Arbeidstakers rett til ferie etter ferieloven | Lexolve

Arbeidstakers rett til ferie etter ferieloven

Få oversikt over reglene som følger av ferieloven om rett til ferie, ferietidspunkt og feriepenger.

Heidi team lexolve
Heidi Daaland

Juridisk ansvarlig

Lang erfaring som forretningsadvokat i arbeids-, selskaps og kontraktsrett.

Sist oppdatert 15. mai 2024

Firefly generert bilde: Skyline of Oslo with the opera house and ocean in front
KonvoluttFå nyhetsbrevKontakt megBe om å bli kontaktet

Innhold

  • Hvor lang ferie har arbeidstakere krav på ifølge ferieloven?
  • Hva sier ferieloven § 10 om beregning av feriepenger?
  • Kan arbeidsgiver nekte overføring av ferie?
  • Kan arbeidsgiver bestemme når ferie skal avvikles?
  • Kan arbeidsgiver nekte arbeidstaker ferie?
  • Kan arbeidsgiver endre tidspunktet for fastsatt ferie?
  • Kan arbeidstaker kreve utsatt ferie ved sykdom i ferien?
  • Når har arbeidstaker krav på å få feriepengene?
  • Når skal feriepenger utbetales ved oppsigelse?
  • Kan arbeidsgiver nekte ferie i oppsigelsestiden?

Kort forklart

I henhold til ferieloven har arbeidstaker rett på 25 virkedager (4 uker og 1 dag) ferie og 10,2 % feriepenger.

I Norge reguleres arbeidstakernes rett til ferie av ferieloven. Ferieloven skal sikre at alle arbeidstakere får ferie hvert år. Som arbeidsgiver har du rett til å gi dine ansatte bedre rettigheter enn loven, men ikke dårligere rettigheter. Det er derfor viktig at du vet hvilke regler som gjelder etter ferieloven. Reglene om ferie er endel av det du må kunne hvis du skal være en god arbeidsgiver.

📖 Les mer om: Arbeidsforhold: Din guide til å være arbeidsgiver

Hvor lang ferie har arbeidstakere krav på ifølge ferieloven?

I henhold til ferieloven plikter arbeidsgiveren å sørge for at den ansatte får en ferie på 25 virkedager per år. Lørdag regnes som en virkedag i denne definisjonen og det er derfor i praksis 4 uker og 1 dag. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager.

Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis en ekstraferie på 6 virkedager.

Ferieloven regulerer den ferien som den ansatte har krav på. Det er ikke lov til å inngå avtale om at den ansatte skal ha kortere ferie enn det som følger av loven. Men, det er ikke noe i veien for å avtale at den ansatte får lengre ferie enn det som følger av lovens krav og det er ikke uvanlig å tilby ansatte bedre ordninger. I henhold til en del tariffavtaler er det vanlig med opptil 6 uker ferie.

Vår erfaring er at mange velger å gi ansatte 5 ukers (25 arbeidsdager) ferie.

I tillegg til at arbeidsgiveren plikter å sørge for at den ansatte får ferie, plikter arbeidstakerne å avvikle ferien. Det gjelder imidlertid ikke dersom feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Da kan den ansatte si at den ikke ønsker å ta ferie, eller ønsker en kortere ferie. Det kan for eksempel være aktuelt for nyansatte som ennå ikke har opptjent feriepenger, eller ikke har full feriepengeopptjening.

Begynner en arbeidstaker en ny stilling midt i året er det egne regler om avvikling av ferie i det første året.

Selv om hovedregelen er at all ferie skal avvikles innen ferieåret, kan det inngås skriftlig avtale om at inntil 12 virkedager skal avvikles på forskudd, og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie utover dette kan ikke avtales.

Hva sier ferieloven § 10 om beregning av feriepenger?

I henhold til ferieloven skal feriepenger beregnes med utgangspunkt i lønn opptjent året før ferien. Feriepengene skal være minimum 10,2 % av feriepengegrunnlaget.

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret, det vil si det året før ferien tas. Som arbeidsvederlag regnes all lønn som arbeidstaker mottar. Det er imidlertid noen unntak. Utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji o l anses ikke som arbeidsvederlag. Det samme gjelder for feriepenger som er utbetalt i opptjeningsåret, andel av nettoutbytte, fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie eller verdien av varer, tjenester eller andre fordeler som ikke er pengeytelser. Disse anses ikke som arbeidsvederlag og beregnes ikke som en del av feriepengegrunnlaget.

For arbeidstaker over 60 år med rett til ekstraferie forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng.

Ferieloven oppstiller minimumskravet til hva feriepengene må være. Det er ikke lov å tilby dårligere ordninger enn det loven angir. Men det er ikke uvanlig å tilby ansatte bedre ordninger enn det som følger av loven.

Vår erfaring er at det er nokså vanlig å gi 10,2 % i feriepenger.

I henhold til en del tariffavtaler er det vanlig med 12 % feriepenger. Det gjelder særlig hvor arbeidstakerne gis lengre ferie enn lovens krav. Poenget er at feriepengene da skal dekke opp for lønnsbortfallet mens den ansatte har ferie.

Dersom den ansatte for eksempel gis seks uker ferie og 10,2 % i feriepenger, vil den ansatte måtte ta ut deler av ferien uten å få kompensert for lønnsbortfallet i den perioden de har ferie.

Lexolve gjør det enkelt for arbeidsgiver å holde tritt med stadig nye regler

Bruker du Lexolve sin arbeidsavtale kan du være trygg på at den er oppdatert etter gjeldende regler.

Meld deg gjerne på vårt nyhetsbrev så varsler vi deg når det skjer endringer og hvilke frister du som arbeidsgiver må forholde deg til fremover.

Kan arbeidsgiver nekte overføring av ferie?

Det følger av ferieloven at det kan inngås skriftlig avtale om å avvikle inntil 12 virkedager som forskuddsferie, og overføring av inntil 12 virkedager ferie til det påfølgende ferieår. Forskuddsferie og overføring av ferie utover dette kan ikke avtales. Det betyr at arbeidsgiver både kan og skal nekte overføring av ferie utover 12 virkedager.

For overføring av ferie under 12 virkedager, må arbeidsgiver og arbeidstaker bli enige. Arbeidsgiver kan ha gode grunner til å ønske at all ferie tas ut i ferieåret. Det kan være begrunnet med å gi arbeidstakerne tilstrekkelig med ferie og hvile i ferieåret. Det kan også være begrunnet i at det kan bli utfordrende å få avviklet ferie dersom ferie flyttes frem og legges sammen med neste års ferie.

Kan arbeidsgiver bestemme når ferie skal avvikles?

Ferieloven sier at arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstaker som tiltrer etter 15 august i ferieåret.

Arbeidstaker kan kreve at restferien (7 virkedager) gis samlet innenfor ferieåret.

Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av ferie med den enkelte arbeidstaker eller vedkommendes tillitsvalgte. Blir ikke arbeidsgiver og arbeidstaker enige, skal arbeidsgiver fastsette tiden for avvikling av ferie innenfor de grenser som følger av det som følger over om rett til hovedferie og restferie.

Dersom arbeidsgiver har fastsatt ferietidspunktet, plikter arbeidsgiver å gi arbeidstakerne beskjed om tidspunktet for ferie tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til. Dette er utgangspunktet, men kan avvikles når “særlige grunner” er til hinder for dette.

Arbeidstaker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgiver minst 2 ukers varsel før avvikling av ekstraferie.

Firefly generert bilde: skyline av oslo

Kan arbeidsgiver nekte arbeidstaker ferie?

Arbeidsgiver kan ikke nekte arbeidstaker å ta ferie, og arbeidsgiver er også forpliktet til å sørge for at arbeidstaker tar ferie. Arbeidstakers rett til ferie gjelder også for arbeidstakere som ikke har opparbeidet seg rett til feriepenger.

Har arbeidstaker allerede tatt ut all ferie som arbeidstakeren har rett til etter ferieloven, kan arbeidsgiver nekte den ansatte å ta ut mer ferie.

Merk at det finnes en rekke permisjoner som arbeidstaker også har rett på etter arbeidsmiljøloven.

Kan arbeidsgiver endre tidspunktet for fastsatt ferie?

Avtalt tidspunkt for ferie kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av “uforutsette hendinger”. Slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendelser vil skape “vesentlige driftsproblemer”, og det ikke kan skaffes stedfortreder. Terskelen her er høy og arbeidsgiver må bevise at det foreligger slike utfordringer.

Det er lagt opp til at arbeidsgiver må drøfte en eventuell endring av ferie med arbeidstaker før det besluttes. Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt under drøftingen dersom det er ønskelig. Som ledd i drøftelsen, skal arbeidstaker gi opplysninger om hvilke merutgifter arbeidstaker forventer å få på grunn av endring av ferietidspunktet. Arbeidstaker kan kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Merutgifter som arbeidstaker ikke har gitt opplysninger om under drøfting, kan bare kreves erstattet dersom de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.

Det er imidlertid mulig å endre tidspunkt for ferie begrunnet i oppsigelse (med arbeidstakers samtykke), sykdom, permisjon eller streik, uten at reglene ovenfor gjelder.

Kan arbeidstaker kreve utsatt ferie ved sykdom i ferien?

Arbeidstaker som blir sykmeldt (helt arbeidsufør) før ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og gis til arbeidsgiver senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt før ferien.

Har arbeidstaker blitt sykmeldt (vært helt arbeidsufør) i løpet av ferien, kan arbeidstaker kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidstakeren kom tilbake på arbeid.

Når har arbeidstaker krav på å få feriepengene?

Utgangspunktet etter ferieloven er at feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Men arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til.

Deles ferien, skal feriepengene fordeles tilsvarende. Den del av feriepengene som overstiger lønn for vanlig arbeidstid i ferien, kan likevel utbetales i forbindelse med avvikling av hovedferie eller sammen med lønn for juni måned.

Er ferie overført til et påfølgende ferieår, utbetales feriepengene for den overførte del først når ferien tas.

Det er nokså vanlig praksis at feriepenger utbetales for alle ansatte før fellesferien, det vi si i juni måned.

Når skal feriepenger utbetales ved oppsigelse?

Ved oppsigelse er utgangspunktet etter ferieloven at alle opptjente feriepenger skal utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Den del av feriepengene som ikke lar seg beregne på dette tidspunkt, kan utbetales i forbindelse med det avsluttende lønnsoppgjøret.

Kan arbeidsgiver nekte ferie i oppsigelsestiden?

Det klare utgangspunktet etter ferieloven er at arbeidstaker kan kreve at ferie avvikles før oppsigelsesfristens utløp, hvis det etter dette tidspunkt ikke er tid til å avvikle ferie innenfor hovedferieperioden (1 juni – 30 september) eller i løpet av inneværende år. En arbeidstaker som selv sier opp sin stilling etter 15 august, kan likevel ikke kreve at ferie legges til tiden før 30 september.

Prøv Lexolve uforpliktende i 30 dager

Lexolve HR plattform

Utforsk hvorfor 2000+ selskaper allerede bruker Lexolve som sin digitale juridiske avdeling gjennom en uforpliktende prøveperiode hvor du får tilgang til alt innholdet i Lexolve basis:

  • Lag så mange avtaler du vil fra våre mest populære avtalemaler
  • Signer avtalene digitalt
  • Utforsk avtalearkivet som gir deg smarte innsikter
  • Spør oss eller bruk AI chatten om hjelp når du lurer på noe!
KonvoluttFå nyhetsbrevKontakt megBe om å bli kontaktet