NDA er trolig den mest brukte juridiske avtalen, selv om det kan være vanskelig å si sikkert, siden selve eksistensen av en NDA ofte er beskyttet informasjon. I denne guiden får du ekspertens tips til hvordan og hvorfor du skal bruke NDA når du deler informasjon med investorer, samarbeidspartnere og kunder.
Gründer og daglig leder
15+års erfaring med juss som forretningsadvokat og gründer.
Sist oppdatert 02. mars 2025
Innhold
En NDA (Non-Disclosure Agreement), også kjent som fortrolighetsavtale eller konfidensialitetsavtale, er et essensielt verktøy for bedrifter som ønsker å dele sensitiv informasjon med potensielle partnere, investorer eller kunder.
Denne artikkelen gir deg en omfattende oversikt over NDA - fra grunnleggende forståelse av hva de er og når du trenger dem, til hvordan de bør utformes og håndheves. Du vil lære hvorfor NDA er viktige for å beskytte dine forretningshemmeligheter, hvordan du definerer konfidensiell informasjon, og hvilke praktiske tiltak du bør iverksette for å sikre at avtalen følges opp.
Enten du er gründer som møter etablerte selskaper, en bedrift som deler patenterbar teknologi, eller simpelthen ønsker å beskytte din kommersielle informasjon, vil denne artikkelen guide deg gjennom alt du trenger å vite for å bruke NDA effektivt i din virksomhet.
Du trenger en NDA når du ønsker å dele informasjon til mulige investorer, samarbeidspartnere eller kunder, men ønsker å hindre at den eller de du deler informasjonen med sprer eller misbruker den. En NDA reduserer risikoen for at konfidensiell informasjon spres og gjør det lettere å forfølge misbruk i etterkant.
Deler avtaleparten også informasjon med deg, kan dere inngå en gjensidig NDA hvor dere har samme plikter til hemmelighold (også kalt fortrolighetsavtale eller konfidensialitetsavtale). Er det kun ditt selskap som skal dele informasjon, kan den andre parten skrive under på en ensidig NDA (ofte kalt taushetserklæring).
En NDA ("non-disclosure agreement") reduserer risikoen for at konfidensiell informasjon spres og gjør det lettere å forfølge misbruk i etterkant. Du trenger en NDA — fortrolighetsavtale, taushetserklæring eller konfidensialitetsavtale — når du ønsker å dele informasjon til mulige investorer, samarbeidspartnere eller kunder og vil hindre at de sprer eller misbruker den.
Selv om den eneste sikre måten å beskytte informasjon på, er å ikke dele den, hemmer det jo kommersiell utvikling.
En NDA er laget nettopp for å tillate at selskaper kan dele informasjon før en avtale er inngått.
Formålet er å hindre den andre parten fra å bruke informasjonen til annet enn det som er tema for forhandlingene. Det er vanligvis den første avtalen partene inngår som ledd i et samarbeid. NDAen kan vare lenger enn selve forretningsforholdet, eller erstattes av en konfidensialitetsklausul i etterfølgende avtale.
Dette følger av NDAen, og derfor er det viktig at du gjør to ting:
1. Du bruker tid på å definere formålet i fortrolighetsavtalen. Det bør være enkelt for begge parter å skjønne akkurat hva informasjonen skal brukes til for å sette klare rammer for hva en avtalepart kan gjøre med informasjonen.
Det viktigste du gjør i en NDA er å avklare hvilken type informasjon som skal deles og holdes hemmelig.
2. Du regulerer hva som skjer om plikten til hemmelighold brytes, hvor lenge informasjonen skal holdes hemmelig, hvem informasjonen kan deles med internt i en organisasjon og når NDAen ikke lenger skal gjelde.
Da blir det enklere å følge den opp i praksis.
Du kan lage NDA avtale gratis ved å bruke mal fra Lexolve.
Informasjon som har eller kan få kommersiell verdi for virksomheten og som ikke er allment kjent, bør være omfattet av taushetsplikten i konfidensialitetsavtalen.
Konfidensialitetsavtaler kalles ofte "NDA" og det viktigste du gjør i en NDA er å avklare og spesifisere hvilken type informasjon som skal deles og holdes hemmelig innledningsvis i NDAen.
Dersom du skal dele informasjon om en oppfinnelse det kan være mulig å søke patent på, må du alltid inngå NDA. En NDA sikrer at du fortsatt oppfyller kravene til at oppfinnelsen er ny og ikke offentliggjort før søknaden.
Det er lurt å markere all informasjon relatert til oppfinnelsen som “konfidensiell”.
📖 Les mer om: Hvordan beskytter du forretningshemmeligheter.
Det viktigste du gjør i en NDA er å avklare hvilken type informasjon som skal deles og holdes hemmelig.
Det er viktig at begge parter enkelt skjønner HVILKEN informasjon de ikke kan dele videre. Informasjon som har eller kan få kommersiell verdi for virksomheten og som ikke er allment kjent, bør være omfattet av taushetsplikten.
Det nest viktigste er at dere definerer hvilket formål informasjonen kan brukes til. Det bør være veldig enkelt for begge å skjønne HVA informasjonen kan brukes til. Dette setter klare rammer for hva en avtalepart kan gjøre med informasjonen.
Når dere har avklart disse to tingene, så består som regel resten av NDAen av reguleringer rundt hva som skjer om plikten til hemmelighold brytes, hvor lenge informasjonen skal holdes hemmelig, hvem informasjonen kan deles med internt i en organisasjon og når NDAen ikke lenger skal gjelde.
De fleste NDAer har lik oppbygning, men varierer ofte i kompleksitet avhengig av hvor viktig eller sensitiv informasjonen som skal deles er.
📖 Les mer om: NDA MAL: Slik lager du NDA på engelsk og norsk
En NDA vil vanligvis definere hva som regnes som konfidensiell informasjon, inkludert eksempler, og om informasjonen må merkes eller uttales som konfidensiell.
Det er vanlig å unnta informasjon som allerede er offentlig tilgjengelig (uten at det skjer brudd på en NDA eller annen avtale) eller som må avsløres etter loven.
Er det du som skal dele informasjon kan det være fordel at “all” informasjon som deles mellom partene skal holdes hemmelig.
Skal du motta informasjon er det din fordel at den merkes “konfidensiell”.
Mellomtingen som ofte brukes er at informasjonen i en NDA defineres som “informasjon mottakeren bør skjønne at den som deler informasjonen har interesse av å holde hemmelig”.
Det er også vanlig å liste opp eksempler på informasjon som skal omfattes av konfidensialitetskravet, slik som forretningshemmeligheter.
Eksempler kan være Excel-ark selskapet har som viser oversikt over kunder, priser eller leverandører. Selv om et enkelt dokument ikke alltid isolert sett kan sies å utgjøre en forretningshemmelighet, vil ofte flere dokumenter sett i sammenheng kunne anses som en forretningshemmelighet.
Så lenge det er informasjon som har (eller kan få) kommersiell verdi for virksomheten og som ikke er allment kjent, er det en forretningshemmelighet forutsatt at selskapet har satt i verk tiltak for å holde informasjonen hemmelig.
Å beskytte utveksling av informasjon som kan inneholde forretningshemmeligheter med en NDA er et slikt tiltak.
📖 Les mer om: Hvordan du beskytter bedriftens immaterielle rettigheter
Ja. Dersom du skal dele informasjon om en oppfinnelse det kan være mulig å søke patent på, må du alltid inngå NDA.
En NDA sikrer at du fortsatt oppfyller kravene til at oppfinnelsen er ny og ikke offentliggjort før søknaden. Det er også lurt å markere all informasjon relatert til oppfinnelsen som “konfidensiell”.
Den kan vare evig. Ofte er det vanlig å regulere at avtalen i seg selv opphører, men at konfidensialitetsplikten består.
Når du har delt informasjon som ikke har resultert i noe samarbeid, kunde eller partnerskap, er det to ting som er smart å gjøre for å hindre at informasjonen brukes etterpå:
1. Oppsummere hvilken informasjon som er delt og du mener faller inn under NDAen, og del oppsummeringen med motparten.
2. Be om at mottatt informasjon ødelegges.
Begge delene er skjerpende for den du har delt informasjon med, og er med på å hindre både bevisst og ubevisst misbruk. Lager du NDA i Lexolve får du et smart avtalearkiv hvor du kan sette påminnelser om å følge opp NDAen inkludert.
I Lexolve hjelper vi deg å holde oversikt over inngåtte NDAer, som samles i et juridisk arkiv og du får påminnelser om utløpsdatoer.
I Lexolve får du alle avtalene du trenger for å beskytte forretningshemmeligheter som deles ansatte, leverandører og samarbeidspartnere. Lag, inngå og signer avtaler gratis!
NDA har først og fremst avskrekkende virkning, fordi det ofte er ganske så dyrt å håndheve en NDA, spesielt om den andre parten er i et annet land.
Det er sjelden at en tvist om NDA når norske domstoler.
Men om det først skjer - så er det første du må gjøre er å si fra om bruddet, og påpeke konsekvensene av brudd slik dere har avtalt dette.
Om dere ikke kommer til en form for enighet, så må du vurdere om du vil ta saken videre ut i fra en vurdering av kost vs. nytte.
Det er sjelden at en tvist om NDA når norske domstoler.
Selv om det kan være vanskelig å håndheve NDAen, vil eksistensen av en NDA ofte i seg selv være nok til å unngå tvister.
Har noen først forpliktet seg og signert på en avtale, hever det terskelen betraktelig for å bryte den.
Også er NDA med på å bevisstgjøre alle på hva som er hemmelig og hva som er delt i de ulike fasene i forretningsforholdet.
Særlig oppstartsselskaper kan være sårbare i møte med etablerte selskaper når de skal dele informasjon for å utforske et kundeforhold, partnerskap eller investering.
En NDA vil ikke alltid være nok for å hindre misbruk av hemmelig informasjon. Også kommersielle virkemidler bør tas i bruk for å forhindre at gründeren blir utnyttet, og selskapet mistenkt for juks.
Både oppstartsselskapet og det store selskapet bør ha et bevisst forhold til hvem i organisasjonen de forteller ideen sin til, hva som danner de praktiske og juridiske rammene for møtet hvor de forteller ideen, eller hvordan den store aktøren kan eller skal følge opp ideen de har pitchet for dem.
Det kan være så enkelt at man i forkant av et møte sender e-post på forhånd hvor man ber om avklaringer på disse spørsmålene.
Om man i tillegg inngår en NDA så kan dette virke veldig skjerpende og sette gode rammer for møter mellom gründere og større selskaper.
📖 Les mer om: Hvordan David beskytter seg mot goliat i vår IPR guide.
Selv om du ikke har inngått NDA, men deler informasjon som er hemmelig, kan du ha beskyttelse likevel etter lov om forretningshemmeligheter.
Lov om vern av forretningshemmeligheter gir virksomheter vern i form av forbud mot bruk, tilegnelse og formidling av deres forretningshemmeligheter, samt klausuler for krav om erstatning og rettergang ved brudd.
Loven gjelder for opplysninger som er hemmelige, det vil si det motsatte av allment kjent, har en kommersiell verdi, og det er truffet “rimelige tiltak” for å holde informasjonen hemmelig..
For å omfattes av vernet er det videre et vilkår at virksomhetene har iverksatt noen tiltak for å sikre sine forretningshemmeligheter.
Det er alltid enklere å være enige om hvilken informasjon som er hemmelig i en NDA.
Og uansett om du har NDA eller ikke - så er det smart å gjøre det klart for den du deler med at informasjonen er hemmelig, at du markerer den som “konfidensiell” og begrenser hvem som har tilgang på den.
En NDA vil være et slikt godt tiltak for å sikre forretningshemmeligheter.
📖 Les mer om: Hvordan beskytter du forretningshemmeligheter.
Utforsk hvorfor 3000+ selskaper allerede bruker Lexolve som sin digitale juridiske avdeling. Lag, inngå og signer avtaler uten kostnad i en gratis prøveperiode.
Har du gjort en god vurdering av hvilke immaterielle verdier du har i selskapet, vil det være tydelig når du trenger å bruke en NDA.
En av de viktigste innsatsfaktorene i et selskap er ofte kunnskap og informasjon som bør beskyttes av blant annet NDAer, og du kan komme langt med noen enkle tiltak:
Gjør en vurdering av hvilken informasjon dere har som dere ønsker å beskytte. Det kan være kundelister, leverandørlister, kommersielle vilkår, innholdsliste, informasjon i programmer, konkrete produkter etc..
Legg en konkret plan for hvordan de enkelte forretningshemmelighetene kan sikres isolert sett og i fellesskap. Dette kan være å sikre dokumenter ved å lagre dem trygt og merke dokumentene som konfidensielle, fysisk sikring av lokaler og kontorer eller skap som kan låses, eller teknisk sikring som tilgangskontroll til PCer og virusprogrammer.
Opprett rutiner og policyer for beskyttelse av forretningshemmeligheter som gjelder for virksomheten, dets samarbeidspartene og ansatte. En slik policy kan være at all deling av forretningssensitiv informasjon skjer etter “need to know” prinsippet.
Bruk NDA til å avtalefeste plikten til å holde forretningshemmeligheter konfidensielt. Ta med taushetserklæring i arbeidsavtaler, med tidligere ansatte og i avtaler med andre samarbeidspartnere, eller som en selvstendige taushetserklæringer og NDAer. I Lexolve lager du enkelt både arbeidsavtaler og NDAer som oppfyller kravene.
📖 Les mer om: NDA: Lag konfidensialitetsavtale på engelsk og norsk
📖 Les mer om: Arbeidsavtale mal: Lag en juridisk sikker avtale på minutter
Dersom det arbeides med veldig sensitiv informasjon: Plasser ansatte som arbeider med konfidensiell informasjon på en egnet lokasjon.
Utforsk hvorfor 3000+ selskaper allerede bruker Lexolve som sin digitale juridiske avdeling. Lag, inngå og signer avtaler uten kostnad i en gratis prøveperiode.
Nei. En NDA ikke hindre rapportering av lovbrudd, varsling eller å gi informasjon i forbindelse med etterforskninger.
Nei. Selv om NDAs ofte nevnes i sosiale medier og populærkultur i sammenheng med kjendiser og offentlige personer, var deres opprinnelige formål å beskytte forretningshemmeligheter.
NDA er trolig den mest brukte juridiske avtalen, selv om det kan være vanskelig å si sikkert, siden selve eksistensen av en NDA ofte er beskyttet informasjon!
For kun 295,- per måned får du tilgang til alle våre avtaler og veivisere, smart kontraktshåndtering, support og digital signering. Ingen bindingstid.