HMS og internkontroll: Slik oppfyller du kravene i 2026

Hva er HMS-arbeid?

HMS (helse, miljø og sikkerhet) omfatter alle tiltak som skal beskytte de ansatte mot skade og sikre et forsvarlig arbeidsmiljø.
Arbeidsgiver har hovedansvaret for HMS, men alle ansatte skal medvirke.

Systematisk HMS-arbeid betyr at virksomheten planlegger, utfører og dokumenterer tiltak som:

• Forebygger ulykker og sykdom
• Fremmer trivsel og sikkerhet
• Oppfyller lovpålagte krav

📌 Les også: Arbeidsforhold: Arbeidsgivers guide til godt arbeidsmiljø

HMS-rutiner dokumenteres typisk i personalhåndboken.

Generer HR-dokumenter gratis på 5 minutter

Personalhåndbok, arbeidsreglement, varslingsregler, KI-retningslinjer og HMS-rutiner. Laget for den moderne arbeidsgiver. Oppfyller nye lovkrav fra 2026.

Start nå

Hva er HMS og internkontroll?

HMS står for helse, miljø og sikkerhet, og handler om alt arbeidsgiver gjør for å beskytte ansatte mot skade og uheldige belastninger.
Internkontroll betyr at virksomheten dokumenterer hvordan den oppfyller kravene i lover og forskrifter som gjelder for arbeidsmiljø og sikkerhet.

Kort forklart: HMS = innholdet, internkontroll = systemet.

Internkontrollforskriften § 5: De 8 konkrete kravene

Internkontrollforskriften § 5 stiller 8 konkrete krav som alle virksomheter under arbeidsmiljøloven må oppfylle. De første tre kravene kan dokumenteres muntlig, mens krav 4–8 må være skriftlig.

Krav 1: Ledelsens HMS-politikk

Bedriften må ha en beskrevet HMS-politikk som viser hvordan virksomheten skal håndtere helse, miljø og sikkerhet. Politikken skal være kjent blant ansatte og lede til konkrete tiltak.

Krav 2: Ansvars- og omgjengelighet

Bedriften må fastsette klare ansvar for HMS på alle nivåer. Det må være tydelig hvem som har ansvar for hva, og hvordan ansatte kan ta kontakt når det oppstår HMS-problemer.

Krav 3: HMS-kompetanse

Bedriften må sikre at ledere, verneombud og ansatte har nødvendig HMS-kompetanse. Dette oppnås gjennom opplæring, kurs og instruks.

Krav 4: Fastsette HMS- mål skriftlig

Virksomheten må ha skriftlige HMS-mål som er målbare og som ansatte kan arbeide mot. Eksempler: "Null alvorlige ulykker", "100 % gjennomførte HMS-inspeksjoner hver måned".

Krav 5: Dokumentere organisering og ansvar

Bedriften må dokumentere organisering, ansvars- og kompetansekrav for alle funksjoner som påvirker HMS. Dette inkluderer ansatte, ledelse, verneombud og eventuell bedriftshelsetjeneste.

Krav 6: Kartlegge farer og vurdere risiko

Risikovurderingen er kjernen i HMS-arbeidet. Bedriften må systematisk kartlegge farer, vurdere risiko og bestemme hvilke tiltak som skal gjennomføres. Risikovurderingen må oppdateres når forhold endrer seg.

Krav 7: Dokumentere avviksrutiner

Bedriften må ha rutiner for hvordan avvik, ulykker, nestenulykker og farlige forhold skal rapporteres, behandles og følges opp. Alle ansatte skal vite hvordan de rapporterer problemer.

Krav 8: Dokumentere systematisk overvåking og kontroll

Virksomheten må kontinuerlig overvåke og kontrollere HMS-innsatsen. Dette kan gjøres gjennom inspeksjoner, gjennomganger, intervjuer med ansatte, og måling av HMS-resultater.

Praktisk råd: De fleste bedrifter samler disse 8 kravene i en HMS-håndbok eller personalhåndbok. En digitale løsning gjør det enklere å holde dokumentene oppdatert og tilgjengelige for alle ansatte.

Lag personalhåndbok med HMS-rutiner

HR-generatoren lager en komplett personalhåndbok som inkluderer HMS-rutiner, vernerundeplan og avviksregistrering.

✓ HMS-rutiner tilpasset din bedrift

✓ Dekker fysisk og psykososialt arbeidsmiljø

✓ Ferdig på 10 minutter

Lag personalhåndbok →

Daglig leders personlige HMS-plikt (aml § 3-5)

Arbeidsmiljøloven § 3-5 stiller en personlig plikt til daglig leder som ikke delegeres: Daglig leder må sørge for at det gjennomføres opplæring og instruksjon i det HMS-arbeidet som utføres i virksomheten.

Hva betyr "personlig plikt"? Daglig leder kan ikke delegere denne plikten til en HMS-ansvarlig, verneombud eller ekstern rådgiver. Selv om andre kan assistere, er det daglig leders ansvar å sikre at:

• Alle ansatte får opplæring i HMS før de begynner arbeidet
• Opplæringen er tilpasset den enkelte medarbeiders arbeidsoppgaver og risiko
• Opplæringen gjentas når nye arbeidsmetoder eller farlige stoffer introduseres
• Nyansatte får en ordentlig HMS-opplæring som en del av onboarding

Eksempler på HMS-opplæring som daglig leder må sikre:

• Introduksjon til bedriftens HMS-policy og rutiner på første dag
• Opplæring i relevant sikkerhetsutstyr og personlig verneutstyr
• Instruksjon i bruk av farlige kjemikalier eller maskiner
• Evakueringsøvelser og brannsikkerhet
• Opplæring ved bytte av arbeidsoppgaver
• Oppfriskningskurs når nødvendig

Konsekvensen av manglende opplæring: Dersom en ansatt blir skadet eller utsatt for en ulykke på grunn av mangelfull opplæring, kan daglig leder holdes ansvarlig – både sivilrettslig og strafferettslig.

Praktisk løsning: Mange bedrifter dokumenterer HMS-opplæring ved å registrere hvem som har fått opplæring, når, og innholdet. Dette kan gjøres i HR-systemet eller en enkel mal.

Er HMS lovpålagt?

Ja. Arbeidsmiljøloven krever at alle arbeidsgivere arbeider systematisk med HMS. Dette dokumenteres gjennom internkontroll – som beskriver hvordan virksomheten ivaretar helse, miljø og sikkerhet i praksis.

📌 Les mer: Arbeidsmiljøloven § 3-1 og internkontrollforskriften

Hvem må ha HMS og internkontroll?

Alle virksomheter med ansatte skal ha et system for internkontroll. Kravet gjelder uansett størrelse eller bransje, men omfanget kan tilpasses virksomheten.

Hva skal HMS-rutinene inneholde?

Et HMS-system bør dekke:

• Oversikt over ansvar og roller (verneombud, leder, AMU)
• Risikoanalyse og handlingsplan
• Rutiner for opplæring og vernerunder
• Beredskapsplan og nødprosedyrer
• Rapportering og oppfølging av avvik

Alt dette kan samles i én digital HMS-plan eller i personalhåndboken.

📌 Les mer om Personalhåndbok: Hva bør den inneholde og hvordan lage den?

Lag personalhåndbok gratis på 5 minutter

Lexolves HR-generator lager en personalhåndbok tilpasset din bedrift, basert på norsk lov.

✓ Tilpasset din bedriftsstørrelse og bransje

✓ Dekker alle lovpålagte krav, inkludert nye 2026-regler

✓ Omfatter KI-bruk og personvern

✓ Få tilsendt på e-post og last ned som PDF

Lag personalhåndbok

Verneombud, arbeidsmijøutvalg og HMS

Verneombud

Arbeidsmiljøloven § 6-1 krever at virksomheter skal ha verneombud, –men det finnes unntak basert på antall ansatte og faremoment.

Utgangspunktet er at alle virksomheter under arbeidsmiljøloven skal ha minst ett verneombud. Små bedrifter med færre enn 5 ansatte er fritatt fra kravet om verneombud.

Verneombuds rolle:

• Følge med på HMS-arbeidet og påse at lovkravene oppfylles
• Ta opp HMS-forhold med arbeidsgiver
• Være med på vurderinger av farlige arbeidssteder og arbeidsmåter
• Ha møte med arbeidsgiver minst annenhver måned

📌 Les også: Verneombud

Opplæring av verneombud: Verneombudet skal få opplæring. For virksomheter med 5–30 ansatte eller ingen særlig risiko er minste opplæringsomfang normalt 40 timer. For større virksomheter eller særlig risikofylt arbeid kan det kreves mer.

Arbeidsmiljøutvalg

Arbeidsmiljøloven § 6-2 stiller krav om arbeidsmiljøutvalg i større virksomheter når:

• Virksomheten har 30 eller flere ansatte, ELLER
• Virksomheten har 10 eller flere ansatte og arbeidsgiveren eller minst tre arbeidstakere ber om det

Arbeidsmijøutvalget skal behandle generelle HMS-spørsmål og strategier og følge opp resultater fra risikovurderinger og inspeksjoner, og drøfte større endringer som påvirker HMS.

Praktisk råd: Dersom bedriften din har over 30 ansatte, bør du etablere AMU og sørge for at møter dokumenteres. Et fungerende arbeidsmiljøutvalg er en ressurs for hele virksomheten og bidrar til å senke sykefravær og ulykker.

📌 Les også: Arbeidsmiljøutvalg

Hva skal internkontrollen dekke?

Internkontrollforskriften stiller krav til at du:

1. Har oversikt over gjeldende lover og regler
2. Fordeler ansvar og oppgaver i HMS-arbeidet
3. Kartlegger risiko og gjennomfører tiltak
4. Har rutiner for opplæring og oppfølging
5. Har varslingsrutiner og håndtering av avvik
6. Dokumenterer alt skriftlig
7. Gjennomgår og forbedrer rutinene jevnlig

📌 Les mer: Varslingsrutiner – krav etter arbeidsmiljøloven § 2A-6

Gjennomfør internkontroll for GDPR på 10 minutter

Dokumenter at bedriften din følger personvernreglene.

✓ Risikovurdering

✓ DPIA-sjekk

✓ Rutiner & dokumentasjon

Start verktøyet

Risikovurdering: Slik gjør du det i praksis

Risikovurderingen er hjertekjernene i HMS-arbeidet. Den er påkrevd av arbeidsmiljøloven § 3-1(2) bokstav c og internkontrollforskriften § 5 nr. 6. En god risikovurdering sikrer at bedriften identifiserer og håndterer de faktiske farene før noen blir skadet.

Hva er en risikovurdering? En risikovurdering er en systematisk prosess der bedriften:

• Kartlegger farene på arbeidsplassen
• Vurderer sannsynligheten for at skade oppstår
• Vurderer alvorlighetsgraden av potensiell skade
• Bestemmer prioritering av tiltak

Steg-for-steg guide:

Steg 1: Kartlegg farene Gå gjennom alle arbeidsplasser og arbeidsoppgaver. Spør: Hva kan gå galt her? Farer kan være:

• Fysiske farer (høyde, støy, varme, kulde, lysforhold)
• Kjemiske farer (giftige stoffer, allergener)
• Biologiske farer (bakterier, virus)
• Ergonomiske farer (løfting, repetitiv arbeid)
• Psykososiale farer (stress, mobbing, overbelastning)
• Organisatoriske farer (manglende rutiner, dårlig kommunikasjon)

Steg 2: Vurder risiko For hver fare, vurder:

• Sannsynlighet: Hvor sannsynlig er det at farene påvirker ansatte? (Sjelden, av og til, ofte)
• Alvorlighet: Hvor alvorlig kan skaden bli? (Lett, moderat, alvorlig, dødelig)
• Risikonivå: Kombiner sannsynlighet og alvorlighet. Høy risiko prioriteres.

Steg 3: Bestem tiltak For hver fare, bestem tiltak som reduserer risiko:

• Eliminering: Fjern faren helt (f.eks. bytt til mindre giftig kjemikalie)
• Tekniske tiltak: Installér ventilasjon, garde, lysinstallasjon
• Organisatoriske tiltak: Forbedre rutiner, øk opplæring, reduser arbeidsmengde
• Personlig verneutstyr: Hjelm, hansker, vernebriller (siste valg, når andre tiltak ikke virker)

Steg 4: Prioriter Høy risiko må håndteres først. Medium og lav risiko kan løses over tid.

Steg 5: Dokumenter og oppdater

• Lag en skriftlig risikovurdering som alle ansatte kan se
• Oppdater den årlig eller når arbeidsmiljøet endrer seg
• Dokumenter hvilke tiltak som er gjennomført

Eksempel på risikovurdering (IT-bedrift)

Arbeidsoppgave: Kontorarbeid, Fare: Dårlig ergonomi, Sannsynlighet: Ofte, Alvorlighet: Høy, Tiltak: Ergonomisk kurs, justerbar stol, pauserutiner

Når skal risikovurderingen oppdateres?

• Minst én gang årlig
• Når nye arbeidsoppgaver eller arbeidsmåter introduseres
• Når utstyr byttes
• Etter ulykker eller nestenulykker
• Når arbeidsmiljøet endrer seg på andre måter

Bedriftshelsetjeneste ved høy risiko:

Dersom risikovurderingen avdekker høy risiko for helsefare (f.eks. eksponering for kjemikalier, støy, vibrasjoner), kan arbeidsgiver være pålagt å bruke bedriftshelsetjeneste for å kontrollere og forebygge helsefare. Les mer under "Bedriftshelsetjeneste".

Praktisk råd: Mange bedrifter gjør risikovurderingen sammen med ansatte og verneombud. Det sikrer at faktiske farer blir avdekket, at ansatte føler medansvar, og at tiltakene blir realistiske.

Bedriftshelsetjeneste: Når er det påkrevd?

Bedriftshelsetjeneste (BHT) er en preventiv helsetjeneste som bedrifter kan bruke for å forebygge og kontrollere helsefare på arbeidsplassen. I visse tilfeller er det påkrevd.

Når er bedriftshelsetjeneste obligatorisk?

Arbeidsmiljøloven § 3-3 slår fast at arbeidsgiver skal påse at det gjennomføres målrettet helseovervåking når arbeidstakere utsettes for:

• Kjemisk eksponering (løsemidler, asbest, silika-støv)
• Fysisk eksponering (støy over 80 dB, vibrasjoner, radioaktiv stråling)
• Biologisk eksponering (infeksjonsfarer)
• Ergonomiske belastninger (repetitive bevegelser, tunge løft)

Hva gjør bedriftshelsetjenesten?

• Forebygger yrkessykdommer
• Gjennomfører helseundersøkelser av arbeidstakere med eksponering
• Gir råd om tekniske og organisatoriske tiltak
• Bidrar til risikovurderingen
• Oppfølger arbeidstakeres helse over tid

Hvor stor bedrift trenger BHT?

Det finnes ingen fast grense, men typisk:

• Små bedrifter (under 10 ansatte) med lav risiko: Kan sjelden påkrevd BHT
• Større bedrifter eller bedrifter med kjemikalieeksponering: BHT anbefalt eller påkrevd
• Byggeplasser med mange arbeidstakere: BHT sterkt anbefalt

Valg av bedriftshelsetjeneste: Du kan velge blant:

• Private bedriftshelsetjenester
• Helsestasjoner og bedriftsleger
• Yrkesmedisinsk institutt

Praktisk råd: Gjennomfør risikovurderingen først. Dersom den avdekker eksponering for kjemikalier, støy eller andre helsefarlige forhold, kontakt en bedriftshelsetjeneste for veiledning om hvilke tiltak som trengs.

Eksempler på interne HMS-rutiner

Her er typiske rutiner som bør inngå i et HMS-system:

• Rutine for melding og oppfølging av skader og nestenulykker
• Rutine for førstehjelp og brannvern
• Rutine for vernerunder
• Rutine for opplæring av nyansatte
• Rutine for ergonomi og arbeidsstillinger
• Rutine for varsling av kritikkverdige forhold
• Rutine for sykefravær og oppfølging
• Rutiner for oppfølging av psykososialt arbeidsmiljø

📌 Les mer: Psykososialt arbeidsmilljø: Nye krav i arbeidsmiljøloven § 4-3

Hvordan dokumenterer du HMS og internkontroll?

Mange små bedrifter feiler fordi HMS-arbeidet kun finnes “i hodet” på daglig leder. Men loven krever at du dokumenterer hvordan du arbeider med helse, miljø og sikkerhet, og at du kan vise dette ved tilsyn.

Lexolve hjelper deg samle alt på ett sted:

• Personalhåndbok med HMS-rutiner
• Varslingsrutiner og internkontrollsystem
• Digital lagring og oppdatering

Generer HR-dokumenter gratis på 5 minutter

Personalhåndbok, arbeidsreglement, varslingsregler, KI-retningslinjer og HMS-rutiner. Laget for den moderne arbeidsgiver. Oppfyller nye lovkrav fra 2026.

Start nå

HMS-kort: Hvilke bransjer krever det?

Enkelte bransjer krever spesielle HMS-kort eller sertifikater før ansatte kan arbeide. Disse kortene viser at arbeidstaker har gjennomgått obligatorisk opplæring for denne bransjen.

HMS-kort i bygg og anlegg: Alle som arbeider på byggeplasser skal ha HMS-kort. Dette gjelder:

• Murere, tømmermenn, elektrikere, rørleggere
• Stillemannskap, lagerarbeidere
• Besøkende, konsulenter, inspektører
• Alle andre som ferdes på byggeplassen

Hvem kan utstede HMS-kort? HMS-kort kan utstedes av:

• Byggherren eller generalentreprenøren
• Akkreditert kursinstitusjoner
• Noen fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner

Innholdet i HMS-opplæring (bygg):

• Alvorlige farer på byggeplasser (fall, elektriske spenning, ekskavator)
• Bruk av personlig verneutstyr
• Evakuering og førstehjelp
• Sikker arbeidsmåte
• Rapportering av avvik

Gyldighetstid: Normalt 5 år, deretter må kurset tas på nytt.

HMS-kort i renhold Renholdsbransjen krever også HMS-opplæring:

• Bruk av kjemikalier og farlige stoffer
• Personlig verneutstyr
• Ergonomi og løfteteknikk
• Ulykkesunngåelse

HMS-kort i bilpleie og serviceverksteder

Arbeidstakere som bruker:

• Lakkfortynner og løsemidler
• Elektrolytter
• Komprima og trykkslanger
• Løfteutstyr

må ha HMS-opplæring relevant for disse aktivitetene.

Petroleumssektoren

Oljesektoren har sin egen HMS-regulering (Petroleumsloven). Alle som arbeider offshore eller ved petroleumsinstallasioner må ha:

• HUET-sertifikat (Helicopter Underwater Escape Training)
• BOSIET-sertifikat eller tilsvarende
• Arbeidsplassspesifikk opplæring

Praktisk råd: Dersom bedriften din ansetter personer i disse bransjene, må du sørge for at de har gyldig HMS-kort før de starter. Kontroller at kortet er aktuelt og oppfyller gjeldende standarder.

Eksempel på HMS-rutiner