Founders agreement: En gründerguide til regulering av innsats og konsekvenser

Hva er Founders agreement?

En god aksjonæravtale vil fungere som en rettesnor for hvordan selskapet skal styres, og aksjonæravtaler som inngås mellom gründerne kalles gjerne Founders agreement.

📖 Les mer om: Aksjonæravtalen: Din komplette guide til å ivareta dine verdier som aksjeeier

Dersom dere er to eller flere gründere og skal starte et selskap sammen, er det en rekke spørsmål dere bør ta stilling til så tidlig som mulig. Dette hjelper dere til å bestemme hvordan dere skal forholde seg til hverandre og sikre godt samarbeid.

Hva bør gründere regulere i Founders agreement/ aksjonæravtalen?

Veldig tidlig i gründerreisen, når "sola fortsatt skinner" er tidspunktet dere bør ta stilling til en rekke spørsmål for hva dere forventer av hverandre, og hva som skal skje om ting ikke går slik dere ser for dere. Livet skjer, og pluteselig flytter en gründer utenlands, blir syk eller et fristende jobbtilbud som gjør at den ikke lenger vil fortsette som dere forutsatte. Hva skal skje da? Skal aksjene beholdes eller selges til de andre gründerene? Til hvilken pris?

Dette er ting dere kan ta stilling til i aksjonæravtalen. Her en sjekkliste til punkter det er fint å snakke igjennom:

En aksjonæravtale gir fleksibilitet til å avtale de løsninger som passer akkurat deres situasjon.

Lexolve guider dere gjennom de forhold dere bør ta stilling til, og gi dere alternativer til hvordan de kan løses.

Regulering av arbeidsinnsats i "Founders agreement" (aksjonæravtalen)?

For gründere som starter et selskap sammen, kan det være underforstått at de alle skal yte arbeidsinnsats for å få selskapet i gang, uten at dette nødvendigvis er knyttet til lønnskompsasjon.

Såkalt “svett kapital”, "sweat equity", "equity for services" og “aksjelønn”, er begrep som brukes når man oppnår eierandel i selskapet som et direkte resultat av arbeid utført av gründere, ansatte eller andre som leverer tjenester til selskapet.

Dette kan enten reguleres i aksjonæravtalen, eller i en egen avtale om svettekapital.

For oppstartsselskaper med stram likviditet, kan det være fristende å tilby aksjer i stedet for betaling eller lønn for å få ansatte eller tjenesteleverandører til å jobbe for seg. Dere kan da inngå en avtale om sweat equity går ut på å kompensere med aksjer i stedet for vederlag.

Les mer: Svettekapital: Betal for konsuletntjenester med oppgjør i aksjer

For avtalen mellom gründere kan dette gjøres direkte i aksjonæravtalen, og denne delen av en aksjonæravtale kalles også gjerne "Founders agreement"

Begrepet brukes også om aksjer som gis i bytte for immaterielle rettigheter, knowhow, verktøy eller eiendom. Eierandelen er ment å kompensere for deres harde (eller ”svette”) arbeid.

Eksempel på regulering av annen innsats enn kapital i aksjonæravtalen?

I mange selskaper er det forventet at aksjonærene bidrar med mer enn bare kapital. Aksjonæravtalen bør derfor regulere ulike bidragstyper og innholdet i dem, samt konsekvenser av at bidraget ikke gis.

📖 Les mer om: Aksjonæravtalen: Din komplette guide til å ivareta dine verdier som aksjeeier

Her er noen eksempler:

Arbeidsinnsats: Spesifiserer hvem som skal arbeide hvor mye i selskapet. kan gjelde fulltid eller deltid, kan spesifisere stillinger eller roller og kan sette mål for arbeidsinnsatsen (tid, timer, milepæler)

Det kan avtales en minstetid for arbeidsplikten, for eksempel et visst antall måneder fra signering av aksjonæravtalen. Dette er særlig relevant i oppstartsselskaper der kontinuitet i arbeidskraften er viktig.

Bidraget kan gjerne formuleres som en vestingsprosess, hvor den ansatte får gradvis eierskap til aksjene.

📖 Les mer om: Vesting: Alt om opptjeningstid for aksjer/opsjoner

Det kan avtales at gründeren går inn i selskapet med teknologi eller annen kompetanse. Det bør da spesifiserer hvilke bidrag dette er, om det inkluderer overføring eller lisens av rettigheter til teknologi, og/eller om det omfatter spesialkompetanse eller nettverk.

Der hvor aksjonærene skal bidra med teknologi eller annen kompetanse bør dette konkretiseres i eget vedlegg.

Hvordan regulere konsekvenser av brudd på Founders agreement?

Aksjonæravtalen bør regulere konsekvensene dersom en aksjonær ikke yter avtalt bidrag, slik som manglende arbeidsinnsats, eller at opptjeningstiden for arbeidsinnsatsen ikke er oppfylt.

📖 Les mer om: Vesting: Alt om opptjeningstid for aksjer/opsjoner

Her er to mulige alternativer:

Tilbakekjøp av aksjer:

• Selskapet og/eller øvrige aksjonærer kan få rett til å kjøpe aksjene
• Dette gir mulighet til å hente inn andre aksjonærer uten emisjon

Det gjelder begrensninger i Selskapets adgang til å kjøpe egne aksjer iht. aksjeloven.

Det gjelder begrensninger i Selskapets adgang til å kjøpe egne aksjer iht. aksjeloven. Dersom Selskapet ikke har tilstrekkelig kapital på sluttidspunktet, kan de øvrige aksjonærer yte lån til Selskapet for å betale eller gjøre kapitalinnskudd eller selv kjøpe aksjene. Dette alternativet gir mulighet til å hente inn andre aksjonærer på et senere tidspunkt uten at emisjon er nødvendig.

Ingen konsekvens for eierskapet:

• Aksjonæren beholder aksjene selv om arbeidsinnsatsen ikke leveres
• Kan i stedet medføre erstatningsansvar eller andre konsekvenser

Ved tilbakekjøp av aksjer grunnet manglende arbeidsinnsats, kan prisen fastsettes på ulike måter:

Kostpris: Aksjonæren får tilbake det som ble betalt for aksjene.

Markedspris: Prisen fastsettes etter markedsverdi på tilbakekjøpstidspunktet.

Markedsverdi beregnes etter alminnelige verdsettelsesprinsipper, hvor både selskapet/øvrige aksjonærer og overdragende aksjonær har risiko for hvordan markedsprisen har utviklet seg. Fremgangsmåten for beregningen bør avklares i egen klausul i avtalen.

📖 Les mer om: Markedsverdi: Hvordan bør den fastsettes etter aksjonæravtalen

Høyeste av kostpris og markedspris: Aksjonæren får den høyeste av disse verdiene, og har dermed ingen økonomisk risiko.

Laveste av kostpris og markedspris: Aksjonæren får den laveste av disse verdiene, og bærer den økonomiske risikoen.

Obs! Tilbakekjøpsordninger kan reise skatterettslige problemstillinger, særlig om hvorvidt gevinst skal beskattes som kapitalinntekt eller arbeidsinntekt.