Agenturloven: Rettigheter og plikter for agenter og hovedmenn

Når gjelder agenturloven?

Agenturloven gjelder handelsagenter, handelsreisende og deres oppdragsgivere, og fokuserer på plikter, rettigheter og økonomiske vilkår, ifølge Agenturloven.

En handelsagent er en som i næringsvirksomhet, etter avtale med en annen (hovedmannen), selvstendig og over tid virker for salg eller kjøp av varer for hovedmannens regning.

Dette kan skje enten ved at agenten innhenter ordrer til hovedmannen, eller ved at agenten inngår avtaler i hovedmannens navn.

En handelsreisende er derimot en ansatt, ikke selvstendig, som oppsøker tredjemenn og virker for salg eller kjøp av varer ved å innhente ordrer eller inngå avtaler i arbeidsgiverens navn. Det er ikke er et krav for status som handelsagent at agenten mottar og videresender ordrer til hovedmannen.

Agenturlovens ufravikelighet (§§ 2–3)

Loven gjelder med mindre annet følger av avtale, praksis eller handelsbruk,
men flere bestemmelser kan ikke fravikes til skade for agenten eller den handelsreisende.

Dette gjelder selv om partene prøver å omgå loven ved å avtale at utenlandsk rett skal gjelde.

Kort sagt: Du kan alltid avtale bedre vilkår for agenten, men aldri dårligere.

De 8 viktigste bestemmelser i agenturloven

1. Krav på skriftlig avtale (§ 4)

Begge parter kan kreve at avtalen settes opp skriftlig og få et signert eksemplar.
Dette er ikke et gyldighetskrav, men en ufravikelig rett til å få dokumentert innholdet.

→ Lag agenturavtale som oppfyller kravene i Lexolve

2. Lojalitetsplikt (§§ 5–7)

Handelsagenten skal lojalt og redelig ivareta hovedmannens interesser, gjøre rimelige anstrengelser for å innhente ordrer og holde hovedmannen informert om relevante forhold.

Hovedmannen skal på sin side opptre lojalt, gi nødvendige produktopplysninger, prislister og prøver, og informere agenten om ordrer som avslås eller endres.
Begge disse bestemmelsene er ufravikelige.

3. Erstatningsansvar (§ 8)

Hvis en av partene bryter sine plikter, kan motparten kreve erstatning for tap, med mindre parten kan bevise at misligholdet ikke skyldes feil eller forsømmelse på egen side.

Denne bestemmelsen kan ikke fravikes til skade for handelsagenten.

Typisk feil: Hovedmannen gir ikke nødvendig produktinfo, agenten kan da kreve kompensasjon.

4. Provisjon (§§ 10–11)

Agenten og den handelsreisende har krav på provisjon for alle avtaler som inngås:

• Som følge av agentens innsats,
• eller med kunder agenten tidligere har skaffet,
• eller innenfor et område agenten har enerett i.

Agenten kan også ha krav på etterprovisjon for avtaler som blir inngått etter at agenturforholdet er avsluttet, hvis de skyldes agentens tidligere innsats.

5. Tilbakeholdsrett og salg (§§ 16–17)

Hvis agenten ikke får utbetalt provisjon eller annet vederlag i rett tid,
kan agenten holde tilbake varer og materiale som tilhører hovedmannen for å sikre sitt krav.

Etter tre måneder kan agenten selge varene på forsvarlig måte for å dekke sitt krav. Disse bestemmelsene er ufravikelige.

6. Fullmakt og binding (§§ 18–20)

Agenten kan ikke uten særskilt fullmakt inngå avtaler som binder hovedmannen.

Handler agenten uten fullmakt, må hovedmannen varsle tredjepart “uten ugrunnet opphold” hvis avtalen ikke godkjennes, ellers blir han bundet.

Det samme gjelder ordrer agenten formidler: Hovedmannen må varsle om avslag eller endring uten unødig opphold.

7. Oppsigelse og varighet (§§ 25–27)

For løpende avtaler gjelder minimumsoppsigelsestid:

• 1 måned første år
• 2 måneder andre år
• 3 måneder tredje år
• Opptil 6 måneder etter seks års samarbeid

Oppsigelsestiden kan ikke avtales kortere.

En tidsbestemt avtale som fortsetter etter utløp, regnes som en løpende avtale (§ 26).

Ved vesentlig kontraktbrudd kan avtalen heves med umiddelbar virkning (§ 27).

8. Avgangsvederlag (§§ 28–31)

Når et agentur avsluttes, har agenten krav på avgangsvederlag hvis:

• Skaffet nye kunder, eller
• Vesentlig økt omsetningen fra eksisterende kunder,
  og hovedmannen fortsatt vil ha nytte av dette.

Vederlaget skal være rimelig og kan ikke overstige ett års gjennomsnittlig vederlag.

Kravet må fremmes innen ett år etter opphør, ellers faller det bort.

Agenten mister retten til vederlag ved vesentlig pliktbrudd, eller hvis agenten selv sier opp uten rimelig grunn.

For handelsreisende gjelder reglene om adgangsverderlag tilsvarende, unntatt der forholdet allerede reguleres av arbeidsmiljøloven.

Eksempler på bruk av agenturloven i praksis

Eksempel 1:
Et norsk agentbyrå selger kontormøbler for et svensk selskap.
Når samarbeidet avsluttes, fortsetter hovedmannen å selge til kundene agenten skaffet.

Etter § 28 kan agenten kreve avgangsvederlag, fordi hovedmannen nyter fordelen av agentens innsats.

Eksempel 2:
En salgsagent mister provisjon fordi hovedmannen avslår ordrer uten å informere agenten.

Dette bryter § 7, og agenten kan kreve erstatning for tapt inntekt.

Vanlige brudd på agenturloven

Ingen skriftlig avtale
→ Uklarhet om provisjon og oppsigelse, vansker med å dokumentere rettigheter.

Feilaktig bruk av agentmodell
→ Agenten tar økonomisk risiko, og avtalen burde egentlig vært distribusjon.

Manglende kompensasjon ved oppsigelse
→ Agenten går glipp av avgangsvederlag, selv om vilkårene er oppfylt.

Juristens råd for å følge agenturloven

✓ Sett opp en skriftlig agentavtale fra starten.
✓ Henvis eksplisitt til agenturloven i kontrakten.
✓ Reguler provisjon, oppsigelse og etterprovisjon tydelig.
✓ Husk at du som agent kan ha krav på avgangsvederlag etter opphør.
✓ Bruk skriftlige oppsigelser: Muntlige avtaler skaper konflikter.

📌 Les om Agenturavtalen: Krav, eksempel og mal

Hvordan Lexolve hjelper deg følge agenturloven

Med Lexolve kan du:

• Lage en agentavtale som følger agenturloven,
• Få veiledning underveis, og
• Ha alt lagret, signert og arkivert digitalt.

→ Lag agentavtalen digitalt i Lexolve