Forkjøpsrett

Hva er forkjøpsrett til aksjer?

Forkjøpsrett til aksjer er en viktig mekanisme som gir eksisterende aksjonærer mulighet til å kjøpe aksjer fra en selgende aksjonær før aksjene tilbys til utenforstående. Dette sikrer at nåværende eiere kan opprettholde eller øke sin eierandel og kontroll i selskapet.

Forkjøpsrett til aksjer er en juridisk rettighet som gir eksisterende aksjonærer førsterett til å kjøpe aksjer som skal selges av en annen aksjonær, typisk til samme pris og på samme vilkår som en ekstern kjøper har tilbudt.

Forkjøpsrett til aksjer kan være et kraftfullt verktøy for å kontrollere eierstruktur og beskytte eksisterende aksjonærers interesser. For gründere, familiebedrifter og mindre selskaper er dette særlig viktig. Samtidig må fordeler veies mot potensielle ulemper knyttet til redusert likviditet og attraktivitet for nye investorer.

God regulering av forkjøpsrett, enten i vedtekter eller aksjonæravtale, krever grundig vurdering av selskapets og aksjonærenes behov både på kort og lang sikt.

📖 Les mer om: Aksjonæravtalen: Din komplette guide til å ivareta dine verdier som aksjeeier

📖 Les mer om: Aksjer: Overlevelsesguiden for selskapsbyggere

Hvordan fungerer forkjøpsrett til aksjer i praksis?

I praksis vil utøvelse av forkjøpsrett av aksjer etter aksjeloven skje i fem trinn:

1. En aksjonær ønsker å selge sine aksjer og mottar et tilbud fra en potensiell kjøper

2. Aksjonæren må varsle selskapet om salgstilbudet.

3. Selskapet informerer deretter de andre aksjonærene om muligheten til å kjøpe aksjene.

4. Aksjonærene som ønsker å benytte forkjøpsretten må melde sin interesse innen en fastsatt frist

5. Hvis flere aksjonærer vil kjøpe, fordeles aksjene vanligvis forholdsmessig etter deres eksisterende eierandeler

Om dere ønsker å avtale en litt annen måte å gjøre dette på, eller legge til flere detaljer, kan dere gjøre det i aksjonæravtalen.

Forkjøpsrett etter aksjeloven § 4-19

Forkjøpsretten reguleres av aksjelovens kapittel VII, og reguleres av aksjeeloven § 4-19 til 4-23, og har ganske utførlige regler for utøvelse av forkjøpsrett. For mange holder denne reguleringen, slik at de ikke regulerer dette eksplisitt i aksjonæravtalen.

Kilder: Lovdata

Vanlige spørsmål om forkjøpsrett

Har du forkjøpsrett etter aksjeloven og allmennaksjeloven?

Ja. I aksjeloven er forkjøpsrett lovfestet som utgangspunkt. Dette betyr at i aksjeselskaper har aksjonærene automatisk forkjøpsrett med mindre vedtektene uttrykkelig sier noe annet.

I allmennaksjeloven må forkjøpsrett spesifikt vedtektsfestes for å gjelde. Dette reflekterer at ASA-selskaper typisk har et bredere og mer spredt eierskap.

Hvor lang tid har aksjonærer på å utøve forkjøpsrett?

Lovens normalfrist er to måneder fra selskapet mottok melding om aksjeoverdragelse. I vedtektene kan det fastsettes en kortere frist, men den kan ikke være kortere enn to uker.

Hvordan fastsettes prisen på aksjene ved forkjøpsrett?

Prisen tilsvarer normalt det en ekstern kjøper har tilbudt. Hvis det ikke foreligger et tilbud, kan prisen bestemmes av hva dere har bestemt i vedtektene eller aksjonæravtalen. Vi anbefaler at dere definerer hva som skal utgjøre "markedsverdi" og hvordan den fastsettes.

📖 Les mer om: Hvordan fastsette markedsverdi i aksjonæravtalen

Kan forkjøpsrett frafalles?

Ja, aksjonærer kan velge å ikke benytte sin forkjøpsrett i en konkret salgssituasjon. Dette må normalt gjøres skriftlig.

Hva er fordeler og ulemper med forkjøpsrett til aksjer?

Forkjøpsrett kan gi fordeler som å sikre stabilitet, kontroll over eierstrukturer og beskyttet minoritetsaksjonærer, samt for eksempel sikre at familieselskaper forblir under familiens kontroll.

Ulemper med forkjøpsretten er at den reduserer aksjens omsettelighet og gjør den vanskeligere å selge, gir lavere verdsettelse og vanskeligere å tiltrekke seg nye investorer. I tillegg kan den føre til uenigheter rundt verdsettelse og fordeling.

Forkjøpsrett i aksjonæravtale vs. vedtekter - Hva er forskjellen?

Det er flere fordeler med å regulere forkjøpsrett i aksjonæravtale.

For det første kan det være en kortere prosess å endre aksjonæravtalen enn vedtekene (men ikke alltid). Om konfidensialitet er viktig så er innholdet i aksjonæravtaler ikke offentlig tilgjengelig, i motsetning til vedtekter.

Hovedårsaken til at mange velger å regulere forkjøpsrett i aksjonæravtalen er at det kan legges til detaljer som tillegg til aksjelovens ordning, og det kan fastsettes særskilte sanksjonsmuligheter ved brudd. Det kan også gjøres tilpasninger for ulike aksjonærgrupper.

Ulemper med å regulere forkjøpsrett i aksjonæravtale er at det gir begrenset virkning overfor tredjeparter: Avtalen binder bare de som er part i den, ikke nye aksjonærer uten at de aktivt tiltrer avtalen, ellers bortfaller rettigheter/plikter for dem.

Det kan også skape uklarheter om hvilke regler som gjelder dersom det reguleres egne bestemmelser i aksjonæravtalen som avviker fra lovens ordning uten at det også gjøres endringer i vedtektene.

Hva er vanlige fallgruver ved forkjøpsrett til aksjer?

Uklare verdsettelsesmekanismer: Det kan skaper konflikter når det ikke er enighet om pris.

For lange frister: Kan forsinke salgsprosessen urimelig lenge

Manglende varslingsrutiner: Usikkerhet om hvordan og når aksjonærene skal varsles

Overlappende regelverk: Motstrid mellom vedtekter og aksjonæravtale

Manglende regulering av delvis salg: Usikkerhet ved salg av bare deler av en aksjepost

Hva bør stå i aksjonæravtalen om forkjøpsrett?

Hvem skal ha forkjøpsrett?

Forkjøpsrett gir eksisterende aksjonærer mulighet til å kjøpe aksjer som ønskes solgt:

Ingen forkjøpsrett betyr at aksjer kan selges fritt (investorvennlig). Dette alternativet er vanlig dersom det er større aksjonærgrupper og stor spredning i eierskapet, og regnes som mest investorvennlig. Dersom det ikke skal være forkjøpsrett i Selskapet må dette også gå frem av vedtektene.

Alle aksjonærer har forkjøpsrett i forhold til sin eierandel (aksjelovens normalordning). Dette er også løsningen etter aksjeloven, alle aksjonærer har lik prioritet til å utøve forkjøpsrett.

Bestemte aksjonærer har forkjøpsrett: Her kan det velges at kun en eller flere bestemte aksjonærer skal ha mulighet til å utøve sin forkjøpsrett. Dette kan være aktuelt om selskapet "naturlig" tilhører en eller flere selskap originalt, og disse vil ha mulighet til å kontrollere kjøp og salg av aksjene.

Hvordan skal forkjøpsretten utøves?

Det kan også gis mer utfyllende regler til å utøve forkjøpsretten enn det som følger av aksjeloven. Etter aksjeloven skal øvrige aksjonærer varsles når avtale er inngått, og det er derfor mulig å velge andre varslingsregler som involverer de øvrige aksjonærene på et tidligere tidspunkt, for eksempel:

• Ved beslutning om å selge, før kjøper er funnet
• Ved funnet kjøper, før avtale er inngått. Den som ønsker å selge skal varsle de øvrige aksjonærene direkte tidlig i prosessen, slik at alle får bedre tid på seg til å avklare om disse ønsker å kjøpe aksjene, selv om ny kjøper ikke nødvendigvis er funnet.

Dersom Selskapet skal varsles er det er styret som da får plikt til å varsle de øvrige aksjonærene. Forkjøpsrett gjøres da også gjeldende ved å gi melding til Selskapet som skal varsle den aksjonær som skal selge aksjer. De øvrige aksjonærer har da én måned på seg til å gjøre gjeldende forkjøpsretten. Dersom det ønskes kortere eller lengre frist for å gjøre forkjøpsretten gjeldende, må dette endres manuellt.

Skal det gjelde forkjøpsrett ved overdragelse til nærstående?

Etter aksjeloven skal forkjøpsretten vike for overdragelse til såkalte nærstående, som defineres som slektninger i rett opp eller nedstigende linje (ektefeller, barn, foreldre). Dette er aksjelovens ordning, og om det er OK er det ikke nødvendig å regulere dette noe videre i aksjonæravtalen.

I aksjonæravtalen kan det kan avtales andre regler enn i aksjeloven viker forkjøpsretten for slik overdragelse, men dette kan avtales annerledes.

Hvordan fastsette aksjenes markedsverdi etter aksjonæravtalen?

Siden mange bestemmelser i aksjonæravtalen refererer til "markedsverdi", er det viktig å definere hvordan denne verdien skal fastsettes. Det finnes ulike verdsettelsesmekanismer som kan velges, og det bør reguleres hvordan uenighet skal løses.

📖 Les mer om: Hvordan fastsette markedsverdi i aksjonæravtalen

Ved uenighet kan dere avtale at det utpekes en uavhengig ekspert som fastsetter bindende verdi.

Kostnader ved fastsettelse av markedsverdi kan deles mellom kjøper og selger, eller mellom alle involverte parter i forhold til deres eierandel.