Kruse Smith-modellen lar ansatte kjøpe aksjer på kreditt uten lønnsbeskatning. Vi forklarer hvordan modellen brukes, hvilke krav som gjelder, og hvordan du sikrer riktig struktur i praksis.
AvHeidi DaalandArtikkelforfatter
Sist oppdatert07. oktober 2025
Innhold
Ansatt kjøper til markedsverdi, betaler en andel nå (typisk 10–15 %), resten som selgerkreditt på markedsvilkår. Den ansatte må bære reell risiko. Følger dere § 8-10-prosedyrer og unngår garantier som fjerner risiko, er modellen normalt skattemessig akseptabel. Vil du bruke modellen trygt i praksis?
→ Lexolve hjelper deg sette opp dokumenter, pant og § 8-10-prosedyrer – steg for steg
Steg 1: Ansatt får tilbud om å kjøpe aksjer til markedsverdi
Steg 2: Den ansatte betaler en andel nå (ofte 10–15 %)
Steg 3: Resterende kjøpesum gis som selgerkreditt/lån på markedsvilkår
Steg 4: Kreditten gjøres opp når aksjene realiseres (salg/tilbakekjøp)
Kjernen Kruse Smith-modellen er at det er ingen lønnsbeskatning ved kjøpstidspunktet hvis vilkårene for reell risiko og markedsvilkår er oppfylt.
📌 Les alt om Aksjer: En survivalguide for gründere
→ Lag aksjeprogram for ansatte digitalt med steg-for-steg veiledning
Den ansatte er reell eier, både med juridisk tittel og faktisk nedsiderisiko.
Selgerkreditt/lån gis på markedsmessige vilkår, dvs. normrente hvis lån fra arbeidsgiver i arbeidsforhold, og markedsrente hvis lån fra aksjonær
Det gis betryggende sikkerhet, typisk ved pant i aksjene.
Dere har styrebehandling og følger prosedyre etter aksjeloven § 8-10 ved finansiell bistand fra ekstern eier.
Dere unngå garantier/ettergivelse som fjerner reell (all) risiko, men dere kan avtale ettergivelse av kreditt om aksjene faller i verdi.
Salgsplikt : Den ansatte er forpliktet til å selge tilbake aksjene til selskapet ved opphør av arbeidsforholdet, men selskapet er ikke forpliktet til å kjøpe tilbake aksjene.
📌 Les mer: Aksjeloven § 8-10 – finansiell bistand (Lovdata)
Hovedregelen etter finansforetaksloven er at lån kun skal ytes av banker og kredittinstitusjoner, men det er gitt unntak fra denne hovedregelen i visse tilfeller. Ett unntak er lån til “ansatte i foretaket eller foretak i samme konsern som kredittgiver” eller ”finansiering som bare ytes i enkeltstående tilfeller”.
Lån fra arbeidsgiverselskapet til en ansatt omfattes klart av dette unntaket, men for lån fra aksjonær er det litt usikkert om det omfattes av unntaket. Likevel finnes det mange eksempler på at en aksjonær har gitt lån til den ansatte - og er nok ganske vanlig i praksis.
Det er derfor rettslig sett er litt uklart hva som gjelder - men det skal nok en del til før myndighetene sanksjonerer slike lån uten å komme med rettslige avklaringer først.
Men det er viktig å være oppmerksom på problemstillingen og at du dermed tar en liten risikoen dersom det ytes lån fra en aksjonær som ikke kan identifiseres men arbeidsgiver.
Vanligvis uproblematisk:
Ansatt betaler noe ved kjøp, som innebærer reell nedsiderisiko
Lån/kreditt gis på markedsvilkår (både rente og sikkerhet)
Fare for lønnsbeskatning og arbeidsgiveravgift:
Eksempel A:
Innskudd 10 %, rest som kreditt med normrente og pant i aksjene. Ingen garantier, bare mulighet for senere ettergivelse av kreditt dersom aksjene faktisk faller i verdi.
Effekt: Ofte OK: Reell risiko beholdes, lønnsskatt ved kjøp utløses normalt ikke. Kredittettergivelse kan bli fordel vunnet med arbeid og skattes som lønn.
Eksempel B:
Innskudd 1 %, garanti om tilbakekjøp til kost ved slutt.
Effekt: Høy risiko for omklassifisering med lønnsskatt og arbeidsgiveravgift.
📌 Les mer: Skatteetaten – Fordel vunnet ved arbeid
I hvilken grad et selskap er forhindret fra å gi selgerkreditt iht. finansforetakslovens §2-1, som kun presiserer at lån fra arbeidsgiver til arbeidstaker ikke er dekket av loven.
Bobestyrer, eller andre parter adgang til å angripe kreditt/ettergivelse ved konkurs, særlig om aksjelovens § 8-10 og forskrift ikke har vært fulgt.
Plikt til å følge § 8-10- prosedyrer i ulike varianter av modellen.
Praktisk råd: Følg aksjeloven § 8-10 der det kan være tvil. Det reduserer tvisterisiko vesentlig.
Aksjeloven § 8-10 gir selskapet muligheten å yte finansiell bistand til selskapets ansatte eller ansatte i morselskap på visse vilkår.
Kreditten må ligge innenfor rammen av det selskapet kan benytte til utdeling av utbytte, og det må stilles sikkerhet (pant).
Ved en felles ordning for alle ansatte (alle som har vært ansatt i selskapet i minst tolv måneder eller mindre) må kreditt ikke overstige det laveste av 20 % av den ansattes netto utbetalte årslønn etter forskuddstrekk, og 1G.
Ved individuelle ordninger må den del av prisen som gis som kreditt også ytes på vanlig forretningsmessige vilkår og prinsipper. Kreditten kan kun ytes til kjøp av eksisterende aksjer, ikke ved utstedelse av nye aksjer.
Styret må oppfylle visse prosedyrekrav og vedta finansiell bistand, sørge for en kredittvurdering av alle ansatte, utarbeide styreredegjørelse, og avgi en erklæring på at det er i selskapets interesse å yte bistanden.
Endelig må styrets vedtak godkjennes av generalforsamlingen med flertall som ved vedtektsendring - ⅔ flertall.
Etter godkjennelse skal styrets redegjørelse og erklæringen meldes til Foretaksregisteret før bistanden ytes.
Dette gjelder ikke om en ekstern aksjonær gir lån. Da kreves det ikke § 8-10-prosedyre i arbeidsgiverselskapet. Ha i stedet styrebehandling og markedsrente/sikkerhet i långiverselskapet.
💡 I Lexolve får du digital veiledning og maler for å oppfylle de formelle kravene i aksjeloven.
→ Lag aksjeprogram for ansatte digitalt med steg-for-steg veiledning
→ Lag aksjonæravtale som regulerer vesting og salgsplikt
Når det ytes lån fra arbeidsgiverselskapet eller aksjonæren må det avklares hvordan lånet behandles i selskapet som yter lånet.
Hvis aksjonæren yter lånet er det ingen krav til spesifikk selskapsrettslig behandling av lånet. Det må vurderes ut fra lånets størrelse og selskapet forøvrig om lånet må behandles som en styresak i aksjonærselskapet. Det er ryddig å ha en styrevurdering av lånet, herunder fastsettelsen av lånerenten.
Hvis arbeidsgiverselskapet yter lånet er det noe diskusjon om reglene i aksjelovens om finansiell bistand til kjøp av egne aksjer må følges eller ikke.
Kort forklart vil reglene innebære begrensninger i hvor mye kreditt som skal gis, og det vil gjelde en del krav til hvordan kreditten skal vedtas.
Risikoen med å ikke følge kravene i aksjelovens § 8-10 og tilhørende forskrift er at en tredjepart (for eksempel en kreditor eller bobestyrer i tilfelle konkurs), kan hevde at lånet er ugyldig. Det tryg
Underkurs: Dokumenter markedsverdi i styreprotokoll. Gjerne med en ekstern eller intern verdivurdering, og det er normalt å bruke siste emisjonskurs.
📌 Les mer: Les metoder du kan bruke til å fastslå markedsverdi
Lav rente: bruk normrente i arbeidsforhold / markedsrente ellers
Manglende pant: Sikre kreditten med pant i aksjene.
Formfeil i § 8-10: bruk sjekkliste/maler for vedtak, redegjørelse og GM-godkjenning
For sterke garantier: Unngå avtaleverk som eliminerer nedsiderisiko
→ Lag aksjeprogram som unngår fallgruvene med Lexolve
Avklar rammer: hvem deltar, volum, markedsverdi
Fastsett kredittvilkår: rente, pant, tilbakekjøpsrett, risiko
Følg § 8-10: vedtak, redegjørelse, GM, melding til Foretaksregisteret
Signer og arkiver: kjøpsavtaler, pant, styre- og generalforsamlingsprotokoller.
Gjør alt riktig – første gang. Lexolve veileder deg og genererer riktig dokumentpakke (inkl. § 8-10-formalia og sikkerhet).
Gjør som 4500+ selskaper og bruk Lexolve som ditt juridiske operativsystem. Lag, inngå og signer avtaler, få et komplett kontraktshåndteringsystem og advokatforsikring med rådgivningstimer. Du kan prøve Lexolve uten kostnad i en gratis prøveperiode.
Kruse Smith-modellen er en måte å finansiere ansattes aksjekjøp på slik at kjøpet ikke blir beskattet som lønn. Ansatte kjøper aksjer til markedsverdi, betaler en andel nå og resten som selgerkreditt som gjøres opp ved salg.
Ved å sørge for at:
Lexolve veileder deg gjennom hvert punkt for å redusere risikoen for omklassifisering.
Ja. Den ansatte identifiseres vanligvis med sitt heleide holdingselskap skattemessig. Lexolve hjelper deg også sette opp dokumentasjon i holdingselskapet.
Ja, hvis arbeidsgiverselskapet gir kreditt til ansatte. Lexolve sørger for at alle § 8-10-krav dekkes, inkludert styrevedtak, redegjørelse og melding til Foretaksregisteret.
Hvis du velger å ettergi hele eller deler av kreditten, regnes ettergivelsen som en fordel vunnet ved arbeid – og utløser lønnsskatt og arbeidsgiveravgift.
Selv med riktig struktur kan Skatteetaten vurdere enkelte deler av ordningen som fordel vunnet ved arbeid. Det skjer typisk hvis:
Resultatet kan være lønnsskatt for den ansatte og arbeidsgiveravgift for selskapet.
👉 Tommelfingerregel: Jo mer reell risiko den ansatte bærer, desto tryggere skattemessig.
Ja. Hvis den ansatte eier et heleid holdingselskap, regnes han eller hun normalt som samme skattemessige person som selskapet.
Det betyr at reglene for den ansatte også gjelder for holdingselskapet. Fordeler beskattes fortsatt hos den ansatte, mens arbeidsgiver er ansvarlig for arbeidsgiveravgift på eventuelle fordeler.
📌 Les alt om Holdingselskap: Et must for gründere som mener alvor