Deadlock: Hvordan løse fastlåste situasjoner i aksjonæravtalen
Én av de viktigste funksjonene til en aksjonæravtale er å håndtere situasjoner der aksjonærene eller styret ikke kan bli enige om vesentlige beslutninger. Dette bestemmes gjennom såkalte "deadlock" bestemmelser.
Merete Nygaard
Gründer og daglig leder
15+års erfaring med juss som forretningsadvokat og gründer.
Sist oppdatert 04. mars 2025
Innhold
- Hva er deadlock i aksjonæravtalen?
- Når er det nødvendig å bruke en deadlock-klausul i aksjonæravtale?
- Hvordan løse fastlåste situasjoner mellom aksjonærene i aksjonæravtalen?
- Eksempler på kjøp- og salgsprosedyreklausuler i aksjonæravtalen
Hva er deadlock i aksjonæravtalen?
En fastlåst situasjon ("deadlock") foreligger typisk når generalforsamlingen eller styret ikke er i stand til å treffe vesentlige beslutninger som definert i aksjonæravtalen. Dette er særlig relevant i selskaper med likedelt eierskap.
📖 Les mer om: Aksjonæravtalen: Din komplette guide til å ivareta dine verdier som aksjeeier
Denne bestemmelsen har som formål å unngå eller løse uenigheter blant aksjonærene som hindrer avgjørelser fra å bli tatt. Det er fornuftig å tenkte gjennom problemstillingen, og her gis noen alternativer for hvordan dette kan løses.
Når er det nødvendig å bruke en deadlock-klausul i aksjonæravtale?
Bestemmelsen er spesielt aktuell dersom det er valgt at mange beslutninger skal kreve enstemmighet eller det gjelder to likeverdige aksjonærer, eller dersom aksjonærgruppen etter bruk av forkjøpsrett eller tilbakekjøpsrett har fått like eierandeler.
Løsningsmekanismer: Aksjonæravtalen bør foreskrive en trinnvis prosess for å løse fastlåste situasjoner.
Hvordan løse fastlåste situasjoner mellom aksjonærene i aksjonæravtalen?
Én av de viktigste funksjonene til en aksjonæravtale er å håndtere situasjoner der aksjonærene eller styret ikke kan bli enige om vesentlige beslutninger. Dette bestemmes gjennom såkalte "deadlock" bestemmelser.
For alle fastlåsthetssituasjoner skal man først forhandle. En måte å løse en deadlock situasjon på kan være å peke ut en ekspert til å løse saken, og kan gi insentiv til å løse saken. Bistand fra en megler vil gi forslag til løsning, men ikke være bindende for aksjonærene. Ulempen ved å velge dette alternativet er at man risikerer å få en lang prosess.
Løsningsmekanismer: Aksjonæravtalen bør foreskrive en trinnvis prosess for å løse fastlåste situasjoner. For eksempel:
1. Forhandling og megling: Først gjøres innledende forhandlinger på høyeste ledelsesnivå, deretter utpeking av ekspert for megling hvis nødvendig. Det gir insentiv til å løse uenigheten, men ingen garanti for løsning.
2. Kjøps- eller salgsprosedyrer: Dersom aksjonærene ikke blir enige i form av forhandling eller bruk av megler, finnes ulike modeller for kjøps- og salgsprosedyrer for å løse en fastlåsthetssituasjon. Ved å velge dette alternativet vil man få ulike alternativer til hvordan slike prosedyrer kan utføres. Dette alternativet forutsetter at partene har en reell mulighet til å kjøpe hverandre ut.
3. Oppløsning av selskapet: Som en siste utvei på en deadlock situasjon er at selskapet oppløses. Det bør generelt utvises stor tilbakeholdenhet mot å velge dette alternativet, da det økonomisk sett ofte vil være skadelig for aksjeeierne. Oppløsning kan være en løsning dersom selskapet ikke kan videreføre sin virksomhet uten den ene eller begge aksjeeiernes fortsatte deltakelse.
Hva skjer om du ikke regulerer deadlock?
Dersom man velger å ikke regulere deadlock situasjonen, kan hensikten være å skape et incentiv til at partene frivillig løser sine konflikter og få et samarbeid til å fungere. Denen strategien er risikofull, og kan i stedet få som konsekvens å bli en langstrakt konflikt som får betydning for selskapets verdi til skade for alle aksjeeiere.
Eksempler på kjøp- og salgsprosedyreklausuler i aksjonæravtalen
Flere varianter kan brukes:
En spesifisert aksjonær gis rett til å kjøpe de andres aksjer. Dette alternativet er særlig relevant dersom selskapet har et "naturlig" eller nærmere tilknytningsforhold til den ene av aksjeeierne.
"Russisk rullett" (shotgun-klausul): En part tilbyr å kjøpe den andres aksjer til en bestemt pris. Mottakeren må enten selge til denne prisen eller kjøpe den første partens aksjer til samme pris. Dette alternativet kalles ofte "russisk rullett" eller en musefelle klausul. Dersom dette alternativet velges vil et manglende svar fra aksjeeier B medføre at aksjeeier B har tilbudt sine aksjer til A på vilkårene fastsatt av A. Aksjeeier kan da velge å akseptere tilbudet og kjøpe aksjene, eller la være. Denne klausulen er best egnet dersom selskapet kun har to aksjeeiere med like eierandeler, da det kan tilbys én kurs som er egnet uansett om den aksjeeier som tar initativet blir kjøper eller selger.
Eksempel på russisk rullet /shoegun klausul
Dersom saken ikke er løst innen 8 uker etter den fastlåste situasjon først oppsto, kan den Aksjonær («Tilbyder») som ønsker å bringe eierskapet til opphør, fremsetter et tilbud til den andre Aksjonæren («Mottaker») om å kjøpe samtlige av Mottakers Aksjer til den oppgitte pris og øvrige vilkår. Mottaker kan i et slikt tilfelle velge om den skal selge sine Aksjer på vilkårene fastsatt av Tilbyder, eller selv kjøpe Tilbyders Aksjer på de sammen vilkårene.
Dersom Mottaker ikke svarer på tilbudet innen to uker etter det er sendt, kan Tilbyder innen to uker velge om den vil kjøpe eller selge sine Aksjer av Tilbyder på de oppgitte vilkår. Dersom ingen av Partene benytter seg av kjøpsretten innen 12 uker fra den fastlåste situasjonen oppsto, bortfaller denne.
"Kuvertklausul" (sealed bid): Hver aksjonær gir lukket bud på de andres aksjer, og høyestbydende får kjøpe. Dette alternativet kalles også "Texas Shoot Out", "Mexican Shoot-out" eller "highest sealed bid", og innebærer et stort element av tilfeldighet for hvem som ender opp som hhv. kjøper og selger.
Eksempel på kuvert-klausul
Dersom saken ikke er løst innen 8 uker etter den fastlåste situasjon først oppsto, kan hver Aksjonær innen to uker deretter gi et lukket bud på de(n) andre(s) Aksjer. Etter alle Aksjonærer har gitt sine bud skal budene gjøres kjent for alle Aksjonærer, og den som har gitt det høyeste budet har rett til å kjøpe de(n) øvrige Aksjonærers Aksjer til den pris som ble budt. Dersom ingen av Partene benytter seg av kjøpsretten innen 12 uker fra den fastlåste situasjonen oppsto, bortfaller denne.
Auksjonsprosess: Aksjonærene byr etter tur, og høyestbydende får kjøpe. Dette alternativet kan være mer aktuelt med flere aksjonærer, og innebærer et mindre innslag av tilfeldighet enn kuvertklausulen.
Eksempel på klausul i aksjonæravtalen om auksjonsprosess
Dersom saken ikke er løst innen 8 uker etter den fastlåste situasjon først oppsto, kan hver Aksjonær innen to uker deretter gi bud på samtlige av de(n) øvrige Aksjonær(er)s Aksjer. Dersom flere Aksjonærer gir bud skal anledningen til å gi bud gå etter tur. Den høystbydende Aksjonær får rett til å kjøpe de(n) øvrige Aksjonær(er)s Aksjer. Dersom ingen av Partene benytter seg av kjøpsretten innen 12 uker fra den fastlåste situasjonen oppsto, bortfaller denne.
Salg av selskapet: Igangsettelse av prosess for å finne en ekstern kjøper til hele selskapet.
Fisjon av selskapet: Deling av selskapet i separate enheter som fordeles mellom aksjonærene. Dersom et selskap kan splittes i flere enheter, som har nærmest tilknytning til de respektive aksjeeiere, og en splitting ikke fører til at verdien reduseres vesentlig for den utfisjonerte delen, kan fisjon være et løsningsalternativ for fastlåste situasjoner. Dersom dette alternativet er aktuelt, bør de konkrete virksomhetsdeler spesifiseres på forhånd i eget vedlegg.
