Slik sikrer du langsiktig innflytelse over selskapet : Flertallskrav og vetorett i aksjonæravtaler

Det viktigste du trenger vite om vetorett og flertallskrav

Du trenger spesialregulering av beslutninger om du har 50/50 eller tilnærmet likt eierskap, passive investorer eller minoritetsaksjonærer som trenger beskyttelse, eller aksjonærer med ulik rolle, kompetanse eller kapitalbehov.

Beslutninger som kan ha strengere flertallskrav er vedtektsendringer, kapitalforhøyelser, fusjon/fisjon og exit, og det kan settes krav til at styrebeslutninger om budsjett, større investeringer, ansettelse av nøkkelpersoner og transaksjoner med nærstående skal ha strengere krav.

De vanligste flertallskrav er enstemmighet ved 50/50 eierskap eller kritiske strukturendringer, 75-90%: For å beskytte betydelig minoritet (25-49% eierandel), mens 2/3 flertall (67%) er lovens standard for mange viktige beslutninger

Det er kritisk at dere alltid har deadlock-mekanismer ved enstemmighet (mekling, kjøp/salg, ekstern tiebreaker) for å unngå total handlingslammelse ved uenighet.

Hva er vetorett i aksjonæravtale?

Vetorett gir en aksjonær mulighet til å blokkere beslutninger selv om vedkommende ikke har flertall. Dette oppnås ved å kreve høyere flertall enn aksjonærens eierandel for visse beslutninger.

Vetoretter bør anvendes med forsiktighet. For mange vetoretter og manglende regulering av å løse fastlåste sitasjoner kan føre til handlingslammelse i selskapet og i verste fall konkurs.

Eksempel: En investor med 30% eierandel kan få vetorett på kapitalforhøyelser ved å kreve at den må samtykke til slike beslutninger. Da kan ikke majoriteten (67%) utvanne investor uten samtykke, samtidig investoren i praksis kan blokkere alle beslutninger om å hente kapital.

Vetorett reguleres normalt i aksjonæravtalen fremfor vedtektene for å:

• Holde maktfordelingen konfidensiell
• Gi fleksibilitet til endringer
• Tilpasse individuelt per aksjonær

-> Les mer om Aksjonæravtalen: Alt du må vite

-> Les mer om Aksjonæravtalen vs. Vedtekter : Komplett veileder

Hvilke beslutninger krever kvalifisert flertall etter aksjeloven?

Aksjeloven har allerede innebygd beskyttelse for minoriteten gjennom krav om kvalifisert flertall for viktige beslutninger.

-> Les alt om Aksjelovens flertallskrav

Viktig: Dette er minimumskrav. Aksjonæravtalen kan kreve strengere flertall, men ikke lempe på lovens krav.

"Vesentlige beslutninger" er beslutninger som kan ha stor innvirkning på selskapets eller aksjonærenes situasjon. Disse bør identifiseres konkret i aksjonæravtalen.

-> Se hvordan Lexolve løser dette i aksjonæravtalemalen

Hvordan sikre makt ved å velge styresammensetningen i aksjonæravtale?

Styresammensetning er ofte det første som reguleres i en aksjonæravtale, fordi den som kontrollerer styret i praksis kontrollerer selskapet.

Med aksjonæravtale kan du sikre hvordan styresammensetningen skal være uten simpelt flertall.

Uten aksjonæravtale så er det generalforsamlingen velger styret med simpelt flertall (mer enn 50%av aksjene). Majoritetsaksjonæren kontrollerer da hele styret, og minoritetsaksjonæren har ingen garantert representasjon.

-> Les mer i Generalforsamling: En praktisk guide

Med aksjonæravtale kan du sikre hvordan styresammensetningen skal være uten simpelt flertall, hvor eksempler på klausuler kan være:

• Utpekingsretter: "Aksjonær A utpeker 2 medlemmer, Aksjonær B utpeker 1 medlem"
• Proporsjonal representasjon: "Hver 25% eierandel gir rett til 1 styremedlem"
• Rotasjonsordninger: "Styreleder roterer årlig mellom aksjonærgruppene"
• Nøytral balanse: "Partene utpeker likt antall + 1 ekstern"

Bør gründere sikre seg vetoretter i aksjonæravtalen?

For gründer(e) lønner det seg å tenke langsiktig og sørge for at de har rett til å velge styrerepresentasjon også uten å eie majoriteten av aksjene, slik at det er enklere å ha innflytelse også etter at eierandelen utvannes.

-> I Lexolves mal for aksjonæravtale får dere veiledning i hva dere kan velge

-> Les også hva gründere i mellom bør avtale i Founders agreement: En gründerguide

Har du rett til å peke ut styreleder, vil det også gi ekstra innflytelse om styrelederen har dobbeltstemme.

-> Les om Styreleders dobbeltstemme: Maktbalanse eller effektivitetsfelle?

For å balansere innflytelsen til øvrige aksjonærer, kan andre gis rett til å utpeke revisor.

Hvordan sikre makt ved å regulere vesentlige beslutninger i aksjonæravtalen?

"Vesentlige beslutninger" er beslutninger som kan ha stor innvirkning på selskapets eller aksjonærenes situasjon, slik som kapitalendringer, strukturelle endringer (fusjon, fisjon, omdanning), utbyttepolitikk og exit-beslutninger (salg, børsnotering, likvidasjon).

En sologründer eller gründerkonstellasjon kan ha interesse i å ha vetorettigheter til enkelte slike beslutninger, eller sette kravet til flertall høyere enn det loven krever.

-> Lexolve hjelper deg regulere exit-mekanismer i aksjonæravtalen

For selskaper som eies 50/50 er det ofte også aktuelt å regulere slike vesentlige beslutninger særskilt siden mangel på regulering kan ende med fastlåste situasjoner (deadlock).

-> Les om Deadlock : Hvordan løse fastlåste situasjoner i aksjonæravtalen

Ved interessekonflikt vil også kontroll på utbyttepolitikk (ved ulike kapitalbehov), konsernbidrag og lån til aksjonærer og transaksjoner med nærstående kunne utgjøre vesentlige beslutninger.

Hva som utgjør slike vesentlige beslutninger bør identifiseres konkret i aksjonæravtalen.

-> Få hjelp til å ta stilling til hva som utgjør vesentlige beslutninger i Lexolves mal

Hvordan sikre makt ved å regulere hva styret kan beslutte i aksjonæravtalen?

Styret skal ta beslutninger som sikrer forsvarlig forvaltning av selskapet etter aksjeloven § 6-12, og vedtak foretas normalt med alminnelig flertall. I aksjonæravtalen kan det reguleres andre flertallskrav til utvalgte beslutninger. Dette er mest praktisk i selskap med få eiere, hvor disse også sitter i styret.

-> Les alt om Styret og styrets plikter: En praktisk guide til styrearbeid

Det finnes en rekke beslutninger styret kan gjøre som har stor innvirkning på selskapets drift, slik som beslutninger rundt økonomi og strategi, personale og forretningsmessige.

Godkjennelse av årsbudsjett, investeringer over en visst beløp, opptak av gjeld over en visst beløp og endring av forretningsplan er beslutninger som påvirker økonomi og strategi.

Ved få aksjonærer kan det være praktisk å kreve enstemmighet rundt ansettelser og oppsigelse av daglig leder og andre nøkkelpersoner, kompensasjon over visse nivåer, og bonus og insentivordninger. Dette er beslutninger som normalt er delegert til daglig leder iht. deres stilling.

-> Les alt om Daglig leders ansvar og oppgaver i et aksjeselskap

Når trenger minoritetsaksjonærer vetorett i aksjonæravtalen?

Minoritetsaksjonærer (typisk 10-49% eierandel) er sårbare for majoritetsmisbruk og trenger ofte ekstra beskyttelse utover lovens minimumskrav. Det kan være lurt å forhandle vetorett i tilfeller hvor minoriteten har betalt en premium for aksjene, bidratt med kritisk kompetanse, har begrensede exitmuligheter, og/eller påtatt seg personlig ansvar eller garantier.

Den mest vanlige minoritetsbeskyttelsen det er vanlig å regulere i aksjonæravtalen er Tag-along, som sikrer at minoriteten får solgt aksjer på samme vilkår som majoriteten ved et salg som overstiger en viss % av selskapet.

-> Les alt om Drag-along og tag-along: To av de viktigste bestemmelsene i aksjonæravtalen

Et konkret eksempel er en investor som kjøper 20-30 % i selskapet. Uten negativ flertall har investoren liten innflytelse over selskapet uten vetorettigheter. Forhandlingspunkter en investor gjerne vil gjøre er da på:

✓ Kapitalforhøyelse (anti-dilution) ✓ Vedtektsendringer ✓ Salg av selskap (exit) ✓ Utbytte over 50% av overskudd ✓ Transaksjoner >5 MNOK

Det er ikke vanlig at investoren krever vetorett på: ✗ Daglig drift ✗ Ordinære ansettelser ✗ Normal forretningsutvikling.

Hva er risikoen ved å innta vetorettigheter i aksjonæravtalen?

Risikoen ved vetorettigheter er om det fører til en "stallmate" og aksjonæravtalen ikke tar hensyn til hvordan fastlåste situasjoner skal løse. Denne risikoen øker med antall vetopunkter, 50/50 eierskap, manglende regulering av løsninger og få exit-muligheter. Risikoen er mindre ved profesjonelle investorer, klar majoritet i selskapet, få, konkrete vetopunkter og klare roller.

Et eksempel på hvordan vetoretter i aksjonæravtalen har ført til handlingslammelse, er aksjonæravtalen til eierne av Oslo Sportslager. En regulering som gjorde at hver av de tre eierne skulle sitte i styret, og at alle styrebeslutninger måtte være enstemmige, førte i følge en av eierne til at "det ikke har vært mulig å avholde et styremøte med meningsbærende diskusjoner eller vedtak [på fjorten år]."

Deadlock (fastlåsthet) er den største risikoen ved omfattende vetorettigheter. Uten løsningsmekanisme kan selskapet lammes totalt, her er en oversikt over mulige reguleringer.

-> Les om Deadlock : Hvordan løse fastlåste situasjoner i aksjonæravtalen

Sammen med deadlockmekanismen kan det også avtales en skalerende prosess som starter med forhandling, utvides til å ta inn en ekstern mekler, evt. voldgift før automatisk kjøp/salg.

Hva er forskjellen på flertallskrav i vedtekter vs aksjonæravtale?

Både vedtekter og aksjonæravtale kan regulere flertallskrav, men hvor du velger å regulere det har noen viktige forskjeller.

Regulering i vedtektene binder alle i selskapet og kan håndheves direkte av domstolene, men er da offentlig tilgjengelig informasjon og mindre fleksibelt en aksjonæravtalen.

I aksjonæravtalen kan dette avtales helt konfidensielt, skreddersy per aksjonær og er enklere å endre. Ulempen er at avtalen kun binder de som har inngått den, nye aksjonærer må aktivt tiltre og brudd på avtalen gir "kun" erstatningsvern.

-> Les mer om Aksjonæravtalen vs. Vedtekter : Komplett veileder

Sjekkliste: Implementering av vetorett og flertallskrav i aksjonæravtalen

Gjør en kartlegging av:

• Reelle interessekonflikter
• List opp konkret hva som utgjør vesentlige beslutninger
• Vurder hver enkelt aksjonærs bidrag og risiko
• Analyser sannsynlige konfliktområder

Design aksjonæravtalen slik at du får:

• Minimer antall vetopunkter (maks 5-10)
• Skille mellom drift og struktur
• Bygg gjerne inn tidsbegrensninger eller betingelser for for vetorettene
• Definer klare deadlock-mekanismer og prosedyrer for å treffe en beslutning
• Regulering av konsekvensene ved misbruk

Hva er vanlige feil du bør unngå ved regulering av vetorett i aksjonæravtale?

Unngå for vage formuleringer som "Alle viktige beslutninger", heller list dem opp konkret.

Dropp for mange vetopunkter. Fokuser på de viktigste og unngå mikromanaging.

Ingen bestemmelser om hvordan fastlåste situasjoner skal løses. Unngå handlingslammelse, du må alltid ha en exit.

Overlappende rettigheter: Ikke ha uklar ansvarsfordeling, sørg for klare grenser og reguleringer.

Statiske beløpsgrenser: Fra "1 MNOK for alltid " til årlig indeksjustering.

Oppsummert: Nøkkelen til velfungerende maktbalanse

Riktig bruk av vetorett og flertallskrav handler om å finne balansen mellom beskyttelse for minoritet og handlekraft for majoritet, kontroll over kritiske beslutninger og fleksibilitet i drift, og rettferdighet mellom parter og effektivitet i beslutninger.

Huske at jo flere vetorettigheter, desto sterkere deadlock-mekanisme trenger du.

Beste praksis er å starte med færrest mulig spesialreguleringer, legg kun der reell interessekonflikt, tenkt gjennom "worst case" scenarioer, og alltid ha en exit-strategi. Også er det lurt å ha muligheten til å revidere aksjonæravtalen og bestemmelsene om det skjer store endringer.

-> Lexolve hjelper deg lage en aksjonæravtale skreddersydd for deres behov