Lurer du på hvilken selskapsform du skal velge eller skal starte som selvstendig, konsulent, nettbutikk eller agentur får du flere tips til hva du trenger for å starte egen bedrift her:

• Les mer om: Lexolves Guide til å starte egen bedrift

Steg 1: Hva er aksjeselskapets formål og virksomhet?

Denne informasjonen bruker du når du stifter selskapet og vil følge av selskapets vedtekter. Ofte vil dette gi seg selv, og det er ikke spesielt strenge regler for hvordan du skal formulere dette. Du kan endre formålet senere med ⅔ flertall. Skal du bruke selskapet til drift, bør du vurdere å stifte et holdingselskap først.

• Les mer om: Holdingselskap vs AS - forskjeller og skattefordeler

Eksempler på selskapets formål finner du i vår artikkel om stiftelsesdokument for AS.

• Les mer om: Mestre stiftelsen: Gratis mal for stiftelsesdokument

Du kan gjerne lage en enkel forretningsplan, men det er ikke nødvendig. Det kan være fint å ha som del av en aksjonæravtale, lånesøknad eller for å vise andre som skal bistå det nye selskapet.

Steg 2: Hva skal aksjeselskapet hete?

Selskapet kan nesten hete hva som helst, med noen få unntak. Selskapets navn må inneholde ordet “aksjeselskap” eller forkortelsen AS. Det kan ikke være identisk med et annet foretaksnavn, med mindre du har samtykke. Det må bestå av minst tre bokstaver fra det norske alfabetet, og du kan ikke bruke navn på land, fylker eller kommuner.

I tillegg er det en lite anvendt regel at navnet ikke må stride mot lov, offentlig orden eller moral. Så selskapet “Fette Reint” ble nektet registrert.

Du kan sjekke om navnet og varemerket er ledig ved å bruke tjenesten Navnesøk fra Patentstyret.

Steg 3: Hvem skal eie aksjeselskapet?

Om selskapet kun skal eies av deg, så er det ikke så viktig hvor mange aksjer du lager i selskapet eller at du lager aksjonæravtale. Skal

• Les mer om: Holdingselskap vs AS - forskjeller og skattefordeler

Er det flere eiere så er det viktig å forstå hva de ulike eierandelene betyr i praksis før dere fastsetter eierandelen. Den vil ha en del å si for hvem som kan bestemme viktige avgjørelser for selskapet slik som å innhente kapital, hvem som skal sitte i styret og andre viktige beslutninger.

Kort forklart så vil ⅔ av stemmene i selskapet kreves for å ta en del viktige beslutninger, og motsatt vil en eierandel på over ⅓ av selskapet kunne blokkere viktige beslutninger.

Det lønner seg derfor på aller tidligst mulig tidspunkt å tenke gjennom hvordan eierandelen vil påvirkes om det kommer nye aksjonærer inn i selskapet, og lære seg stemmetersklene og hvordan dere kan omgå dette ved å skrive aksjonæravtale.

• Les mer om: Aksjonæravtalen: Sikkerhetsnett eller tvangstrøye?

Steg 4: Skal du ha ulike aksjeklasser?

Som et utgangspunkt gir alle aksjer lik rett i selskapet.

Det vil si at alle som har aksjer i selskapet har samme rettigheter i selskapet. En aksje betyr en stemme på generalforsamlingen. Og er det besluttet å dele ut utbytte, skal utbyttet fordeles likt på aksjonærene ut fra deres eierandel av aksjer.

Det er mulig å fravike dette utgangspunktet. I vedtektene kan det bestemmes at det skal være ulike aksjetyper i et selskap, det vil si ulike aksjeklasser. Disse deles da normalt inn i a-aksjer, b-aksjer osv med ulike rettigheter knyttet til de ulike aksjeklassene.

Bakgrunnen for å dele opp i ulike aksjeklasser er at det åpner for å forskjellsbehandle aksjonærene.

Ulike aksjeklasser er vanligst i selskaper hvor det er ønskelig at nåværende eier sitter med kontrollen, samtidig som det utstedes nye aksjer til andre aksjonærer som skal ha færre rettigheter.

Det kan typisk være i familieeide selskaper, som ledd i generasjonsskifte eller i selskaper med ansatte aksjonærer eller eksterne investorer.

• Les mer om: Aksjeklasser

Som et utgangspunkt gir alle aksjer lik rett i selskapet. Det vil si at alle som har aksjer i selskapet har samme rettigheter i selskapet. En aksje betyr en stemme på generalforsamlingen.

Steg 5: Hvilken aksjekapital går du inn med?

Aksjekapitalen må være på minst kr. 30 000, men kan være høyere. Du kan også sette inn mer kapital i selskapet uten at det skal bli gjort til aksjekapital.

Den ekstra kapitalen kalles overkurs, og blir en del av selskapets frie egenkapital. Vet du allerede fra oppstarten av at selskapet skal drive virksomhet av en viss størrelse kan det være en fordel å sette inn mer kapital. Det er nemlig krav til at selskapets egenkapital skal være forsvarlig ut fra hva som er risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, i henhold til aksjelovens § 3-4, og omhandler det som kalles styrets handleplikt.

Vet du at selskapet vil ha høyere kostnader enn stiftelseskostnadene før det kommer inntekter, kan det være fornuftig å sette inn mer enn minimumskapitalen.

Steg 6: Hva skal reguleres i vedtektene vs. aksjonæravtalen?

Skal det inngås en aksjonæravtale? Om du oppretter selskap sammen med noen, bør dere ha en aksjonæravtale.

• Les mer om: Aksjonæravtalen: Sikkerhetsnett eller tvangstrøye?

Vedtekter må du ha, som minst må inneholde informasjon som selskapsnavnet, virksomhetens art, adresse, aksjekapital og

• Les mer om: Vedtekter i AS: Minstekrav og muligheter

Mer om hva du bør ha i vedtektene finner du i steg 7 om stiftelsesdokumentet.

• Les mer om: Mestre stiftelsen: Gratis mal for stiftelsesdokument

Steg 7: Hvordan stifter du et AS?

For å opprette et AS må det formelt stiftes. Det skjer ved signering av et stiftelsesdokument. I tillegg til stiftelsesdokumentet må vedtekter i selskapet utarbeides.

Stifterne kan enten være en privatperson eller et selskap, og stiftelsesdokumentet er gyldig når det er signert av stifterne.

For å fylle ut et stiftelsesdokument trenger du å ha følgende informasjon klar:

• Selskapets formål
• Selskapets navn
• Om du skal ha ulike aksjeklasser
• Hvilken størrelse på aksjekapitalen du bør ha, og
• Forskjell på overkurs/pålydende,
• Hva som bør reguleres i vedtektene vs. aksjonæravtale
• Hvem skal sitte i styret

Bruker du Lexolves mal for å stifte selskap, får du veiledning og forklaringer underveis, og kan signere digitalt med BankID .

- Les mer om: Mestre stiftelsen: Gratis mal for stiftelsesdokument

Når stiftelsesdokumentet er signert, er selskapet formelt stiftet. Det kan opptre som egen juridisk enhet, selv om du ikke har registrert det i Foretaksregistrene enda, men da må dette eksplisitt fremgå av stiftelsesdokumentet. Du kan for eksempel regulere at det skal ha anledning til å inngå avtaler i selskapets navn. Det vanlige er da å skrive navnet som SELSKAP AS (UE), “Under

Men du må registrere selskapet i Foretaksregistrene innen tre måneder, ellers vil ikke stiftelsesdokumentene lenger være bindende. Skal du starte et driftsselskap kan det være fornuftig å opprette et holdingselskap først. Det kan være gunstig fra skattemessig perspektiv.

• Les mer om: Holdingselskap vs AS - forskjeller og skattefordeler

Steg 8: Hvordan opprette bedriftskonto og innbetale aksjekapital?

Etter du har stiftet selskapet må du opprette en bedriftskonto og foreta innbetaling av aksjekapital.

For å opprette bedriftskonto trenger banken signerte stiftelsesdokumenter

Når du har stiftet selskapet må du opprette bedriftskonto, og stifterne må betale inn aksjekapitalen. Kapitalen på kontoen vil da være låst for bruk frem til den er bekreftet og selskapet er registrert. For å opprette bedriftskonto trenger banken signerte stiftelsesdokumenter

For å kunne opprette en bedriftskonto trenger banken at du laster opp signerte stiftelsesdokumenter i prosessen. Når kontoen er opprettet overfører du aksjekapitalen, og ber om at banken bekrefter innbetaling av aksjekapital for deg. Da får du et signert dokument og instruks om hvordan du skal be banken bekrefte dette i Altinn.

I tillegg til banken kan regnskapsfører, revisor eller advokat også bekrefte at aksjekapitalen er innbetalt - men det enkleste er som regel å be banken selv gjøre dette. Mange banker tilbyr å gjøre dette kostnadsfritt.

Steg 9: Hvordan registrer du et AS?

Det neste steget i å etablere AS er formell registrering av selskapet. Registrering av firma må gjøres i Brønnøysundregisteret gjennom skjemaet Samordnet registermelding.

Dette skjemaet vil du bli godt kjent med når du driver et aksjeselskap: Du bruker det til å registrere alle endringer i selskapet, slik som endringer i styret, selskapsadresse, endringer i kapitalen, styrefullmakt, hvem som har signeringsrett, vedtektsendringer og alt annet som krever registrering i Brønnøysundregistrene.

I meldingen laster du opp stiftelsesdokumentet med vedlegg (vedtektene), bekreftelse av innbetaling av aksjekapital. De som stifter selskapet skal signere meldingen, det samme skal bank eller revisor/regnskapsfører/advokat som har bekreftet kapital.

Fristen for å registrere selskapet i Brønnøysundsregistrene er tre måneder etter at foretaket er stiftet. Etter denne fristen er stiftelsesdokumentene ikke gyldige, og må eventuelt lages på ny.

Etter registrering mottar du en faktura fra Brønnøysundregistrene for nyregistrering, for tiden 5 784 for elektronisk registrering. Du kan bruke aksjekapitalen til å betale fakturaen fra Brønnøysundregistrene om du spesifiserer dette i stiftelsesdokumentet.

Når selskapet er registrert blir du tildelt organisasjonsnummer.

Steg 10: Hvordan driver du et AS?

Gratulerer! Om du har fulgt alle stegene har du nå registrert et AS og fått tildelt organisasjonsnummer. Nå begynner den virkelige jobben… Du har nå påtatt deg ansvar og en rekke forpliktelser. Vi hjelper deg med en oversikt.

• Les mer om: Du har startet AS: Hva nå?

Du plikter nå å føre aksjeeierbok. Den kan føre hvor som helst så lenge metoden er betryggende, og kan føres elektronisk i for eksempel excel.

- Les mer: Aksjeierbok

Du må utgi aksjebevis til aksjonærene. Aksjebevis eller aksjeeierbevis er en bekreftelse fra styret i selskapet som bekrefter at en aksjonær er oppført i selskapets aksjeeierbok.

Beviset skal inneholde datoen for når meldingen ble sendt, hvilken informasjon om aksjonæren som er oppført i aksjeeierboken og hvor mange aksjer aksjonæren nå har, iht. Aksjeloven § 4-10.

I tillegg bør du sette deg inn i de plikter og ansvar som følger med å drive et AS, og om du sitter i styret eller skal utnevne styremedlemmer - så bør du også ha oversikt over styrets plikter. Begge deler får du her:

• Les mer om: Du har startet AS: Hva nå?
• Les mer om: Styrets plikter: En praktisk guide til styrearbeid i 2024

Vi anbefaler også at du leser deg opp på hvordan du beskytter det selskapet ditt skaper. Det kan enten gjøres med hemmelighold, med registreringer av patent, varemerke eller design, eller ved at det oppnås såkalt verkshøyde og har beskyttelse som åndsverk.

• Les mer om: 3 steg til en god IPR strategi