Kruse Smith modellen: Forstå alle skattekonsekvenser

Hva er Kruse Smith modellen?

Kruse Smith modellen er en måte å strukturere finansiering av ansattes aksjekjøp for å unngå at finansieringen beskattes som fordel vunnet ved arbeid.

Kruse Smith-modellen bygger på en dom fra Høyesterett hvor aksjene ble finansiert delvis med lån. Spørsmålet var om lånet og retten til å få ettergivelse av lånet av den skulle anses som fordel vunnet ved arbeid og skattes som lønn. Resultatet var at Høyesterett fastslo at lånet ikke skulle anses som underkurs og var dermed ikke skattepliktig som lønn på utstedelsestidspunktet.

Modellen går ut på at den ansatte får tilbud om å kjøpe aksjer til markedsverdi, hvor deler av kjøpesummen betales med en gang og resten gis som selgerkreditt og skal betales ved realisasjon av aksjene.

Aksjekjøpet er betinget av at den ansatte er og forblir ansatt i selskapet, og det ligger ofte omsetningsbegrensninger på aksjene.

I de tilfelle hvor det ytes lån innebærer modellen ofte at lånet/restvederlaget skal ettergis dersom verdien på aksjene ved realisasjon er mindre enn lånet. En slik ettergivelse vil anses som en skattefordel vunnet ved arbeid hos den ansatte som får lånet ettergitt.

📖 Les mer om: Aksjeprogram for ansatte: Slik gjør du det

Hva er hovedprinsippene for å oppfylle Kruse Smith modellen?

For å oppfylle vilkårene etter Kruse Smith modellen for å oppnå ønsket skattekonsekvens, bør strukturen på finansiering ha følgende prinsipper:

Aksjekjøpet: Ansatte betaler en andel av markedsverdien for aksjene (normalt mellom 10 og 15%) og mottar aksjene i sitt navn som reell og registrerte juridisk eier.

Risiko: Den ansatte må ta reell risiko for hele markedsverdien selv om vedkommende kun betaler en delsum.

Selgerkreditt: Den resterende delen av vederlaget gis som kreditt som den ansatte må betale når vedkommende selger sine aksjer.

Markedsmessige vilkår: Kreditten må være på markedsmessige vilkår (normrente om lånet er fra arbeidsgiver og markedsrente om lånet er fra aksjonær).

Tilbakekjøpsrett: Den ansatte er forpliktet til å selge tilbake aksjene til selskapet (tilbakekjøpsrett) ved opphør av arbeidsforholdet, men selskapet er ikke forpliktet til å kjøpe tilbake aksjene.

Ettergivelse av kreditt (valgfritt): Avtalen om kreditt kan inkludere en klausul om at kreditten nedjusteres tilsvarende eventuelle tap den ansatte pådrar seg ved salg av aksjene hvor aksjene har falt i verdi.

Andre vilkår som innføres kan gi skattemessige konsekvenser, spesielt dersom effekten er å minske risikoen slik at den ansatte egentlig ikke sitter med en reell risiko.

Hva innebærer ettergivelse av kreditt i Kruse Smith?

Ved å innta en klausul om ettergivelse av kreditt innebærer det at ved innføring av en slik klausul vil arbeidsgiveren ta den største delen av nedsiderisikoen.

Synker aksjene i verdi slipper den ansatte å betale tilbake hele eller deler av restvederlaget.

En slik klausul medfører ikke lønnsbeskatning på det tidspunktet den ansatte inngår avtalen om aksjekjøp med utsatt betaling fordi den ansatte har en reell risiko fram til en eventuell nedjustering.

En eventuell kredittettergivelse er en fordel vunnet ved arbeid som behandles som lønn for både den ansatte som gir lønnsbeskatning og arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver.

Hva er uavklarte forhold i Kruse Smith modellen?

Selv om Kruse Smith er en mye brukt modell i ulike variasjoner er det enkelte forhold som ikke er avklart rettslig sett:

I hvilken grad et selskap er forhindret fra å gi selgerkreditt iht. finansforetakslovens §2-1, som kun presiserer at lån fra arbeidsgiver til arbeidstaker ikke er dekket av loven.

I hvilken grad en bobestyrer, eller andre parter kan stille spørsmål ved gyldigheten av kreditten og tvinge gjennom full tilbakebetaling også for det tilfelle at aksjene er verdt null kroner ved en eventuell konkurs. Denne risikoen er enda større hvis vilkårene i aksjelovens § 8-10 med tilhørende forskrift ikke har vært fulgt. da kreditten trolig vil bli ansett ugyldig av bobestyrer.

Om prosedyrekravene i § 8-10 med tilhørende forskrift skal følges.

Enkelte hevder at det ikke er nødvendig med behandling etter aksjeloven 8-10 på grunn av at selskapet ikke “stiller midler til rådighet” til den ansatte og at det derfor er et betinget vederlag og ikke et lån selskapsrettslig.

Hvordan skal Kruse Smith behandles selskapsrettslig?

Når det ytes lån fra arbeidsgiverselskapet eller aksjonæren må det avklares hvordan lånet behandles i selskapet som yter lånet.

Lån fra aksjonær

Hvis aksjonæren yter lånet er det ingen krav til spesifikk selskapsrettslig behandling av lånet. Det må vurderes ut fra lånets størrelse og selskapet forøvrig om lånet må behandles som en styresak i aksjonærselskapet. Det er ryddig å ha en styrevurdering av lånet, herunder fastsettelsen av lånerenten.

Lån fra arbeidsgiverselskapet

Hvis arbeidsgiverselskapet yter lånet er det noe diskusjon om reglene i aksjelovens om finansiell bistand til kjøp av egne aksjer må følges eller ikke.

Kort forklart vil reglene innebære begrensninger i hvor mye kreditt som skal gis, og det vil gjelde en del krav til hvordan kreditten skal vedtas.

Risikoen med å ikke følge kravene i aksjelovens  § 8-10 og tilhørende forskrift er at en tredjepart (for eksempel en kreditor eller bobestyrer i tilfelle konkurs), kan hevde at lånet er ugyldig. Det tryggeste er derfor å følge prosedyrekravene som beskrevet under.

Hva er kravene i aksjelovens § 8-10 og tilhørende forskrift?

IVed lån til ansatte er det reglene i aksjeloven § 8-10 og tilhørende forskrift som gir selskapet muligheten å yte finansiell bistand til selskapets ansatte eller ansatte i morselskap på visse vilkår.

Kreditten må ligge innenfor rammen av det selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.

Aksjelovens § 8-10 har to ulike regelsett og prosedyrekrav, avhengig av om det er en felles ordning for samtlige ansatte eller individuelle ordninger.

Ved en felles ordning for alle ansatte reguleres ordningen av tilhørende forskrift til aksjeloven. Den må da omfatte alle som har vært ansatt i selskapet i minst tolv måneder eller mindre, og gir like vilkår for samtlige kvalifiserende ansatte.

Kreditt som gis til alle må ligge innenfor rammen av det beløp selskapet kan dele ut som utbytte, og ikke overstige det laveste av 20 % av den ansattes netto utbetalte årslønn etter forskuddstrekk, og 1G. I tillegg skal det stilles betryggende sikkerhet for selskapets krav på tilbakebetaling (normalt pant i aksjer).

Ved inviduelle ordninger gjelder aksjeloven §8-10. Dette betyr at den delen av aksjeprisen som utsettes som kreditt/lån må ligge innenfor rammen av det selskapet kan benytte til utdeling av utbytte (som ovenfor), og ytes på vanlig forretningsmessige vilkår og prinsipper. Herunder må det stilles betryggende sikkerhet, f.eks pant i aksjer. Kreditten kan kun ytes til kjøp av eksisterende aksjer, ikke ved utstedelse av nye aksjer.

I tillegg må styret oppfylle visse prosedyrekrav og vedta finansiell bistand, sørge for en kredittvurdering av alle ansatte som deltar i programmet og vil motta et lån/kreditt, utarbeide styreredegjørelse, og avgi en erklæring på at det er i selskapets interesse å yte bistanden. Styrets vedtak om finansiell bistand må deretter behandles og godkjennes av generalforsamlingen med flertall som ved vedtektsendring - ⅔ flertall. Etter godkjennelse skal styrets redegjørelse og erklæringen meldes til Foretaksregisteret før bistanden ytes.

Kan den ansatte kjøpe aksjer gjennom holdingselskap etter Kruse Smith?

Ja. Uavhengig av om den ansatte kjøper aksjene selv eller gjennom et heleid holdingselskap vil den ansatte i mange tilfelle identifiseres med selskapet.

Det betyr at regler som gjelder for den ansatte også vil gjelde for holdingselskapet dersom aksjer kjøpes gjennom et heleid holdning.

Skattemessig vil den ansatte normalt identifiseres med selskapet da det er det reelle forholdet som legges til grunn.

Den ansatte betaler skatt på eventuelle fordeler selv om det er et selskap heleid av den ansatte som kjøper aksjene.

Tilsvarende vil arbeidsgiverselskapet være ansvarlig for eventuelle skattemessige konsekvenser av eventuelle ansattefordeler som aksjeprogrammet innebærer.

Kjøpes aksjene gjennom et heleid aksjeselskap bør transaksjonen styrebehandles i holdingselskapet som kjøper aksjene. Skal aksjene finansieres ved lån bør også selve låneelementet, herunder renten, behandles av styret.

Hva er mulige skattemessige konsekvenser med Kruse Smith?

Ved ordninger som gir den ansatte særlig fordeler som ikke er normalt for aksjonærer generelt bør det foretas en vurdering av skattemessige konsekvenser ved ordningen.

Vi anbefaler at du avklarer potensielle skattemessige konsekvenser av aksjeprogrammet du har satt opp dersom du er usikker på den skattemessige konsekvensen. Skatteetaten har veiledningsplikt! I det følgende har vi satt opp noen generelle utgangspunkter.

Hva gjelder skattemessig ved kjøp av aksjer til underkurs?

Kjøp av aksjer for mindre enn markedsverdi, vil medføre at den ansatte får en fordel som er skattepliktig. Fordelen den ansatte får lønnsbeskattes og arbeidsgiver må betale arbeidsgiveravgift. Fordelen utgjør som hovedregel differansen mellom markedsverdien for aksjen og det den ansatte har betalt for aksjen. Ønsker du å lære mer kan du lese her: https://www.skatteetaten.no

Hva gjelder skattemessig ved kjøp av aksjer med utsatt betaling

Kjøp av aksjer med utsatt betaling av vederlaget, hvor betaling skjer når aksjene selges, anses som en fordel som aldri realiseres. Det å gi ansatte eller dets heleide holdingselskap en rett til å kjøpe aksjer på det grunnlaget at vederlaget i det vesentligste gjøres opp når aksjene selges, anses som et lån som ikke utløser skatt, forutsatt at lånet gis på markedsmessige vilkår.

Hva gjelder skattemessig for fordel ved utsatt betaling uten renter/til lav rente?

Det er krav til normrente på lån ytet i arbeidsforhold, alternativt vil fordelen (forskjell mellom rente som den ansatte betaler og normrente) være en fordel vunnet ved arbeid, med lønnsbeskatning for den ansatte og selskapet. Hvor lånet ytes fra en aksjonær bør det betales markedsrente og eventuelt lavere rente fordelsbeskattes.

Hva gjelder skattemessig for ettergivelse av hele eller deler av den utsatte betalingen (vederlaget)?

For det tilfellet at aksjene har sunket i verdi frem til realisasjonstidspunktet og arbeidsgiver velger å ettergi hele eller deler av kreditten (lånet/restvederlaget), vil ettergivelsen anses som en skattepliktig fordel for den ansatte (og lønnsbeskattes).

Ettergivelsen utløser også arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver.

Hva gjelder skattemessig for utdeling av utbytte?

Utbytte er skattepliktig i henhold til vanlige regler. Dersom den ansatte kjøper aksjer gjennom et holdingselskap skal utbytte som utgangspunkt allokeres til selskapet og skattlegges i henhold til fritaksmetoden.

Hva gjelder skattemessig ved salg av aksjene med gevinst?

Utgangspunktet er at dersom den ansatte får en gevinst når aksjene selges, vil gevinsten skattlegges som kapitalinntekt (ikke lønn). En forutsetning for kapitalbeskatning er at eierskapet anses som reelt, det vil si at den ansatte tar normal risiko ved å eie aksjene.

Dersom den ansatte ikke reelt sett har noen nedside/risiko ved å eie aksjene, kan myndighetene foreta en omklassifisering slik at ordningen (gevinsten) lønnsbeskattes.

Dette vil for eksempel være tilfellet der det foreligger en salgsopsjon for den ansatte (det vil si at den ansatte har rett til å selge tilbake aksjene) til kostpris slik at den ansatte ikke reelt sett har noen risiko.

Ved vurderingen av om det er grunnlag for omklassifisering, vil skattemyndighetene se på helheten i selskaps- og aksjonærforholdet og vurdere om den ansatte har en reell aksjonærposisjon. Hvor grensen for omklassifisering går, er uklart.

Som en konklusjon må det antas at det skal mer til enn gunstig finansiering og en viss begrensning av nedside for at en aksjegevinst skal kunne omklassifiseres. For strukturer som er balanserte og inneholder mer eller mindre markedsmessige lånevilkår, herunder et ikke ubetydelig kapitalinnskudd fra den ansattes side, er det som hovedregel ikke grunnlag for omklassifisering.