Forkjøpsrett gir eksisterende aksjonærer førsterett til å kjøpe aksjer som skal selges, til samme pris og vilkår som en potensiell ekstern kjøper har tilbudt. I denne guiden får du en innføring i reglene for forkjøpsrett i aksjeloven, og fordeler og ulemper med å regulere forkjøpsrett i aksjonæravtalen.
Gründer og daglig leder
15+års erfaring med juss som forretningsadvokat og gründer.
Sist oppdatert 04. mars 2025
Innhold
Få en praktisk gjennomgang av hvordan forkjøpsrett fungerer, oversikt over lovgivningen for AS og ASA, vanlige spørsmål og svar, inkludert fordeler og ulemper med forkjøpsrett, praktiske tips, eksempler på formulering av en forkjøpsrettsklausul og fallgruver ved forkjøpsrett.
Forkjøpsrett til aksjer er en viktig mekanisme som gir eksisterende aksjonærer mulighet til å kjøpe aksjer fra en selgende aksjonær før aksjene tilbys til utenforstående. Dette sikrer at nåværende eiere kan opprettholde eller øke sin eierandel og kontroll i selskapet.
Forkjøpsrett til aksjer er en juridisk rettighet som gir eksisterende aksjonærer førsterett til å kjøpe aksjer som skal selges av en annen aksjonær, typisk til samme pris og på samme vilkår som en ekstern kjøper har tilbudt.
Forkjøpsrett til aksjer kan være et kraftfullt verktøy for å kontrollere eierstruktur og beskytte eksisterende aksjonærers interesser. For gründere, familiebedrifter og mindre selskaper er dette særlig viktig. Samtidig må fordeler veies mot potensielle ulemper knyttet til redusert likviditet og attraktivitet for nye investorer.
God regulering av forkjøpsrett, enten i vedtekter eller aksjonæravtale, krever grundig vurdering av selskapets og aksjonærenes behov både på kort og lang sikt.
📖 Les mer om: Aksjonæravtalen: Din komplette guide til å ivareta dine verdier som aksjeeier
📖 Les mer om: Aksjer: Overlevelsesguiden for selskapsbyggere
I praksis vil utøvelse av forkjøpsrett av aksjer etter aksjeloven skje i fem trinn:
1. En aksjonær ønsker å selge sine aksjer og mottar et tilbud fra en potensiell kjøper
2. Aksjonæren må varsle selskapet om salgstilbudet.
3. Selskapet informerer deretter de andre aksjonærene om muligheten til å kjøpe aksjene.
4. Aksjonærene som ønsker å benytte forkjøpsretten må melde sin interesse innen en fastsatt frist
5. Hvis flere aksjonærer vil kjøpe, fordeles aksjene vanligvis forholdsmessig etter deres eksisterende eierandeler
Om dere ønsker å avtale en litt annen måte å gjøre dette på, eller legge til flere detaljer, kan dere gjøre det i aksjonæravtalen.
Forkjøpsretten reguleres av aksjelovens kapittel VII, og reguleres av aksjeeloven § 4-19 til 4-23, og har ganske utførlige regler for utøvelse av forkjøpsrett. For mange holder denne reguleringen, slik at de ikke regulerer dette eksplisitt i aksjonæravtalen.
(1) Aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet eier med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene. Bestemmelsene i §§ 4-20 til 4-23 gjelder med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene.
(2) Det kan fastsettes i vedtektene at aksjeeierne har rett til å overta en aksje som skal avhendes eller for øvrig skifte eier, og det kan fastsettes i vedtektene at andre enn aksjeeierne har rett til å overta en aksje som har skiftet eier, eller som skal avhendes eller for øvrig skifte eier. Dersom det er fastsatt slike vedtektsbestemmelser, gjelder §§ 4-20 til 4-23 så langt de passer og hvis ikke noe annet er fastsatt i vedtektene.
Selskapet skal straks varsle rettighetshaverne når det mottar melding om eierskifte etter § 4-12, eller dersom en aksjeeier underretter selskapet om at en aksje er avhendet.
(1) Forkjøpsretten utløses ved enhver form for eierskifte, når annet ikke er bestemt ved lov.
(2) Retten kan gjøres gjeldende overfor enhver erverver, unntatt en erverver som er den tidligere eiers personlig nærstående eller slektning i rett oppstigende eller nedstigende linje.
(3) Forkjøpsrett kan ikke utøves for et mindre antall aksjer enn det antall retten kan gjøres gjeldende for. Ved sammenhengende avhending av flere aksjeposter fra samme eier eller flere eiere må retten gjøres gjeldende i forhold til alle aksjene under ett.
(1) Alle aksjeeiere har samme prioritet i forhold til retten til å overta aksjen eller aksjene.
(2) Når forkjøpsretten utøves av flere aksjeeiere i selskapet, fordeles aksjene i forhold til det antall aksjer i selskapet disse aksjeeierne har fra før. Er det flere aksjeklasser i selskapet, har aksjeeiere i samme aksjeklasse fortrinnsrett i forhold til aksjeeiere i andre klasser.
(3) Aksjer som ikke kan fordeles likelig etter reglene i første og annet ledd, skal fordeles mellom rettighetshaverne ved loddtrekning.
(1) Forkjøpsrett gjøres gjeldende ved melding til selskapet. Meldingen må være kommet frem til selskapet senest to måneder etter at selskapet fikk melding om eierskiftet som nevnt i § 4-20.
(2) Innløsningssummen fastsettes etter reglene i § 4-17 femte og sjette ledd. Rettighetshaveren må innen fristen på to måneder i første ledd ha gjort det som er nødvendig for å få innløsningssummen bindende fastsatt etter en fremgangsmåte som er angitt i vedtektene eller i tilfelle ved å kreve skjønn. Oppnås det ikke enighet om innløsningssummen, skal dette avgjøres ved skjønn om ikke annet blir avtalt.
(3) Løsningssummen skal betales innen en måned etter at kravet om forkjøpsrett ble fremsatt eller i tilfelle innen to uker etter at tvist om innløsningssummen er bindende avgjort.
(4) Fristene i denne paragrafen kan ikke forlenges ved vedtektsbestemmelse.
Kilder: Lovdata
Ja. I aksjeloven er forkjøpsrett lovfestet som utgangspunkt. Dette betyr at i aksjeselskaper har aksjonærene automatisk forkjøpsrett med mindre vedtektene uttrykkelig sier noe annet.
I allmennaksjeloven må forkjøpsrett spesifikt vedtektsfestes for å gjelde. Dette reflekterer at ASA-selskaper typisk har et bredere og mer spredt eierskap.
Lovens normalfrist er to måneder fra selskapet mottok melding om aksjeoverdragelse. I vedtektene kan det fastsettes en kortere frist, men den kan ikke være kortere enn to uker.
Prisen tilsvarer normalt det en ekstern kjøper har tilbudt. Hvis det ikke foreligger et tilbud, kan prisen bestemmes av hva dere har bestemt i vedtektene eller aksjonæravtalen. Vi anbefaler at dere definerer hva som skal utgjøre "markedsverdi" og hvordan den fastsettes.
📖 Les mer om: Hvordan fastsette markedsverdi i aksjonæravtalen
Ja, aksjonærer kan velge å ikke benytte sin forkjøpsrett i en konkret salgssituasjon. Dette må normalt gjøres skriftlig.
Forkjøpsrett kan gi fordeler som å sikre stabilitet, kontroll over eierstrukturer og beskyttet minoritetsaksjonærer, samt for eksempel sikre at familieselskaper forblir under familiens kontroll.
Ulemper med forkjøpsretten er at den reduserer aksjens omsettelighet og gjør den vanskeligere å selge, gir lavere verdsettelse og vanskeligere å tiltrekke seg nye investorer. I tillegg kan den føre til uenigheter rundt verdsettelse og fordeling.
I mindre selskaper er det vanlig å ha med forkjøpsrett, mens i større og børsnoterte selskaper er dette ikke vanlig da det er upraktisk og kan hindre aksjens omsettelighet. Forkjøpsrett er også aksjelovens vanlige regulering for aksjeselskap, slik at avvik fra forkjøpsrett må vedtektsfestes.
I allmennaksjeselskap er det motsatt: Forkjøpsrett må eksplisitt vedtektsfestes etter allmennaksjeloven (normalt børsnoterte selskap).
Det er flere fordeler med å regulere forkjøpsrett i aksjonæravtale.
For det første kan det være en kortere prosess å endre aksjonæravtalen enn vedtekene (men ikke alltid). Om konfidensialitet er viktig så er innholdet i aksjonæravtaler ikke offentlig tilgjengelig, i motsetning til vedtekter.
Hovedårsaken til at mange velger å regulere forkjøpsrett i aksjonæravtalen er at det kan legges til detaljer som tillegg til aksjelovens ordning, og det kan fastsettes særskilte sanksjonsmuligheter ved brudd. Det kan også gjøres tilpasninger for ulike aksjonærgrupper.
Ulemper med å regulere forkjøpsrett i aksjonæravtale er at det gir begrenset virkning overfor tredjeparter: Avtalen binder bare de som er part i den, ikke nye aksjonærer uten at de aktivt tiltrer avtalen, ellers bortfaller rettigheter/plikter for dem.
Det kan også skape uklarheter om hvilke regler som gjelder dersom det reguleres egne bestemmelser i aksjonæravtalen som avviker fra lovens ordning uten at det også gjøres endringer i vedtektene.
Uklare verdsettelsesmekanismer: Det kan skaper konflikter når det ikke er enighet om pris.
For lange frister: Kan forsinke salgsprosessen urimelig lenge
Manglende varslingsrutiner: Usikkerhet om hvordan og når aksjonærene skal varsles
Overlappende regelverk: Motstrid mellom vedtekter og aksjonæravtale
Manglende regulering av delvis salg: Usikkerhet ved salg av bare deler av en aksjepost
Forkjøpsrett gir eksisterende aksjonærer mulighet til å kjøpe aksjer som ønskes solgt:
Ingen forkjøpsrett betyr at aksjer kan selges fritt (investorvennlig). Dette alternativet er vanlig dersom det er større aksjonærgrupper og stor spredning i eierskapet, og regnes som mest investorvennlig. Dersom det ikke skal være forkjøpsrett i Selskapet må dette også gå frem av vedtektene.
Alle aksjonærer har forkjøpsrett i forhold til sin eierandel (aksjelovens normalordning). Dette er også løsningen etter aksjeloven, alle aksjonærer har lik prioritet til å utøve forkjøpsrett.
Bestemte aksjonærer har forkjøpsrett: Her kan det velges at kun en eller flere bestemte aksjonærer skal ha mulighet til å utøve sin forkjøpsrett. Dette kan være aktuelt om selskapet "naturlig" tilhører en eller flere selskap originalt, og disse vil ha mulighet til å kontrollere kjøp og salg av aksjene.
Det kan også gis mer utfyllende regler til å utøve forkjøpsretten enn det som følger av aksjeloven. Etter aksjeloven skal øvrige aksjonærer varsles når avtale er inngått, og det er derfor mulig å velge andre varslingsregler som involverer de øvrige aksjonærene på et tidligere tidspunkt, for eksempel:
Dersom Selskapet skal varsles er det er styret som da får plikt til å varsle de øvrige aksjonærene. Forkjøpsrett gjøres da også gjeldende ved å gi melding til Selskapet som skal varsle den aksjonær som skal selge aksjer. De øvrige aksjonærer har da én måned på seg til å gjøre gjeldende forkjøpsretten. Dersom det ønskes kortere eller lengre frist for å gjøre forkjøpsretten gjeldende, må dette endres manuellt.
Etter aksjeloven skal forkjøpsretten vike for overdragelse til såkalte nærstående, som defineres som slektninger i rett opp eller nedstigende linje (ektefeller, barn, foreldre). Dette er aksjelovens ordning, og om det er OK er det ikke nødvendig å regulere dette noe videre i aksjonæravtalen.
I aksjonæravtalen kan det kan avtales andre regler enn i aksjeloven viker forkjøpsretten for slik overdragelse, men dette kan avtales annerledes.
Siden mange bestemmelser i aksjonæravtalen refererer til "markedsverdi", er det viktig å definere hvordan denne verdien skal fastsettes. Det finnes ulike verdsettelsesmekanismer som kan velges, og det bør reguleres hvordan uenighet skal løses.
📖 Les mer om: Hvordan fastsette markedsverdi i aksjonæravtalen
Kostnader ved fastsettelse av markedsverdi kan deles mellom kjøper og selger, eller mellom alle involverte parter i forhold til deres eierandel.