I denne artikkelen finner du ut om ditt AS trenger aksjonæravtale eller om vedtektene holder. Bruk vår praktisk veileder med sjekkliste, eksempler og anbefalinger, med ekspertråd fra jurister.
AvMerete NygaardGründer og daglig leder
Sist oppdatert30. september 2025
Innhold
Dere trenger aksjonæravtale hvis dere kan svare ja på ett eller flere av følgende spørsmål: Er dere flere enn 2 eiere med ulik innsats? Ønsker dere kontroll over hvem som kan bli eier? Planlegger investorer eller exit? Ønsker dere vesting eller opsjoner? Trenger dere beskyttelse utover aksjeloven?
Du klarer deg trolig med vedtekter hvis: Det er 100% eierskap eller 50/50 ektefeller. Alle jobber fulltid i selskapet. Ingen planer om nye eiere. Dere stoler 100% på hverandre og aksjeloven dekker deres behov.
Kort svar: Begge er fundamentale dokumenter som regulerer hvordan selskapet skal drives og hvordan aksjonærene skal forholde seg til hverandre. Vedtektene er et offentlig dokument som binder alle aksjonærene, mens aksjonæravtalen er en privat kontrakt som kun gjelder aksjonærene som er part i den.
Aksjonæravtalen er en privat kontrakt mellom aksjonærene som gir større fleksibilitet og mulighet for detaljregulering av forhold som ikke kan eller bør tas inn i vedtektene.
-> Les mer i vår komplette guide om Aksjonæravtaler
Vedtektene er selskapets grunnlov og et offentlig dokument som registreres i Foretaksregisteret. Alle aksjonærer er bundet av vedtektene, og de gjelder automatisk for nye aksjonærer som kommer inn i selskapet.
-> Les mer om Vedtekter i aksjeselskap: Minstekrav og muligheter
Kort svar: Fordi aksjeloven gir ikke alltid den beste løsningen for alle selskap, og det er flere forhold som ikke kan reguleres tilfredsstillende i vedtekten som rettigheter, styrerepresentasjon, utbyttepolitikk, konkurranseforbud, drag-along og tag-along og exitstrategier.
Hva som er riktig for ditt selskap avhenger av selskapets kompleksitet og aksjonærenes behov.
Aksjeloven gir ikke alltid den beste løsningen for alle selskap, og det er flere forhold som ikke kan reguleres tilfredsstillende i vedtektene.
-> Les mer om Vetorettigheter i aksjonæravtalen
-> Les mer om Styreleders dobbeltstemme: Maktbalanse eller effektivitetsfelle
-> Les mer om Bruk av konkurranseklausul i aksjonæravtale
-> Les mer om Drag-along og tag-along: To av de viktigste klausulene i aksjonæravtalen
Vedtektene egner seg best for bestemmelser som skal ha virkning overfor alle aksjonærer og tredjeparter, være offentlig tilgjengelige og gi forutsigbarhet for eksterne aktører. Som hovedregel bør følgende vurderes regulert i vedtektene:
Forhold som skal være synlige for omverdenen: Signaturrettigheter er et godt eksempel, da banker og leverandører må kunne stole på hvem som kan forplikte selskapet
Aksjeklasser og stemmerettigheter: Dersom selskapet skal ha A- og B-aksjer eller preferanseaksjer, må dette fremgå av vedtektene for å være gyldig
Generelle omsetningsbegrensninger: Hvis aksjene skal være fritt omsettelige eller kreve styrets samtykke ved salg.
Forhold som krever selskapsrettslig gyldighet. Bestemmelser som skal kunne håndheves direkte overfor selskapet.
-> Les mer om Vedtekter i aksjeselskap: Minstekrav og muligheter
Fordeler med vedtekter:
Ulemper med vedtekter:
Lexolve genererer automatisk både vedtekter og aksjonæravtaler tilpasset ditt selskap. Du kan prøve Lexolve helt gratis.
Fordeler med aksjonæravtale vs. vedtekter:
Ulempe med Aksjonæravtale vs. vedtekter:
For et oppstartsselskap med 2-3 gründere anbefales både tilpassede vedtekter og grundig aksjonæravtale, hvor vedtektene regulerer grunnstrukturen og aksjonæravtalen håndterer vesting, arbeidsplikt, og exit.
For et familieselskap anbefales fokus på vedtektene og enkel aksjonæravtale ved behov. Vedtektene kan regulere generasjonsskifter, og aksjonæravtale kun hvis det er eksterne eiere.
For et vekstselskap med investorer er en omfattende aksjonæravtale er kritisk. Investorer krever detaljerte rettigheter, preferanseaksjer reguleres i vedtektene og øvrige investorrettigheter i aksjonæravtalen.
For enkeltpersonforetak som omdannes til AS er standardvedtekter ofte tilstrekkelig. Ved 100% eierskap er aksjonæravtale overflødig. Ved senere delsalg bør aksjonæravtale vurderes.
For vedtektsendringer koster det ingen ting utover eventuell juridisk bistand, med mindre endringen er foretaksnavnet. For aksjonæravtalen er det ingen offentlige gebyrer, men juridisk bistand kan koste fra 15 - 50,000 kroner avhengig av kompleksitet.
-> I Lexolve lager du en skreddersydd aksjonæravtale uten advokatkostnader
Konklusjon: Valget mellom vedtekter og aksjonæravtale er ikke enten/eller, men heller hvordan disse to verktøyene best kan kombineres for å skape en robust og fleksibel eierstyring.
Nei, vedtektene har forrang i selskapsrettslige spørsmål. Men aksjonæravtalen kan forplikte aksjonærene til å stemme for vedtektsendringer, og brudd kan gi erstatningsansvar mellom aksjonærene.
Vedtektene gjelder overfor selskapet. Aksjonæravtalen gir grunnlag for erstatningskrav mellom aksjonærene hvis noen bryter avtalen.
Fra gratis (om du bruker Lexolves mal) til kr 50.000+ for komplekse avtaler med advokat. Typisk kr 15-30.000 for standard avtale med tilpasninger.