Hvem som eier et aksjeselskap går frem av aksjeeierboken. Den er offentlig, må alltid holdes oppdatert, og må føres på en sikker måte — som regel elektronisk. Fra 1. februar 2025 må du gi innsyn innen 3 virkedager når noen ber om det.
AvMerete NygaardGründer og daglig leder
Sist oppdatert23. februar 2025
Innhold
En aksjeeierbok er en oversikt over alle som eier aksjer i et selskap. Den skal føres fra selskapets stiftelse og må alltid holdes oppdatert. Den skal også vise antall aksjer hver eier har og hvilken aksjeklasse de tilhører. Aksjeeierboken er offentlig, som betyr at alle kan be om innsyn, og selskapet må gi dette innen tre virkedager. I dag føres aksjeeierboken vanligvis elektronisk, noe som gjør det enklere å holde den oppdatert og gi innsyn når det etterspørres.
Aksjeeierbok er en fortegnelse over alle aksjeeierne i selskapet. Alle selskap skal føre aksjeeierbok fra øyeblikket selskapet er stiftet.
📖 Les mer om: Aksjer: Overlevelsesguiden for selskapsbyggere
I aksjeeierboken skal aksjeeierne føres alfabetisk:
Private personer skal oppføres med navn, fødselsdato, digital adresse og bostedsadresse,
Juridiske personer skal ha selskapsnavn, organisasjonsnummer eller liknende ID nummer, digital adresse, forretningsadresse og eventuelt postadresse.
For hver aksjeeier skal det angis antall aksjer og nummer på aksjene, og har selskapet flere aksjeklasser, skal det angis hvilken klasse aksjene tilhører.
📖 Les mer om: Aksjeklasser: Unntak fra likebehandling av aksjonærer
Kravet til offentlig aksjeeierbok betyr ikke at den må være publisert offentlig. Det er nok at alle som henvender seg til styret får innsyn i aksjeeierboken når de spør etter den.
Etter nye regler om å gi innsyn i aksjeeierboken fra 1. februar 2025 plikter selskapet å gi innsyn i aksjeeierboken innen tre virkedager fra innsynskravet ble mottatt av selskapet.
Aksjeeiernes digitale adresse, personnummer, bankkontonummer og opplysninger om transaksjoner er unntatt fra innsynsretten.
Det mest vanlige i dag er å føre aksjeeierboken elektronisk, og det inngår ofte som en del av produktporteføljen, som i regnskapsprogram og i tjenester som Lexolve.
En annen fordel med å føre aksjeeierboken elektronisk, er at det gjør det enklere å møte innsynskrav i aksjeeierboken. I de fleste elektroniske systemer kan du enkelt laste ned aksjeeierboken og sende den på e-post til den som ber om innsyn.
Du oppfyller også forskriftens regler om innsyn om du bruker en søkbar innlysningsløsning i aksjeeierboken. Da kan forespørsel om innsyn avvises dersom opplysningene er tilgjengelig på en nettsiden, og selskapet henviser til en lenke til denne nettsiden.
📖 Les mer om: Hvordan holde aksjeeierboken ajour i Lexolve.
Styret skal sørge for at aksjeeierboken alltid er ajour, gi innsyn til de som ber om det innen tre virkedager, og styret skal også sørge for at aksjeeierboken er tilgjengelig på generalforsamlingen. Styret kan delegere oppgaven til andre, for eksempel regnskapsfører eller daglig leder.
Når en ny eier har meldt og godtgjort sitt erverv av en aksje, plikter selskapet uten opphold å innføre den nye eieren i aksjeeierboken og angi dagen for innføringen. Blir selskapet på annen måte kjent med at en aksje er overdratt, skal dette anmerkes i aksjeeierboken, så vidt mulig med opplysning om erververens navn og adresse.
Selskapet skal oppbevare opplysninger om tidligere aksjeeiere i minst ti år.
Det skal det gis innsyn i aksjeeierboken slik den var på det tidspunktet kravet om innsyn ble mottatt av selskapet:
For aksjeeiere som er privatpersoner skal det gis innsyn i navn, adresse, antall aksjer, aksjeklasse og aksjenummer.
For juridiske personer skal det gis innsyn i selskapsnavn, organisasjonsnummer eller liknende ID nummer, forretningsadresse og eventuelt postadresse, antall aksjer, aksjeklasse og aksjenummer.
Selskapet skal også opplyse om eventuelle endringer i aksjeeierboken fra dette tidspunktet og frem til innsyn gis.
Det skal ikke gis innsyn i digital adresse, personnummer, bankkontonummer og historisk informasjon.
1. februar 2025 kom det nye regler om innsyn i aksjeeierboken. Mens det tidligere var slik at den som ba om innsyn måtte bære kostnadene for det, skal nå enhver kunne få gratis innsyn, og innsyn skal gis tre dager etter kravet er framsatt.
Innsyn i aksjeeierboken skal gis kostnadsfritt. Det betyr at selskapet som utgangspunkt må dekke eventuelle kostnader ved innsyn. Selskapet kan likevel kreve dekket sine utgifter til porto dersom innsyn gis via post.
Fra dette gjelder det ett unntak:
Dersom selskapet i løpet av en periode på seks måneder mottar mer enn tolv innsynskrav fra samme person, kan selskapet gi innsyn til denne personen innen ti virkedager fra det trettende innsynskravet ble mottatt av selskapet.
Innsyn skal som utgangspunkt gis per e-post.
I et slikt tilfelle kan selskapet også kreve dekket sin interne ressursbruk ved å håndtere innsynskrav utover de første tolv. Det skal faktureres per påløpte kvarter, og timesatsen skal være den timesats som fastsettes av Justis- og beredskapsdepartementet.
Ny forskrift om innsynskrav er del av gjennomføringen av regjeringens fempunktsplan for større åpenhet om aksjeeierskap, lansert 19. januar 2024:
Bedre konsernrapportering: Det er 130 000 selskaper som inngår i konsert, og disse skal rapportere konserntilknytningen til Enhetsregistre. Konsernoversiktene er offentlige tilgjengelige og kan bestilles gratis på brreg.no
Forskrift om bedre tilgang til aksjeeierboken og aksjeeierregisteret. Før måtte den som ba innsyn dekke kostnadene ved å gi innsyn. Forskriften trådte i kraft 1. februar 2025.
Forskrift om innsyn i forvalterregistrerte aksjer: Noen utenlandske aksjeeier fremkommer ikke selskapets aksjeeierregister om de bruker forvalter. I forskriften om innsyn mv. ble det krav om å offentliggjøre oversikt over disse eierne minst en gang i året.
Arbeidsgruppe om åpenhet: Rapporten ble leverte i juni 2024. Les den her.
Register over reelle rettighetshavere: Dette ble innført 1. oktober 2024
Opplysningene skal gis som en kopi av opplysningene per e-post. Den som ber om innsyn kan be om å få de i andre kanaler enn e-post. Selskapet kan nekte dette om det innebærer særlig ressursbruk hos selskapet, gi særlige kostnader eller innebære risiko for informasjonssikkerhet..
Det gis innsyn i aksjeeierboken slik den var på det tidspunktet kravet om innsyn ble mottatt av selskapet. Selskapet skal også opplyse om eventuelle endringer i aksjeeierboken fra dette tidspunktet og frem til innsyn gis.
Hvem som helst kan be om innsyn, og du kan få innsyn ved å henvende deg til selskapets styre eller på den måten det er oppgitt om på selskapets nettsider.
vOpplysningene skal gis som en kopi av opplysningene per e-post. Den som ber om innsyn kan be om å få de i andre kanaler enn e-post.
Lexolve er som å ha en juridisk rådgiver på teamet: