10 ting du bør ha med i opsjonsavtalen

En opsjonsavtale er en avtale mellom selskapet og en tredjepart (normalt ansatte), om rett til å få aksjer i selskapet frem i tid.

📖 Les mer om: Kontrakter, avtaler og prosesser i Lexolve

Opsjonsavtalen må fastsette hva opsjonen er og dens parter

Du må starte med å definere hva som er en opsjon etter avtalen. En opsjonsavtale gir opsjonshaver rett til å kjøpe aksjer innen en på forhånd fastsatt tidsperiode og til en bestemt pris, og dermed må definere akkurat hva en opsjon gir rett til. Det vanlige er å si at én opsjon gir rett til å kjøpe én aksje, og at det utdeles et antall opsjoner som tilsvarer de aksjer de skal gi rett til å kjøpe. Hvor mye opsjoner som skal tildeles ansatte er gjerne fastsatt i opsjonsprogrammet for ansatte.

📖 Les mer om: Slik lager du opsjonsprogram for ansatte i Lexolve

Opsjonsavtalen må fastsette tidspunktet for når opsjonen tildeles

Tildelingstidspunktet er datoen en ansatt får tildelt opsjonen(e). Ofte det samme som ansettelsesdatoen eller utløpet av prøvetiden. Alternativt kan dette være datoen for inngåelsen av opsjonsavtalen.

Opsjonsavtalen må fastsette tidspunktet for når opsjonen kan utøves

Dette kalles utøvelsesdato og er tidspunktet den ansatte første gang kan be om at opsjonen skal konverteres til aksjer. Hele eller deler av opsjonen kan normalt konverteres etter en bestemt opptjeningstid. Retten til å utøve opsjonen kan også knyttes til en bestemt hendelse, for eksempel salg av selskapet, oppnådde mål, fisjun/fusjon, børsnotering og andre endringer hvor kontrollen i selskapet skifter hender. For at en opsjonsordning skal omfattes av gunstige skatteregler for oppstartselskaper må utøvelsen tidligst være tre år etter tildelingstidspunktet og senest 10 år etter.

Opsjonsavtalen må fastsette hvordan opsjonen skal innløses

Dette kalles innløsning eller utøvelse av opsjonen (“Exercise”), og betyr handlingen hvor hele eller deler av opsjonen konverteres til aksjer og opsjonshaveren blir eier av aksjene i selskapet. I opsjonsavtalen kan dette reguleres til å skje ved utstedelse av nye akjser eller ved overføring av eksisterende aksjer som en aksjonær eller selskapet selv eier. Et annet alternativ til opsjonsavtalen er å regulere at utstedelse av nye akjser gjøres av generealforsamling etter forslag fra styret, eller ved beslutning i styret etter fullmakt fra generalforsamlingen.

Opsjonsavtalen må bestemme innløsningsprisen (“Strike price”)

Innløsningskurs eller innløsningspris er den forhåndfastsatte prisen oppsjonshaveren må betale for aksjen når den konverteres. Dette kan som første alternativ settes til markedsverdien på aksjen den dagen opsjonen ble tildelt (dette er nødvendig om de gunstige skatteregler for oppstartsselskaper benyttes). Alternativt kan det gis en rabatt på markedspris. Om opsjonen tildeles en ansatte må den ansatte da skatte av rabatten den dagen opsjonen innløses. Eller den kan settes til pålydende. Skatt påløper da på forskjellen mellom pålydende og markedspris ved innløsning av aksjen.

Opsjonsavtalen må regulere opptjeningsperioden for rett til å bruke opsjonen

For opsjoner i arbeidsforhold er dette perioden fra tildelingstidspunktet til utøvelsesdatoen, og er dermed tidsperioden fra den ansatte får tildelt opsjoner frem til opsjonshaveren har rett til å konvertere opsjonen(e) til aksjer. Det er ulike måter å regulere det på, og mange velger lineær opptjening, for eksempel at 25 % av opsjonen er opptjent hvert år i fire år. En annen måte er å regne første opptjeningsperiode som ett eller to år, og deretter opptjening per måned etter dette. En siste måte er at opptjeningen knyttes til konkrete hendelser som ikke er tidsbestemt, slik som oppnåelse av økonomiske mål, skjønnsmessig bonus eller prosentivs økning i avkastning på investert kapital eller når det kan utbetales utbytte til aksjonærene.

Opsjonsavtalen bør ha en “Cliff” periode i første opptjeningsperiode

Tidsperioden før den første delen av opsjonen kan innløses kalles gjerne “Cliff” perioden i mangel av et bedre norsk uttrykk. Mange selskaper gir opsjoner med ett eller to år “cliff”, som gjør at dersom du slutter før det har gått 1 eller 2 år vil du ikke tjene oppn opsjoner. Cliffperioden kan også knyttes til oppådde hendelser i selskapet.

Opsjonsavtalen bør regulere hvor lenge opsjonen kan utøves

Den totale perioden opsjonen kan utøves bør reguleres i opsjonsavtalen. Dette kalles gjerne opsjonens løpetid, eller “Exercise periode”, hvor det for eksempel kan settes at opsjonen må innløses senest 5, 8 eller 10 år etter den ble tildelt. Det er også mulig å regulere at det gis kompensasjon for opsjoner som ikke innløses innen utløpet av opsjonens løpetid.

Opsjonsavtalen bør regulere at oppgjøret for opsjonen kan gjøres i annet en aksjer

Det bør tas høyde for i opsjonsavtalen at selskapet av en eller annen årsak ikke klarer å fremskaffe aksjer. Det kan være endring i selskapets aksjekapital, likviditetshendelser i selskapet, at generalforsamlingen ikke godkjenner emisjon, at ansatte slutter og andre lignende hendelser.

Da bør selskapet ha rett til å gi oppgjør i noe annet enn aksjer, slik som kontantoppgjør tilsvarende aksjens verdi. Det kan også reguleres at en slik rett knyttes til en hendelse hvor kontrollen over selskapet endres.

Opsjonsavtalen bør omtale eventuelle begrensninger

Eventuelle begrensninger på aksjene bør omtales i opsjonsavtalen slik at den ansatte vet hva opsjonen i realiteten består i. Eventuelle forhold som skal gjelde etter at opsjonen er utøvet og den ansatte har blitt eier av aksjene må tas inn i aksjonæravtalen. Dette er et anliggende mellom den ansatte og de øvrige aksjonærene og ikke lengre mellom den ansatte og selskapet.

📖 Les mer om: Aksjonæravtalen

Oppsummering av hva som bør være med i en opsjonsavtale til ansatte:

1. Parter i avtalen
2. Tildelingstidspunkt
3. Opptjeningsperiode og opptjeningsprinsipp
4. Rett til og håndtering av utøvelse
5. Håndtering av eventuelle endringer underveis
6. Eventuelle begrensninger på aksjene etter at opsjonene er omgjort til aksjer