7 feil norske gründere ofte gjør i aksjonæravtalen

Vi har samlet inn anonym produktstatistikk fra 10 000 valg gjort i Lexolves aksjonæravtalegenerator. Her er en oversikt over de 7 spørsmålene norske gründere ofte bruker mye tid på, og veiledning til å vurdere hva som passer best for ditt selskap.

→ Les vår hovedguide her: Alt du trenger vite om aksjonæravtalen

Nr. 1: Ikke gi styreleder dobbeltstemme ved stemmelikhet

De fleste velger å gi styreleder dobbelstemme i aksjonæravtalen. Dobbeltstemme sikrer at styret alltid kan fatte beslutninger, selv ved 50/50 splitt. Men det gir også én person avgjørende makt i kritiske situasjoner.

→ Les vår dybdeanalyse om når styreleder bør ha dobbeltstemme

Når det passer: Ved partall i styret, behov for fremdrift og du har en nøytral styreleder. Vær varsom dersom: Det er 50/50 eier (her kan eventuelt styrelederrollen rotere på jevnlig basis) og styreleder kun representerer én eiergruppe.

Nr. 2: Velge for lav terskel for drag-along

Beslutningen avgjøre om, når og hvordan majoriteten kan tvinge alle aksjonærene å selge på like vilkår. Hvilken terskel som er riktig kommer an på hvilket perspektiv du har: Gründere ønsker gjerne høyest mulig terskel (gjerne 67-75 %), mens eksterne investorer og VC selskaper ønsker en lavest mulig (ofte simpelt flertall).

→ Les vår grundige guide til drag-along og tag-along

Nr. 3: Ha for kort vestingperiode for gründere

"Reversert vesting" for gründere er ikke like utbredt i Norge som i USA og Sverige. I mens amerikanerne gjerne velger 4 års vesting med 1 års "cliff" er det vanligere for norske gründere å velge kun 12 måneder.

Dette er ikke nødvendigvis et godt valg.

→ Vesting: Alt om opptjeningstid for gründere og ansatte

Utelatelsen av å knytte eierskap til arbeidsplikt og forventninger til innsats blant gründere er en hyppig årsak til at selskap ikke lykkes å komme seg ut av startfasen. Reversert vesting for gründere kan være et viktig verktøy, som du kan regulere i aksjonæravtalen.

→ Les mer i vår gründerguide til "Founders agreement"

Nr. 4. Ikke gi gründere konkurranseforbud etter exit

Det er generelt anbefalt å inkludere en konkurranseklausul for gründere og nøkkelansatte i aksjonæravtalen, for å beskytte konfidensiell informasjon og konkurransefordelen fra gründere som slutter tidlig i selskapet. Varigheten på klausulen må balanseres mot om det i realiteten gis et yrkesforbud. Det store flertallet velger konkurranseforbud så lenge gründeren eier aksjer og i 12 måneder etter, samt at brudd knyttes til en bot.

→ Les når du kan bruke konkurranseforbud i ansettelsesforhold

Nr. 5. Manglende regulering av salgsplikt for ansattaksjener

I norske gründerselskap er det mest vanlig å kreve at ansatte må selge tilbake aksjene sine når de slutter, uansett sluttsårsak.

Internasjonalt er det mer normalt å knytte dette og prisen til om den ansatte er en "good leaver" eller en "bad leaver". Samtidig kan omfanget av hva som er en "bad leaver" være så bredt at det i realiteten innebærer en salgsplikt ved avslutning av arbeidsforholdet. Det er uansett en god idé å regulere hva som skjer når gründere og ansatte som eier aksjer slutter i selskapet.

→ Les vår analyse og se eksempler på reguleringer for good og bad leaver

Nr. 6. Ikke regulere verdsettelse av aksjer

En aksjonæravtale som har regler om tilbakekjøp og forkjøpsrett, bør alltid også regulere hva som er markedsverdi. De fleste lar styret fastsette markedsverdi. Men er det smart? Kostnadene ved ekspertvurdering (kr 30-300k) må veies mot konfliktrisiko.

→ Les mer om hvordan du regulerer markedsverdi i aksjonæravtalen

Nr. 7. Ikke sikre innflytelse på selskapet på langsikt

Om du som gründer ikke sikrer deg vetorettigheter eller innflytelse på styresammensetningen i aksjonæravtalen, risikerer du å miste innflytelsen over selskapet i tak med at du henter kapital. Det er lurt å tenke gjennom hvordan du sikrer maktbalansen mellom aksjonærene gjennom smarte flertallskrav og vetomekanismer, uten å lamme selskapets drift.

→ Les vår guide om vetorett som hjelper deg sikre riktig maktbalanse

Går du for vetorettigheter som kan føre til handlingslammelse, er det kritisk at du også regulerer hvordan du løser fastlåste situasjoner.

→ Deadlock: Hvordan løse fastlåste situasjoner i aksjonæravtalen

Neste steg

Trenger du hjelp med din aksjonæravtale?

→ Lag en digital aksjonæravtale med Lexolve

→ Les hele guiden om aksjonæravtaler

→ Book gratis konsultasjon med Lexolve