En taushetserklæring beskytter konfidensiell informasjon mellom arbeidsgiver, ansatte og samarbeidspartnere. Her får du forklaring, eksempler og maler, inkludert forskjellen mellom taushetserklæring og NDA.
AvMerete NygaardGründer og daglig leder
Sist oppdatert02. november 2025
Innhold
En taushetserklæring er en skriftlig ensidig erklæring som forplikter en person til å holde informasjon hemmelig. I mange yrker, som helsepersonell, advokater og offentlige ansatte, følger taushetsplikten direkte av loven, uten behov for en egen erklæring.
Likevel er det vanlig at arbeidsgivere, styre og samarbeidspartnere lar personer signere en taushetserklæring i tillegg, for å dokumentere at plikten er forstått, og for å dekke forhold som ikke nødvendigvis omfattes av loven – som interne rutiner, kundedata eller forretningshemmeligheter.
Lovpålagt taushetsplikt beskytter informasjon etter loven, mens en taushetserklæring skaper tydelighet og dokumentasjon i praksis.
📌 Les også: Avtaler og kontrakter: Alt du trenger vite
En taushetserklæring er et juridisk dokument som pålegger en person eller gruppe å holde opplysninger hemmelige.
Den brukes for å beskytte forretningshemmeligheter, personopplysninger og strategisk informasjon, og gir arbeidsgiver eller virksomheten trygghet for at informasjon ikke deles videre.
Taushetserklæringer brukes både i arbeidsforhold, styrearbeid og forsknings- og utviklingsprosjekter.
📌 Les mer: Lag taushetserklæring digitalt →
Du bør bruke taushetserklæring når:
📌 Les mer om Styremedlemmers taushetsplikt
💡 Signer erklæringen før konfidensiell informasjon deles.
Hvis arbeidsavtalen ikke inneholder klausul om taushetsplikt, kan arbeidsgiver inngå en separat taushetserklæring for ansatte.
Avtalen forplikter den ansatte til ikke å bruke eller dele informasjon med uvedkommende.
Den bør signeres før den ansatte får tilgang til systemer, kunder eller know-how.
→ Lag arbeidsavtale digitalt med inkludert taushetsplikt
📌 Les mer: Onboarding av ansatte: Slik sikrer du konfidensialitet →
Om styremedlemmer har taushetsplikt, avhenger av hvilken type virksomhet de sitter i styret for.
Det finnes ingen generell regel som gjelder alle, men flere lover, særlig i finans, bolig og offentlig sektor, pålegger taushetsplikt.
For eksempel gjelder egne regler for styremedlemmer i finansforetak, borettslag, interkommunale selskaper og offentlige virksomheter.
Brudd på lovbestemt taushetsplikt kan straffes etter straffeloven § 209.
I selskaper der det ikke finnes lovfestet plikt, er det vanlig å bruke en taushetserklæring for styremedlemmer for å skape trygghet og felles forståelse om håndtering av sensitiv informasjon.
→ Lag taushetserklæring for styremedlemmer
Noen yrker, som advokater, helsepersonell, politi og barnevernansatte, har taushetsplikt direkte i loven.
Det betyr at de er bundet til å bevare taushet selv uten å signere en egen erklæring.
Likevel er det vanlig at virksomheter lar ansatte signere en taushetserklæring i tillegg for å dokumentere at plikten er forstått, og for å tydeliggjøre hva som gjelder i den konkrete rollen.
Dette er særlig vanlig i helse- og omsorgssektoren, forskning og offentlig forvaltning.
📌 Les mer: Lag taushetserklæring for ansatte eller helsepersonell →
En taushetserklæring bør inneholde informasjon om:
En taushetserklæring brukes vanligvis internt: For ansatte, styremedlemmer og rådgivere.
En NDA (Non-Disclosure Agreement) brukes gjerne med eksterne parter, når to bedrifter deler informasjon.
Begge beskytter konfidensiell informasjon, men dekker ulike behov og har ulike formuleringer
📌 Les mer: NDA: Komplett guide til konfidensialitetsavtaler →
Med Lexolve kan du enkelt opprette, signere og lagre taushetserklæringer trygt, med maler utviklet av jurister. Prøv Lexolve uten forpliktelser i en gratis prøveperiode.
En taushetserklæring er en juridisk avtale som forplikter en person eller virksomhet til å holde visse opplysninger hemmelige. Den brukes for å beskytte konfidensiell informasjon, for eksempel bedriftshemmeligheter, persondata eller strategi.
Ikke helt. Taushetsplikt kan følge direkte av loven (for eksempel for helsepersonell eller advokater), mens en taushetserklæring er en skriftlig bekreftelse eller avtale om taushet. Mange virksomheter bruker begge deler, lovpålagt plikt og signert erklæring, for å tydeliggjøre ansvar.
Taushetserklæring brukes når personer får tilgang til sensitiv informasjon, for eksempel ved ansettelse, styrearbeid, samarbeid med konsulenter, forskning eller utviklingsprosjekter.
Ja, det er vanlig praksis i helsevesen, offentlig forvaltning og forskningsmiljøer. Formålet er å dokumentere at taushetsplikten er forstått, og å avklare hvilke rutiner og opplysninger som omfattes i den konkrete virksomheten.
Ja. Taushetsplikten gjelder som hovedregel også etter at ansettelsesforholdet eller oppdraget er over, med mindre annet er avtalt eller informasjonen er gjort offentlig.
Det avhenger av virksomheten. I finans, bolig og offentlig sektor følger taushetsplikten av loven. I andre virksomheter brukes gjerne en taushetserklæring for styremedlemmer for å tydeliggjøre pliktene.
De har allerede lovpålagt taushetsplikt, men mange helseforetak lar likevel ansatte signere taushetserklæring ved oppstart, som en påminnelse og dokumentasjon på at plikten er forstått.
Den bør beskrive hva som regnes som konfidensiell informasjon, formålet med delingen, varigheten av taushetsplikten, eventuelle unntak og konsekvenser ved brudd.
Varigheten står vanligvis i avtalen. I lovpålagte tilfeller gjelder den så lenge opplysningene er sensitive eller hemmelige. I praksis ofte 2–5 år etter avsluttet forhold, men kan være ubegrenset for enkelte yrker.
Brudd kan føre til oppsigelse, erstatning eller straff etter straffeloven § 209, avhengig av om plikten følger av lov eller avtale.