbrudd du kan søke om erstatning for.

Slike bestemmelser kan være:

Vedtakelse av insentivprogram til ansatte. Dette anbefales for vekstselskaper, og binder aksjonærene til å stemme for incentivprogram for ansatte, gjerne opp til en viss % av aksjekapitalen.

📖 Les mer: Opsjoner i arbeidsforhold: En komplett guide

Beslutning om kapitalisering av selskapet — se nærmere lengre ned i artikkelen.

Skjerpede flertallskrav for vesentlige beslutninger. I visse selskaper kan det være hensiktsmessig å avklare særlig kontroll på viktige beslutninger, for eksempel i en oppstartsperiode, i et partnerskap eller i et selskap med få aksjonærer. Se mer om dette lengre ned i guiden.

Beslutning om utdeling av utbytte — se nærmere lengre ned i artikkelen.

Beslutning om styrets sammensetning og styresett. Det er nyttig å avklare om styret og hva det kan beslutte — se nærmere lengre ned i artikkelen.

Del II: Hvilke plikter kan aksjonærene pålegges i aksjonæravtalen?

Bestemmelser som pålegger aksjonærene plikter gir gjerne aksjonæren en plikt til å gjøre noe eller la være å gjøre noe.

Særlig plikter for ansatte- og gründeraksjonærer kan være å selge tilbake aksjene om aksjonæren ikke lenger jobber i selskapet, konkurranseforbud og rekrutteringsforbud, som ikke skal gjelde de øvrige aksjonærene.

Det er mest aktuelt der ansatte skal eie selskapet (frie yrker), ansatte i oppstartsselskap eller for gründere seg i mellom (arbeidsplikt til å opparbeide seg rett til aksjer). Pliktene kan derfor oppsummeres slik:

Særlige plikter for ansattaksjonærer (for eksempel arbeidsplikt, salgsplikt, konkurranseforbud)

📖 Les mer om: Ansattaksjonærer: Særlige plikter og rettigheter i aksjonæravtalen

Særlige plikter for gründeraksjonærer (for eksempel arbeidsplikt, salgsplikt, konkurranseforbud)

📖 Les mer om: Gründeraksjonærer: Founders Agreement

Plikt til å ikke konkurrere eller rekruttere selskapets kunder og ansatte. Se nærmere lengre ned i artikkelen om hvordan dette kan reguleres.

Plikt til å bidra til å løse fastlåste situasjoner (anbefalt ved 50/50 eierskap)

📖 Les mer om: Deadlock: Hvordan løse fastlåste situasjoner i aksjonæravtalen

Del III: Hva bør reguleres rundt kjøp og salg av aksjer i aksjonæravtalen?

Aksjeloven har en del regler rundt aksjens overgang, og inneholder for eksempel krav om at styret må samtykke til aksjeoverdragelser, og at alle aksjonærer har forkjøpsrett, om ikke annet følger av vedtektene. I aksjonæravtalen kan du avtale andre eller supplerende løsninger rundt kjøp og salg av aksjer. Medsalgsrett- og plikt reguleres ikke av aksjeloven, og er spesielt vanlig i aksjonæravtaler for vekstselskap.

Hvordan sette aksjepris (Markedsverdi). I aksjonæravtalen er det vanlig å referere til "markedsverdi" i flere klausuler som gjelder aksjens overgang, slik som tilbakekjøpsrett til aksjer og forkjøpsrett.

📖 Les mer: Slik setter du markedsverdi i aksjonæravtalen

Igangsettelse av salg av selskapet (anbefalt for vekstselskaper)

Regler om salgsforbud for alle aksjonærer i en periode (lock-up)

Regler om styrets samtykke til aksjesalg

Regler om forkjøpsrett til aksjer

📖 Les mer: Forkjøpsrett etter aksjonæravtalen

• Regler om medsalgsplikt (anbefalt for vekstselskaper)
• Regler om medsalgsrett (anbefalt for vekstselskaper)

Disse bestemmelsene gjelder som utgangspunkt for alle aksjonærene i selskapet, men du kan velge særskilte klausuler for ansattaksjonærer/gründeraksjonærer som sier noe annet.

Da vil disse særskilte klausulene gå foran disse generelle klausulene som gjelder for alle aksjonærene.

Del IV: Hvilke generelle bestemmelser bør med i aksjonæravtalen?

Selskapets virksomhet og formål

En aksjonæravtale bør definere selskapet virksomhet. Dette kan gjøres på to måter:

1. Henvisning til forretningsplan
Hvis selskapet har en detaljert forretningsplan, kan aksjonæravtalen referere til denne. Dette gir fleksibilitet samtidig som aksjonærene har en felles forståelse av selskapets virksomhet.

2. Spesifikk beskrivelse:
Alternativt kan virksomhetens formål og aktiviteter beskrives direkte i aksjonæravtalen.

En klar definisjon av selskapets virksomhet er viktig av flere grunner:

• Skaper en felles forståelse av selskapets retning
• Definerer rammene for konkurranseforbud
• Gir retning for beslutninger om selskapets drift og utvikling

Forholdet mellom vedtekter og aksjonæravtalen

Det er viktig at vedtektene er i overensstemmelse med aksjonæravtalen. En måte å sikre dette på er å vedlegge vedtektene til aksjonæravtalen. Aksjonæravtalen vil typisk inneholde en bestemmelse om at ved motstrid skal aksjonæravtalen gå foran vedtektene så langt det er mulig etter gjeldende rett.

Mislighold av aksjonæravtalen

Dersom en aksjonær vesentlig misligholder denne avtalen, kan en mulig konsekvens være at de øvrige aksjonærer skal gis rett å kjøpe aksjene til denne aksjonæren. Mislighold kan for eksempel være brudd på konkurranseforbud eller manglende oppfyllelse av plikt til å stemme.

Kjøpsberettigede: Selskapet (hvis det oppfyller vilkårene i aksjeloven), bestemte aksjonærer eller alle aksjonærer iht. forholdsmessig andel.

Prisfastsettelse: Laveste av kostpris og markedspris, markedspris med rabatt og markedspris er mulige alternativer.

Det bør vurderes om det skal gis en frist for å rette opp i misligholdet før konsekvensen gjennomføres, og det bør bestemmes hvilken pris slik utkjøp skal gjøres til.

Markedspris er sett på som det "tryggeste" alternativet, evt. markedspris med en rabatt, eller kostpris litt avhengig av misligholdet kjøpsretten skal knyttes til.

Et alternativ til kjøpsrett til aksjene kan være erstatning eller konvensjonalbot. Ved brudd på for eksempel konkurranse- og rekrutteringsforbud vil det i mange tilfeller være vanskelig å beregne et evt. tap.

En forhåndsavtalt bot for slikt brudd kan derfor unngå tvister om dette samt virke prevantivt for brudd.

Konvensjonalbot: Er et forhåndsbestemt beløp som skal betales per overtredelse. Kan kombineres med erstatning for økonomisk tap. Bør være rimelig for å unngå sensur i en eventuell rettssak

Alminnelige erstatningsregler: Alternativt kan erstatning fastsettes etter vanlige erstatningsrettslige prinsipper. Krever dokumentasjon av faktisk økonomisk tap. Hva som utgjør et evt. tap må i et slikt tilfelle fastsettes konkret, og kan medføre at det ikke beregnes noe tap.

Endring av aksjonæravtalen

Det er praktisk å kunne ha en mulighet til å endre avtalen, særlig om dere er en spredt aksjonærgruppe hvor det skjer utvanning av aksjonærenes eierandel. Hvor stor andel som kreves kommer an på hvordan dere ønsker å beskytte bestemmelsene etter avtalen.

Meldinger og kommunikasjon i aksjonæravtalen

Noen regulerer at varsler eller meldinger som gjelder denne aksjonæravtalen skal kunne foregå elektronisk. Dette er også aksjelovens løsning. Meldinger på e-post vil da være fristavbrytende ved forsendelse av e-post til partenes oppgitte kontaktdetaljer.

Bør aksjonæravtalen være konfidensiell?

Ja, dette alternativet er det mest vanlige, og gir alle parter plikt til konfidensialitet om selskapet og øvrige parter, dersom informasjonen ikke allerede er kjent i offentligheten. Partene vil også være bundet av alminnelig lojalitetsplikt i kontraktsforhold.

Enkelte parter kan ha en policy mot å være evigvarende bundet av en avtale, her konfidensialitet, og ønsker derfor en fastsatt tidsperiode som den kan forholde seg til.

Aksjonæravtalens varighet

Dette er det vanligste alternativet for opphør av avtalen, den gjelder så lenge parten er del av avtalen, mens bestemmelser om konfidensialitet, konkurranseforbud osv. normalt forplikter parten også etter avtalen er opphørt.

Det vanligste er at den skal gjelde for den enkelte part så lenge den er aksjonær i selskapet. Dette er det vanligste alternativet for opphør av avtalen, den gjelder så lenge parten er del av avtalen, mens bestemmelser om konfidensialitet, konkurranseforbud osv. normalt forplikter parten også etter avtalen er opphørt.

Alterantivet skal den gjelde frem til børsnotering. Dette er et vanlig alternativ dersom man har som formål å børsnotere Selskapet, hvor børsnotering krever at det ikke er restriksjoner på salg (lock-up, forkjøpsrett osv.) av aksjene.

Å sette en viss varighet kan være aktuelt dersom det er meningen at Avtalen skal reforhandles etter en viss periode. Partene kan da velge å forlenge avtalen dersom man ikke ønsker nytt innhold.

Må parter som kjøper eller overtar aksjer i Selskapet tilslutte seg aksjonæravtalen?

Dette kan dere regulere eksplisitt i aksjonæravtalen, og det er vanlig å forplikte selgere av aksjer til å ha som betingelse at ny kjøper må tiltre aksjonæravtalen. Om det ikke reglueres noe rundt dette vil kjøper/erverver blir ikke part i avtalen, og vil være bundet av Selskapets vedtekter og aksjeloven dersom det ikke forhandles ny aksjonæravtale med vedkommende.

Hvordan bør tvister etter aksjonæravtalen løses?

Det er vanlig å velge mellom tvisteløsningsmekanismen etter tvisteloven, eller voldgift. Hvilken tvisteløsningsmekanisme som velges kan få store konsekvenser på sikt, og det bør derfor vurderes nøye hvilken prosess som skal velges.

Alminnelige domstoler er det anbefalte alternativet dersom selskapet er nyoppstartet og det ikke er store verdier i Selskapet enda. Alminnelige domstoler er normalt rimeligere enn voldgift, men man risikerer å gå gjennom 2 (og i unntaktstilfeller 3) rettsinstanser for å få endelig avgjørelse av kravet.

Voldgift innebærer at partene overlater til en tredjeperson å avgjøre en tvist, og at denne avgjørelsen blir endelig. Voldgift er dyrere enn vanlige domstoler, men gir raskere resultat.

Det er vanlig å velge voldgift om Selskapet har store verdier, som kan forsvare den investeringen og terskel det er for å velge voldgift. Enkel voldgift består av én dommer, mens mer avansert består av tre dommere - som er voldgiftslovens normale løsning.

Verneting bør også eksplisitt fremgå av aksjonæravtalen. Verneting innebærer det juridiske området som skal avgjøre tvisten, og avgjøres i Norge etter det geografiske området man har valgt.

Velges Oslo kommune blir dette Oslo tingrett osv.

Dersom avtalen kun gjelder norske parter, vil det være naturlig å velge Oslo som verneting, og voldgift etter norske regler. Har avtalen internasjonale parter, ønskes noen ganger et nøytralt verneting, og et annet land og andre prosedyreregler kan velges.

Hvordan regulere finansiering av selskapet i aksjonæravtalen?

En aksjonæravtale bør inneholde bestemmelser om kapitaliseringen av selskapet og hvordan fremtidige kapitalbehov skal dekkes. En sentral problemstilling er hva som skal skje dersom selskapet trenger mer kapital.

En plikt til å tilføre kapital innebærer at alle eller noen aksjonærer forplikter seg til å tilføre mer kapital i visse situasjoner:

• Dette kan være forhåndskommittert kapital som utløses ved milepæler
• Bør alltid inkludere et maksbeløp for forpliktelsen

Det vanligste er at ingen har plikt til å tilføre kapital på noe tidspunkt, men unntaksvis ønsker man å pålegge alle eller enkelte aksjonærer slik plikt. Dette kan være f.eks. forhåndskommitert kapital som skal innebetales gitt visse milestones etc. Dersom dette alternativet velges vil dere få spørsmål om hvilke aksjonærer som har slikt plikt, i hvilke tilfeller og hvilket maksbeløp som aksjonæren er forpliktet til å skyte inn.

Om aksjonærene har rett, men ikke plikt, til å delta i kapitalforhøyelser, hindrer det utvanning av eierandeler, og forplikter alle til å stemme for emisjon, også de som ikke vil delta.

Å gi aksjonærene en rett til å delta i emisjoner, og en plikt til å stemme for emisjon, sikrer tilgangen til kapital og hindrer at aksjonærer blokkerer selskapets tilgang på finansiering.

Dette er det anbefalte alternativet. Det kan i enkelte tilfeller være nødvendig å tilføre mer kapital til Selskapet.

For å hindre at en aksjonær skal kunne blokkere rekapitalisering vil dette alternativet medføre at de som vil investere, kan vedta nødvendig emisjon som utvanner de aksjonærer som ikke deltar.

Dette alternativet forplikter alle til å stemme for et forslag om kapitalforhøyelse, også de som ikke vil delta i emisjonen

Hvordan regulere fortrinnsrett ved emisjoner i aksjonæravtalen?

Aksjonæravtalen bør regulere hvordan fortrinnsretten skal fungere og hvem som skal ha fortrinnsrett.

Les mer: Fortrinnsemisjon: alt du trenger å vite

Alternativ I: Alle aksjonærer: Alle har fortrinnsrett i henhold til sin eierandel.

Velg dette alternativet dersom alle aksjonærer skal ha rett til å delta på emisjoner pro rata (i henhold til sin forholdsmessige eierandel). Merk at Selskapet i nødsituasjoner skal kunne hente inn kapital på andre måter som ikke utløser slik rett, men at aksjonærene får senere muligheten til å utøve sin rett ved etterfølgende reparering.

Alternativ II: Bestemte aksjonærer: Kun utvalgte aksjonærer har fortrinnsrett, noe som kan føre til utvanning av andre. Dette er ikke et like vanlig alternativ, men kan være tilfellet om kun noen av aksjonærene skal kunne tegne aksjer ved emisjon og vanne ut de andre.

Det kan også bestemmes at det gjøres unntak fra fortrinnsretten ved

• Rettede emisjoner mot nye investorer
• Emisjoner som ledd i incentivordninger for ansatte

Regulering av innflytelse på vesentlige beslutninger i aksjonæravtalen

Styrets sammensetning og funksjon

Styret er et sentralt organ i et aksjeselskap, og aksjonæravtalen bør detaljert regulere styrets sammensetning og funksjon om den ikke skal følge aksjelovens vanlige regulering om at styret velges med 50 % flertall.

Aksjonæravtalen kan for eksempel spesifisere:

• Antall styremedlemmer (minimum én)
• Hvordan styret skal velges:
  • Av generalforsamlingen (normal prosedyre)
  • Like mange medlemmer fra hver aksjonær/gruppe
  • Spesifikke aksjonærer utpeker et visst antall medlemmer
• Utpeking av styreleder: Dette er særlig viktig i selskaper med likeverdige eiere, siden styreleder ofte har dobbeltstemme. Det er vanlig å regulere at for eksempel majoritetsaksjonæren eller en bestemt aksjonær har rett til å peke ut styreleder. Denne retten kan rotere mellom aksjonærene. hele tiden eller i perioden.
• Aksjonæravtalen bør ta stilling til om styreleder skal ha dobbeltstemme ved stemmelikhet: Ja er standard og er normalordningen etter aksjeloven og sikrer at beslutninger kan tas. Nei- alternativet velges sjelden, men kan være aktuelt i styrer med ulikt antall medlemmer.

Aksjonæravtalen kan gi en spesifikk aksjonær rett til å utpeke revisor, noe som kan gi økt kontroll over økonomiske forhold i selskapet.

I aksjonæravtalen kan dere også bli enig om spesifikk saksbehandlingsregler. For eksempel frister for innkalling til styremøter

Regulering av hva styret kan beslutte

Bestemmelsen er vanlig med få aksjonærer eller 50/50 eierskap, for å gi aksjonærene likeverdig kontroll på beslutninger som anses som vesentlige. Stemmereglene kan gi mer myndighet til aksjonærene foran styret, eller at styret (hvor dere kan bestemme at aksjonærene har rett til å utpeke bestemte styremedlemmer) gis spesifikke stemmekrav

Bestemmelsen er ikke så vanlig i avtaler mellom en aksjonærgruppe og ekstern(e) investor(er).

Går dere for en slik bestemmelse må dere også ta stilling til hvordan man skal løse situasjoner hvor man ikke blir enige om slike vesentlige beslutninger.

Går dere for en slik bestemmelse må dere også ta stilling til hvordan man skal løse situasjoner hvor man ikke blir enige om slike vesentlige beslutninger.

Eksempler på slike vesentlige beslutninger som for eksempel styret må enstemmig vedta kan være:

• Endringer i forretningsplanen eller årsbudsjetter
• Ansettelse eller oppsigelse av ledende ansatte. Denne myndigheten tilligger som regel daglig leder i Selskapet, og alternativet vil derfor kun være aktuelt dersom det er få aksjonærer som typisk også arbeider i Selskapet.
• Avlønning av ledende ansatte
• Inngåelse av vesentlige avtaler
• Endring av regnskapsprinsipper
• Endring av selskapets formål
• Opptak av gjeld over visse beløpsgrenser
• Salg av vesentlige eiendeler
• Ansettelse av personer med tilknytning til aksjonærene. Denne myndigheten tilligger som regel daglig leder i Selskapet, og alternativet vil derfor kun være aktuelt dersom det er få aksjonærer som typisk også arbeider i Selskapet.

Disse beslutningen kan normalt treffes ved alminnelig flertall i Styret, og for flere tilfeller av daglig leder av Selskapet. Strengere krav om flertall passer som regel best i mindre selskaper, og kan være upraktisk dersom det er mer spredt eierskap i Selskapet.

Flertallskrav til vesentlige beslutninger

Bestemmelsen er vanlig med få aksjonærer eller 50/50 eierskap, for å gi aksjonærene likverdig kontroll på beslutninger som anses som vesentlige.

Eksempler på vesentlige beslutninger i generalforsamlingen som skal krever særskilt flertall eller enstemmighet kan være:

Endring av vedtektene: Dette alternativet er ikke så vanlig, og hvorvidt dette alternativet skal velges må vurderes konkret opp mot hvor spesifiserte vedtektene er i dag. Dersom det er valgt minimumsvedtekter er ikke dette alternativet så hensiktsmessig da det vil innebære krav om enstemmighet for alle typer vedtektsendringer, herunder endring av foretaksnavn, formål, styremedlemmer, aksjekapital som er nødvendig for kapitalinnhenting mv.

Utdeling av utbytte. Beslutning om utbytte regnes ofte som en vesentlig beslutning. I aksjonæravtalen kan dere også avtalefeste utbyttepolitikken i Selskapet, og dersom dere velger å gjøre dette bør dette alternativet ikke velges som vesentlig beslutning for å unngå uklarheter.

Fusjon eller fisjon. Krever normalt 2/3 flertall i generalforsamlingen, og gir alle aksjonærer kontroll på avgjørelser som innebærer at Selskapet fusjoneres (slås sammen med et annet) eller fisjoneres (splittes)

Børsnotering. Beslutning om børsnotering vil indirekte kreve vedtektsendring og 2/3 flertall på Generalforsamling.

Utstedelse av nye aksjer. Krever normalt 2/3 flertall i generalforsamlingen. Alternativet gir alle aksjonærer kontroll på hvem som får rett til å tegne aksjer i selskapet.

Kan du avtale vetorett i aksjonæravtalen?

Ja. I visse tilfeller ønsker aksjonærene å regulere stemmerettsbegrensinger for minoritetsaksjonærer, hvor majoritetsaksjonærer kan få større makt enn deres eierandel skulle tilsi, og sikre nødvendig flertall selv om majoriteten ikke har 2/3 av stemmene i selskapet. Stemmerettsbegrensninger kan også avtales i vedtektene eller knyttes til aksjeklasser — og det er bedre å vedta aksjeklasser om du vil være sikker på at regelen vil bli håndhevet av tingretten. Ulempen med å regulere i vedtektene er at dette da ikke vil være konfidensielt.

Eksempel I: En aksjonær har plikt til å stemme som majoritetsaksjonærens ønsker i spesifikke saker som:

Utstedelse av nye aksjer. Krever normalt 2/3 flertall i generalforsamlingen. Alternativet gir alle aksjonærer kontroll på hvem som får rett til å tegne aksjer i selskapet.

Vedtektsendringer. Hvorvidt dette alternativet skal velges må vurderes konkret opp mot hvor spesifiserte vedtektene er i dag. Dette alternativet vil innebære krav om enstemmighet for alle typer vedtektsendringer, herunder endring av aksjekapital som er nødvendig for kapitalinnhenting mv.

Fusjon eller fisjon. Krever normalt 2/3 flertall i generalforsamlingen.

Børsnotering. Beslutning om børsnotering vil indirekte kreve vedtektsendring og 2/3 flertall på Generalforsamling.

Et typisk tilfelle for å velge dette alternativet kan være en gründer som mister kvalifisert flertall ved å ta inn en co-gründer. Dersom denne likevel vil ha kontroll til å ta enkelte beslutninger uten at det er enighet med co-gründer kan en plikt for minoritetsaksjonæren til å stemme som opprinnelig aksjonær sikre slik kontroll.

Det er mest vanlig å ikke ha stemmerettsbegrensninger, eller å regulere dette gjennom ulike aksjeklasser. Hovedregelen er at alle skal stemme iht. deres andel i selskapet.

Les mer om: Aksjeklasser

Regulering av utbytte i aksjonæravtalen

Aksjonæravtalen kan inneholde bestemmelser om utbyttepolitikk, og sette kriterier for utbytteutdeling, for eksempel:

Utbytte skjer etter aksjelovens regler. Generalforsamlingen vedtar utbytte innenfor styrets forslag. Etter alminnelige regler er det Styret som foreslår beslutning av utbytte innen for en angitt ramme, og Generalforsamlingen vedtar utbytte innenfor den rammen som er angitt. Dersom man ønsker å forplikte aksjonærene til å vedta utbytte i visse tilfeller kan dette velges her. Utbytteplan kan nærmere spesifiserers i forretningsplan.

Utbytte skal besluttes etter et visst antall år. Her kan det besluttes at utbytte ikke skal kunne tas før det har gått et visst antall år, og kan bidra til forventingsstyring blant aksjonærene.

Utbytte skal besluttes når selskapet har oppnådd en definert likviditetsreserve. Her kan det besluttes at utbytte ikke skal kunne tas før en viss likviditetsreserve er oppnådd, og kan bidra til forventingsstyring blant aksjonærene.

Utbytte skal besluttes når selskapet lovlig kan utdele utbytte og dette er innenfor forretningsplanen. Dersom utbyttepolitikken skal defineres nærmere i forretningsplanen, kan dette alternativet velges og gi fleksibilitet.

Hvordan regulere fremtidig salg av selskapet i aksjonæravtalen?

Dersom det er en del av exit-planene at selskapet etterhvert skal selges, kan dette reguleres. Det vanlige er da å bestemme en eierandel som kreves for at en aksjonær skal kunne igangsette salg av hele selskapet, og hvordan prosessen skal være.

Aksjonæravtalen kan da gi aksjonærer med en viss eierandel (for eksempel over 50%) rett til å kreve at det igangsettes en prosess for samlet salg av selskapet etter en viss tid.

Dette er særlig relevant hvis exit-strategi er en del av forretningsplanen, eller hvis aksjonærene ønsker en mekanisme for å realisere verdier dersom visse milepæler er nådd.

Alle aksjonærer forplikter seg da til å medvirke til et slikt salg ved å selge sine aksjer på samme vilkår.

Konkurranseforbud i aksjonæravtalen

For å beskytte selskapets interesser inneholder aksjonæravtalen ofte bestemmelser om konkurranseforbud og rekrutteringsforbud som enten gjelder så lenge de er aksjonærer, eller i en periode etter aksjene er solgt.

Konkurranseklausuler for aksjonærer som gjelder etter eierskapet er opphørt bør anvendes med varsomhet, og kan være underlagt særlige begrensinger i konkurranse- og/eller arbeidsmiljøloven.

En konkurranseklausul innebærer at man forplikter seg å være lojal mot selskapet i perioden man er aksjonær, og evt. en tid etterpå. Vær obs på at et konkurranseforbud kan være ulovlig dersom det hindrer fri konkurranse i strid med konkurransereglene.

Hva som er vanlig tidsperiode varierer etter type bransje Selskapet er i. Dersom det avtales en for lang tidsperiode er det risiko for at dette anses urimelig og blir sensurert om saken skulle komme opp for domstolene.

Et rekrutteringsforbud forbyr aksjonærer å rekruttere ansatte eller kunder fra selskapet til annen virksomhet:

Salgsforbud (lock-up) i aksjonæravtalen

En "lock-up" avtalt periode kan være vanlig blant oppstartsselskaper, og en "lock-up" bestemmelse forbyr aksjonærene å selge sine aksjer i en viss tidsperiode, for å sikre at utvikling av selskapet i oppstartsfasten blir en prioritet for alle. Dette alternativet er derfor mest vanlige for avtale mellom gründere, eller mellom aksjonærgrupper og ansatte. Bestemmelsen er ikke investorvennlig.

For alle aksjonærer: Kan gjelde for en bestemt periode, typisk 1-5 år fra avtalens inngåelse.

For ansatte aksjonærer: Kan være en del av incentivstrukturen for å beholde ansatte.

Regulering av kjøp og salg av aksjer i aksjonæravtalen

Krav om samtykke fra styret

Etter aksjeloven skal styret gi samtykke til aksjeoverdragelser. Dersom denne ordningen ikke ønskes må dette eksplisitt avtales.

Samtykkekrav: Aksjonæravtalen kan kreve samtykke fra styret før aksjer kan selges:

Dette kan være ubetinget samtykkekrav, som gir styret full kontroll over overdragelser, eller samtykkekrav med saklighetsbegrensning:
Samtykke kan bare nektes ved saklig grunn (aksjelovens normalordning).

Om det er ingen samtykkekrav kan aksjer selges fritt, men kan være begrenset av andre bestemmelser, og til sist har du spesifikke samtykkekrav:
Krav om samtykke i spesifiserte situasjoner (f.eks. ved salg til konkurrenter).

Overdragelse til tilknyttet part

Aksjonæravtalen kan tillate fri overdragelse til selskaper som aksjonæren kontrollerer (typisk holdingselskaper), uten at dette utløser forkjøpsrett.

Dersom en aksjonær ønsker å organisere sitt eierskap annerledes ved å selge aksjer til et holdingsselskap denne kontrollerer, vil dette alternativet gi anledning til dette uten at dette utløser forkjøpsrett etc.

Medsalgsplikt (drag-along)

Medsalgsplikt innebærer at en selgende aksjonær kan tvinge de øvrige aksjonærer til å selge til samme kjøper på gitt vilkår. Dette gir en aksjonær eller gruppe aksjonærer mulighet til å forhandle salg av hele selskapet, ved at de kan tvinge resterende aksjonærer til å selge til samme kjøper. Dette er vanligvis begrunnet i at det vil være flere aktuelle kjøpere dersom man kan tilby 100 % av et selskap - som igjen kan innebære høyere pris.

Det er vanlige å definere en terskel for når drag-along kan iverksettes, for eksempel aksjonærer som eier mer enn 50-75% av aksjene.

Det er vanlig å regulere unntak - for eksempel at medsalgsplikten ikke skal aktualiseres ved ved overdragelse til nærstående.

Medsalgsrett (tag-along)

I et tilfelle hvor en aksjonær skal selge sine aksjer, gir medsalgsrett øvrige aksjonærer rett til å selge sine aksjer til en kjøper på tilsvarende vilkår. Medsalgsretten gir de øvrige aksjonærer (som ofte har mindre aksjeposter i selskapet) beskyttelse mot at de blir innelåst etter salget som en minoritet med liten innflytelse og begrensede salgsmuligheter.

Medsalgsrett gir minoritetsaksjonærer rett til å selge sine aksjer på samme vilkår som majoritetsaksjonærer, og gjelder typisk ved salg fra aksjonærer med mer enn 50% av aksjene.