Se mer

Aksjonæravtaler

En aksjonæravtale er en avtale som inngås mellom eierne i et aksjeselskap og som regulerer eierforholdet og aksjonærenes forhold til selskapet. Det er mange ulike aksjonærforhold og her vil du finne mer informasjon om hvordan aksjonæravtaler for ulike typer aksjonærforhold bør reguleres.

Aksjonæravtale
Merete Nygaard

Merete er vår daglig leder og den som startet reisen til Lawbotics for over fire år siden. Etter å ha jobbet mange år som forretningsadvokat, bestemte hun seg for å skape noe som varer heller enn å fortsette å fakturere timer. Ved å bruke teknologi til å effektivisere manuelt juridisk arbeid, automatiserer hun nå deler av sin tidligere jobb. Hun har stor lidenskap rundt det hun jobber med nå, og føler endelig at hun får erfare hva en perfekt jobb føles ut som.

Hva er en aksjonæravtale?

En aksjonæravtale er en avtale som inngås mellom eierne i et aksjeselskap og som regulerer eierforholdet og aksjonærenes forhold til selskapet. Det er mange ulike aksjonærforhold og her vil du finne mer informasjon om hvordan aksjonæravtaler for ulike typer aksjonærforhold bør reguleres.

To eller flere grundere skal stifte selskap sammen

Er dere to eller flere gründere som skal stifte selskap sammen?

Dersom dere er to eller flere gründere og skal starte et selskap sammen, er det en rekke spørsmål dere bør ta stilling til så tidlig som mulig. Dette hjelper dere til å bestemme hvordan dere skal forholde seg til hverandre og sikre godt samarbeid. En god aksjonæravtale vil fungere som en rettesnor for hvordan selskapet skal styres. Under vil du finne eksempler på spørsmål som kan være fornuftig å ta stilling til når to eller flere skal stifte selskap sammen.  ‍

For det første bør det klargjøres hvordan partene skal komme i gang med selskapet. Skal gründerne bidra med noen annet en kapital til selskapet? Hva hvis en av gründerne ikke bidrar med det som er avtalt? Skal de bidra likt?

Videre er det endel forhold som ligger i selve driften av selskapet. Her kan det også være lurt å sette opp en forretningsplan slik at partene har et klart felles utgangspunkt for hvordan de ser for seg virksomheten i selskapet. Forhold i driftsfasen og etterhvert også i vekstfasen som også bør reguleres i aksjonæravtalen kan for eksempel være:

  • Skal dere være enige før det tas inn nye aksjonærer i selskapet?
  • Hvordan skal styret velges?
  • Hvordan skal dere innhente kapital til selskapet?
  • Når skal dere kunne ta ut utbytte, og er det viktigst å reinvestere for videre vekst eller kunne ta ut utbytte så snart det er overskudd i selskapet?
  • Hvordan skal uenigheter løses?
  • Hva er fremtidsplanen for selskapet?
  • Planlegger dere å få inn eksterne investorer?
  • Gå på børs?

I tillegg bør dere allerede før dere starter ha tenkt på selve exiten. Hva skjer dersom en av gründerne ønsker å slutte i selskapet? Skal noen av de andre ha rett til å kjøpe aksjene? Alt dette bør tenkes igjennom.

En aksjonæravtale gir fleksibilitet til å avtale de løsninger som passer akkurat deres situasjon. Merk: hvis dere avtaler dere bort fra aksjelovens reguleringer- sørg for at avtalen deres er tilstrekkelig til å dekke fraværet av aksjelovens regler slik at det ikke oppstår uklarheter.

Aksjonæravtale mellom aksjonærer som eier selskapet 50/50

Også for aksjonærer som eier selskapet 50/50 er spørsmålene nevnt ovenfor om grundere nyttig å stille.

Når det kun er to parter eller to aksjonærgrupper som skal eie selskapet med like deler hver, kan dette i tillegg gi særlige utfordringer fordi ingen av aksjonærene eller aksjonærgruppene vil ha flertall til å ta selskapsbeslutninger. Aksjelovens bestemmelser om hvordan uenigheter skal løses er vanligvis ikke en tilfredsstillende løsning. Partene bør derfor regulere i aksjonæravtalen hvordan uenighet skal løses for å unngå en fastlåst situasjon, dvs. en situasjon hvor ingen nødvendige selskapsbeslutninger kan tas på grunn av uenighet.

Skal selskapet gi aksjer til ansatte?

Dersom dere ønsker å gi aksjer eller opsjoner til ansatte, kan det være fornuftig at det samtidig inngås en aksjonæravtale mellom de(n) ansatte og alle eller noen av eierne i selskapet.

En aksjonæravtale gir mulighet for å avtale særlige tilbakekjøpsregler for aksjene dersom den ansatte slutter, sies opp eller nedbemannes. Videre kan det være viktig for de øvrige aksjonærene at den ansatte ikke skal utøve sine aksjonærrettigheter i selskapet, slik at eierne sikret nødvendig innflytelse over selskapet.

Investorer til selskapet?

Dersom det kommer eksterne investorer til i selskapet bør det vurderes hvilken innvirkning dette får på kontrollen over selskapet.

Etter aksjeloven kreves det 2/3 av stemmene og kapitalen på generalforsamlingen for å vedta utstedelse av aksjer til investorer, endring i selskapets formål, sletting av forkjøpsrettsregler og andre vedtektsendringer.

Dersom gründerne mister kontroll over 2/3 av aksjene i selskapet bør de derfor vurdere å inngå aksjonæravtale med investor som sørger for at de har en viss kontroll i forhold til og/eller er enige om premissene særlig når det gjelder å innhente mer egenkapital i selskapet ved å utstede nye aksjer. .

En aksjonæravtale mellom aksjonærer som eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet vil også sikre samstemthet som kan gi stor innflytelse i selskapet, selv om man ikke har 2/3 av aksjene. Dette gir kontroll over valg av styret og forvaltningen av Selskapet. Det er viktig å sørge for at denne aksjonæravtalen ikke strider mot vedtektene dersom den skal kunne gjennomføres.


FAQ

Det korte svaret er at en aksjonæravtale gir større fleksibilitet til å skreddersy de løsninger som passer for det enkelte selskap, og aksjonæravtalen vil normalt være konfidensiell. Vedtekter vil utformes generelt og være offentlige tilgjengelige ved registrering i Foretaksregisteret. Mange ønsker da en aksjonæravtale som gir mulighet til å bestemme andre løsninger enn det som følger av aksjeloven eller det som kan bestemmes i vedtektene.

Nei, man må ikke ha en aksjonæravtale men det anbefales på det sterkeste.

Ved inngåelse av et partnerskap har partene ofte en felles vilje om at partnerskapet skal lykkes og man er i utgangspunktet enig i det meste.  Praksis viser imidlertid at det kan skje ting underveis, og at partnerskapet ikke nødvendigvis går slik man hadde tenkt.  Det kan derfor være nyttig å ha skrevet ned både hva som var partenes intensjon med samarbeidet og ikke minst hvordan eventuelle konflikter og en exit skal håndteres.

Det er ikke alle forhold som kan reguleres i vedtektene, og aksjeloven gir ikke alltid den beste løsningen for ethvert selskap.

For eksempel kan man ikke gi bestemte aksjonærer rettigheter i vedtektene. Helt konkret innebærer dette at man trenger en aksjonæravtale for å kunne regulere:

  • Hvem som kan utpeke medlemmer til selskapets styre.
  • Hvem som kan utøve forkjøpsrett.
  • Detaljer om selskapets utbyttepolitikk.
  • Hva som skjer om en aksjonær ønsker å trekke seg ut.
  • Hvilke rammer selskapet skal ha for investering og kapitalinnhenting.
  • Hva slags fordeling av styreplasser og styreleder selskapet skal ha.
  • Hvordan uenigheter og konflikter bør løses.
  • Hvordan aksjonærer skal utøve sin stemmerett. Det er ofte fornuftig med en avtale som kan regulere mer detaljert hvordan aksjonærene skal forholde seg til hverandre.

En ulempe med aksjonæravtaler vs. vedtekter er at en aksjonæravtale kun vil være bindende for de aksjonærer som er parter i den. Motsetningsvis er selskapets vedtekter  bindende for alle aksjonærene, og gjelder frem til generalforsamlingen eventuelt endrer dem.

Vedtektene er bindende for generalforsamlingen, styret og daglig leder, samt for alle utenforstående parter, og kan derfor gjennomføres med rettslige virkemidler.

I aksjeloven er det mange bestemmelser som eksplisitt tillater en annen regulering i vedtektsbestemmelsene,

Det er krav til at vedtektene må ha et lovbestemt minimumsinnhold, slik som bestemmelser om foretaksnavn, selskapets virksomhet og aksjekapitalen i selskapet.

Andre forhold det ikke er krav om å regulere i vedtektene, men som kan være praktisk å regulere er for eksempel:

  • Signaturbestemmelser.
  • Regler om det kreves samtykke for overdragelse.
  • Forkjøpsrett.
  • Om det skal være ulike aksjeklasser og antall styremedlemmer.
  • aksjonærene skal ha visse egenskaper (f.eks. må være ansatt eller drive bestemt virksomhet).
  • Innløsningskrav.
  • Begrensninger for hvor mange aksjer en aksjonær kan eie.
  • Regler for valg av styremedlemmer.
  • Valg av styreleder skal foretas av generalforsamling.
  • Strengere krav for styrets beslutningsdyktighet.
  • Hvilke saker som skal behandles på generalforsamling.
  • Særlige krav om stemmeflertall i generalforsamlingen.
  • Stemmerettsbegrensninger.
  • regler om oppløsning av selskapet.

Alle disse forhold kan også reguleres i aksjonæravtalen.

Aksjonæravtaler gjelder kun mellom de aksjonærene som har inngått den, og har som hovedregel ikke selskapsrettslig virkning.

Det vil si at for å gjennomføre det som er avtalt i en aksjonæravtale er aksjonærene forpliktet til å utøve sine rettigheter på den måten som er bestemt i avtalen. Dette vil typisk være hvordan de skal stemme på selskapets generalforsamling.

Dersom aksjonærene utøver rettighetene sine på annen måte enn det som er avtalt i aksjonæravtalen, kan øvrige aksjonærer kreve erstatning for brudd på avtalen. De kan imidlertid ikke tvinge selskapet til å gjennomføre det som er avtalt.  For at avtalen skal ha best mulig gjennomslagskraft bør det derfor sørges for at vedtektene ikke strider mot det som står i aksjonæravtalen, eventuelt gjenta deler av det som er avtalt i aksjonæravtalen i vedtektene.