Varslingsrutiner skal gjøre det trygt for ansatte å si fra om kritikkverdige forhold. Les om når, hvordan og hvilke rutiner du som arbeidsgiver må ha i bedriften.
AvHeidi DaalandArtikkelforfatter
Sist oppdatert17. oktober 2025
Innhold
Varslingsrutiner skal gjøre det trygt for ansatte å si fra om kritikkverdige forhold. Alle virksomheter med fem eller flere ansatte må ha skriftlige rutiner som beskriver hvordan man varsler, hvem som mottar varsel, og hvordan det følges opp.
📌 Les også: Arbeidsforhold: Arbeidsgivers guide til godt arbeidsmiljø
Varslingsrutiner er virksomhetens plan for hvordan ansatte kan si fra om kritikkverdige forhold på en trygg og forsvarlig måte. Formålet er å beskytte varsleren mot gjengjeldelse og sørge for at virksomheten håndterer varselet korrekt.
Rutinen skal være kjent for alle ansatte og lett tilgjengelig – gjerne som en del av personalhåndboken.
📌 Les mer: Personalhåndbok – slik samler du rutiner og policyer
Alle virksomheter som jevnlig sysselsetter fem eller flere arbeidstakere, har plikt til å ha skriftlige varslingsrutiner om kritikkverdige forhold. Rutinen skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte.
📌 Les mer: Arbeidsmiljøloven § 2A-6
Etter arbeidsmiljøloven skal rutinene minst inneholde:
I praksis bør du også ha med eksempler på hva som regnes som kritikkverdige forhold (f.eks. brudd på lover, trakassering, korrupsjon eller HMS-svikt).
Varslingsrutinen skal være lett tilgjengelig – for eksempel i personalhåndboken, intranettet eller i Lexolve der dokumentene ligger samlet.
→ Lag digitale varslingsrutiner i Lexolve
Tydelige rutiner gjør det enklere for ansatte å si fra tidlig, og reduserer risikoen for konflikter, omdømmetap og rettslige problemer.
De dokumenterer også at virksomheten oppfyller lovens krav.
📌 Les mer: Personalhåndbok: Slik samler du rutiner og policyer
Formål
Disse rutinene skal sikre at ansatte trygt kan si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten, og at varsler håndteres på en forsvarlig måte uten fare for gjengjeldelse.
1. Hva kan varsles om?
Kritikkverdige forhold er forhold som er i strid med lover, interne regler eller etiske normer.
Eksempler på kritikkverdige forhold kan være:
Brudd på arbeidsmiljøloven eller andre lover.
Mobbing, trakassering eller diskriminering.
Korrupsjon eller økonomiske misligheter.
Fare for liv og helse.
HMS-brudd.
2. Hvem kan varsle?
Alle ansatte, innleide arbeidstakere, lærlinger og andre som utfører arbeid for Kontorbedrift AS kan varsle.
3. Hvordan varsle?
Varsel kan gis på følgende måter:
Muntlig eller skriftlig til nærmeste leder.
Direkte til HR-ansvarlig eller daglig leder.
Via digitalt varslingsskjema i Lexolve.
Til verneombud eller tillitsvalgt.
Anonyme varsler behandles så langt det lar seg gjøre, men det anbefales å oppgi kontaktinformasjon for å sikre oppfølging.
4. Hvordan behandles varselet?
Varsel loggføres konfidensielt. Mottaker vurderer alvorlighetsgrad og videresender ved behov til daglig leder.
Den som varsler får bekreftelse innen 7 dager.
Saken undersøkes og følges opp innen rimelig tid.
Varsleren holdes orientert om utfallet.
5. Vern mot gjengjeldelse
Det er forbudt å utsette den som varsler for gjengjeldelse, jf. arbeidsmiljøloven § 2A-2.
Eventuell gjengjeldelse behandles som brudd på arbeidsreglementet og kan medføre reaksjoner.
6. Dokumentasjon og revisjon
Rutinene revideres årlig, i samråd med verneombud og tillitsvalgte, eller når endringer i virksomheten tilsier det.
Nei, men det anbefales – lovens regler om varsling gjelder uansett størrelse.
Et varsel gjelder alvorlige, kritikkverdige forhold. En klage gjelder gjerne personlige forhold eller uenighet i arbeidsforholdet.
Det bør være en dedikert person, som daglig leder, HR-ansvarlig eller verneombud. I større virksomheter kan en ekstern varslingskanal brukes.
Ja, men det bør fremgå hvordan anonym varsling håndteres, og hvordan virksomheten sikrer at saken undersøkes forsvarlig.