Ansattrepresentanter i styret: Krav, unntak og nye regler fra 1. oktober 2025

Hva er ansattrepresentanter i styret?

Ansattrepresentanter er styremedlemmer valgt av og blant de ansatte.
De skal bidra til å sikre medbestemmelse, transparens og god selskapsstyring – og er regulert av aksjeloven § 6-4 og representasjonsforskriften av 2017 (siste endret 1. oktober 2025).

Representasjonen gjelder både for aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA), og omfanget avhenger av hvor mange ansatte selskapet har.

Når er det krav om ansattrepresentanter i styret?

Kravene gjelder for selskaper uten bedriftsforsamling, og avhenger av hvor mange ansatte selskapet har:

Over 30 ansatte: De ansatte kan kreve at ett styremedlem og én observatør velges blant de ansatte.

Over 50 ansatte: De ansatte kan kreve at inntil en tredel av styret, men minst to medlemmer, velges blant de ansatte.

Over 200 ansatte uten bedriftsforsamling: De ansatte skal ha ytterligere representasjon, enten ett ekstra styremedlem eller to observatører.

Hvis selskapet har bedriftsforsamling, flyttes deler av ansattrepresentasjonen dit i stedet, jf. aksjeloven § 6-35.

Forholdet mellom ansattrepresentasjon og bedriftsforsamlingen

I selskaper med flere enn 200 ansatte er det normalt krav om å ha bedriftsforsamling.

Dersom det avtales med de ansatte å ikke opprette bedriftsforsamling, skal de ansatte i stedet få økt representasjon i styret, jf. aksjeloven § 6-4 tredje ledd.

Dette kan gjøres gjennom avtale med flertallet av de ansatte eller lokale fagforeninger. Slike avtaler skal være skriftlige og sendes Bedriftsdemokratinemnda for godkjenning.

Hvordan velges ansattrepresentanter?

Valgene gjennomføres blant de ansatte. Representanter må være ansatte og oppfylle andre vilkår som myndighet og fravær av konkurskarantene, jf. representasjonsforskriften § 9. Det settes et valgstyre som skal:

• Kunngjøre valgdato
• Presentere liste over stemmeberettigede og valgbar personkrets
• Informere om kjønnsbalansekrav
• Motta forslag til kandidater

Valget kan foregå som flertallsvalg eller forholdstallsvalg, avhengig av selskapets størrelse og struktur.

Nye regler om valg av ansattrepresentanter fra 1. oktober 2025

Fra 1. oktober 2025 gjelder endringer i representasjonsforskriften rundt den praktiske gjennomføringen av valg av ansattrepresentanter. De nye reglene skal sikre at lovens krav til kjønnsbalanse blir oppfylt i praksis.

Hovedpunkter i endringen:

• Valgstyret må informere om krav til kjønnsbalanse når valgdato kunngjøres.
• Nominasjonslister må inneholde kandidater av flere kjønn, også i selskaper med under 200 ansatte dersom tre eller flere velges.
• Nye opprykksregler skal sikre at kjønnsbalansen opprettholdes hvis noen trer ut.
• Det kan ikke gis unntak fra kravene til kjønnsbalanse etter aksjeloven § 6-11b eller allmennaksjeloven § 6-11b.

For arbeidsgivere betyr dette at interne prosedyrer for valg og nominasjon må oppdateres før neste valgperiode.

Hvilken rolle har ansattrepresentantene i styret?

Ansattrepresentanter har samme rettigheter og plikter som øvrige styremedlemmer. De deltar i alle saker som gjelder selskapets drift, strategi, økonomi og kontroll, men med noen viktige unntak:

De kan ikke delta i saker som omhandler:

• Forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker
• Arbeidsgivers forberedelser til rettslige konflikter eller tvister

Kan styremøte holdes uten ansattrepresentanter?

Nei, ikke uten videre. Et styremøte kan kun avholdes uten ansattrepresentanter dersom de er innkalt, men selv ikke har mulighet til å delta.

Hvis de ikke innkalles i det hele tatt, kan styrevedtaket bli ugyldig etter aksjeloven § 6-24.

Styret må alltid sørge for at representantene får samme informasjon og innkalling som øvrige styremedlemmer, og at de kan delta digitalt ved behov.

Unntak og fritak fra krav om ansattrepresentasjon

Selskaper kan søke fritak fra eller tilpasning til reglene hvis det vil være uhensiktsmessig eller medføre vesentlige ulemper.

Dette kan gjøres gjennom representasjonsforskriften § 46, og avgjørelser fra Bedriftsdemokratinemnda (BDN) og Tvisteløsningsnemnda (TLN) viser hvordan dette vurderes i praksis.

Eksempler:

• TLN-2024-69: Unntak fra krav om bedriftsforsamling, utvidet representasjon i morselskapet.
• TLN-2024-45: Fritak gitt på grunn av ulemper ved gjennomføring.
• BDN-2014-715: Ansatte i datterselskap beholdt rett til representasjon.

Hva bør arbeidsgivere gjøre nå?

For å følge de nye reglene bør virksomheter:

• Oppdatere retningslinjer for valg og kjønnsbalanse
• Etablere dokumenterte rutiner for kunngjøring og nominasjon
• Kontrollere at ansattrepresentasjon er i samsvar med aksjeloven § 6-4
• Sikre at ansattrepresentanter får korrekt opplæring og innkalling til alle møter

Hva kan Lexolve hjelpe deg med?

Lexolve automatiserer hele prosessen, inkludert prosesser som krever generalforsamlingsvedtak:

• AI-veileder som hjelper deg formulere vedtak riktig
• Ferdige felter for saker, deltakere og signering
• Automatisk generering og BankID-signering
• Sikker lagring

→ Lag og signer styreprotokoller og styreinstrukser digitalt i Lexolve

→ Les hvordan Lexolve hjelper med styrearbeidet

Digitaliser styrearbeidet, og hold deg lovlig oppdatert

Lexolve hjelper deg lage og håndtere styreprotokoller, instruksverk og møter digitalt. AI-veilederen sørger for at du alltid følger lovkrav – raskt, korrekt og dokumentert.

Prøv gratis

Relaterte artikler til ansattrepresentanter i styret

📌 Styrets oppgaver og plikter

📌 Krav til styremedlemmer

📌 Styreinstruks – krav og mal