Hva betyr “Sweat for Equity” og hvordan fungerer det i Norge?
Mange gründere og leverandører jobber mot eierandel i stedet for betaling. Det kalles “Sweat for Equity” (svettekapital) eller arbeid mot aksjer (aksjelønn). Her får du en enkel forklaring på hvordan dette fungerer i Norge, og hvordan du sikrer at avtalen blir riktig fra start.
AvMerete NygaardGründer og daglig leder
Sist oppdatert19. oktober 2025
Skal du gi oppgjør i aksjer for arbeidsinnsats?
Lag avtale om sweat for equity i LexolveInnhold
- Hva betyr “sweat for equity”?
- Når brukes sweat for equity?
- Sweat for equity har tre tydelige fordeler:
- Sweat equity med ekstern leverandør
- Sweat for equity mellom gründere
- Kan du gi lønn til ansatte i aksjer eller opsjoner?
- Skatt og regnskap ved sweat equity
- Relaterte ressurser for sweat for equity
Sweat for equity kort forklart
Sweat for equity, eller svettekapital, kan være en genial løsning for å bygge et selskap når kapitalen er knapp, men innsatsen høy. Riktig brukt gir det motivasjon, fleksibilitet og eierskap. Brukt feil kan det skape kaos og uenigheter. Nøkkelen er tydelige avtaler, riktig dokumentasjon og forståelse for skatte- og selskapsrettslige konsekvenser.
📌 Les også: Aksjer: En survivalguide for selskapsbyggere
Hva betyr “sweat for equity”?
Sweat for equity (svettekapital på norsk) brukes når man får eierandel i et selskap som betaling for arbeid, innsats eller tjenester.
Det kan være gründere som bygger opp selskapet med egen arbeidsinnsats, ansatte som får aksjer som kompensasjon, eller leverandører som får eierandel i stedet for faktura.
Såkalt “svett kapital”, "sweat equity", "equity for services" og “aksjelønn”, er begrep som brukes når man oppnår eierandel i selskapet som et direkte resultat av arbeid utført av gründere, ansatte eller andre som leverer tjenester til selskapet.
Begrepet brukes også om aksjer som gis i bytte for immaterielle rettigheter, knowhow, verktøy eller eiendom. Eierandelen er ment å kompensere for deres harde (eller ”svette”) arbeid.
I praksis betyr det at innsats, kompetanse eller immaterielle rettigheter (som teknologi, design eller IP) blir “valutaen” som gir deg aksjer – i stedet for penger. Eierandelen du mottar er ment å kompensere for det du har bidratt med for å øke selskapets verdi.
→ Lag avtale om svettekapital i Lexolve
Når brukes sweat for equity?
Sweat equity-avtaler brukes særlig i oppstartsbedrifter med begrenset likviditet.
For mange gründere og små selskaper er det en måte å tiltrekke seg viktige ressurser på uten å måtte betale lønn eller honorar fra dag én.
Sweat for equity har tre tydelige fordeler:
Du holder kostnadene nede i en tidlig fase, du får tilgang på kompetanse du ellers ikke hadde hatt råd til, og du skaper sterke insentiver; når alle eier litt, drar alle i samme retning.
Men det finnes også en bakside:
Du gir bort eierandel og medbestemmelse, ofte før du vet hva verdien faktisk blir. En dårlig strukturert sweat-equity-avtale kan derfor skape uenighet, skatteproblemer og i verste fall konflikter mellom partene.
→ Lag riktig avtale direkte i Lexolve, veiviseren hjelper deg trinn for trinn
Sweat equity med ekstern leverandør
Brukes sweat for equity som betaling til en ekstern leverandør, for eksempel for utvikling, design eller rådgivning, er det ekstra viktig å avtale tydelige rammer.
Avklar hva som skal leveres, hvordan kvalitet måles, og hva som skjer dersom leveransen ikke står til forventningene.
I Lexolve kan du enkelt regulere alt dette i en oppdragsavtale med oppgjør i aksjer.
Et godt råd er å sette en konkret pengeverdi på leveransen. Da kan du senere velge å betale i kontanter i stedet for aksjer dersom likviditeten endrer seg. Husk også at slike tjenester utløser merverdiavgift selv om oppgjøret skjer i aksjer.
Du bør vente med å utstede aksjer til du har fått og godkjent leveransen. Prisen bør helst knyttes til verdien selskapet har etter at leveransen er fullført gjerne basert på neste emisjon.
Til slutt bør dere avtale hvordan aksjene håndteres fremover: skal selskapet ha tilbakekjøpsrett hvis samarbeidet avsluttes, skal det være stemmerettsbegrensninger eller medsalgsplikt? Dette reguleres best i en egen aksjonæravtale.
📌 Les mer: Aksjonæravtale: Hva bør den inneholde?
6 anbefalinger for forhandling om sweat equity
Vær veldig tydelig på HVA som skal leveres og til hvilken standard. Bruk gjerne en vanlig tjenesteavtale, og knytt leveransen til milepæler og legg inn prosedyre for godkjenning av leveransen. Avklar forventing til tid og omfang, oppfølging og senere arbeid. Reguler hva som skjer om dere ikke er fornøyd. Husk at tjenester som utvikling/design er ferskvare: Sørg for at du også får en god deal på fremtidig arbeid!
Sørg for at avtalen kan avsluttes med kort frist. Noen ganger blir det tydelig veldig fort at leverandøren ikke var en match og dere ikke vil få det dere trenger. Da gjelder det å avslutte avtalen så raskt som mulig uten å gi bort aksjer.
Avtal pengeverdien av det som leveres. Ta gjerne inn mulighet til å betale i kontanter i stedet for å bytte inn i aksjer innen en viss tid eller om du avslutter avtalen. Tilgang på likviditet kan endre seg fort! Husk at dere må betale moms av verdien på tjenesten.
Avtal når aksjer skal gis og til hvilken pris. Her finnes det et utall varianter. En tommelfingerregel er at prisen bør knyttes til verdien selskapet har ETTER tjenesten er levert, f.eks. en senere emisjon. Ikke gi ut aksjer før du vet dere er fornøyd med arbeidet.
Reguler selve eierskapet til aksjene. Dette hopper man nok ofte over, men her ligger det en del muligheter: Dere kan ha tilbakekjøpsrett til aksjene på visse vilkår, i legge salgsforbud, stemmerettsbegrensinger, medsalgsplikt, konkurranseforbud osv. Gjør gjerne dette i en egen aksjonæravtale.
Til slutt: Du er en gründer som skal dedikere all din tid i 5-10 år fremover til å bygge et verdifullt vekstselskap. Dette er verdien du forvalter og er utgangspunktet for din forhandlingsposisjon. Ikke la deg overkjøre. Lykke til!
Sweat for equity mellom gründere
For gründere er sweat equity ofte hele grunnlaget for eierfordelingen i et nytt selskap. I stedet for å skyte inn kapital, bidrar man med arbeid, nettverk, teknologi eller ideer som gir selskapet verdi.
Derfor bør alle gründere tidlig snakke om forventninger til innsats og roller: hvem jobber heltid, hvem bidrar deltid, og hva skjer hvis noen slutter underveis?
Den beste løsningen er å knytte eierandelen til reversert opptjening (vesting).
Det betyr at aksjene gradvis “tjenes opp” over tid, og at selskapet kan kjøpe tilbake aksjer dersom noen slutter eller ikke leverer som avtalt. Dette skaper trygghet for alle parter og hindrer at inaktive gründere blir sittende med store eierandeler.
📌 Les også: Founders Agreement og vesting: Slik sikrer du en rettferdig eierstruktur
📌 Les mer: Vesting av aksjer og opsjoner
Kan du gi lønn til ansatte i aksjer eller opsjoner?
Når du får inn nye nøkkelansatte, kan du bruke aksjer eller opsjoner for å belønne arbeid over tid.
Dette er en form for sweat equity som både motiverer og binder ansatte til selskapets suksess.
Reglene for opsjoner i oppstartsbedrifter har blitt vesentlig gunstigere de siste årene, og for mange selskaper er opsjonsordning nå den beste løsningen.
For ansatte som får aksjer direkte, gjelder mye av det samme som for gründere og leverandører: Avklar hva som skal leveres, over hvor lang tid, og hva som skjer ved oppsigelse.
📌 Les mer: Opsjoner i arbeidsforhold: Slik fungerer de nye skattereglene
Skatt og regnskap ved sweat equity
Selskaper som mottar arbeid eller tjenester mot aksjer må verdsette det som leveres og føre det i regnskapet.
Det utløser normalt både merverdiavgift og arbeidsgiveravgift, med mindre det omfattes av særreglene for opsjoner i tidligfasebedrifter.
Før dere inngår en avtale om sweat for equity, må dere sørge for at styret eller generalforsamlingen har godkjent utstedelsen av aksjer, og at det finnes aksjer tilgjengelig til formålet.
Kom i gang med avtale om sweat equity
Få tilgang til alt du trenger for å inngå en avtale om svettekapital, inkludert digital signering og et smart kontraktsarkiv.
Relaterte ressurser for sweat for equity
Vanlige spørsmål om sweat for equity
Hva betyr “Sweat for Equity”?
Det betyr å få aksjer som betaling for arbeid eller tjenester. På norsk kalles det “svettekapital”.
Når brukes Sweat for Equity i Norge?
Ofte i oppstartsbedrifter og vekstselskaper som ønsker å kompensere innsats med eierandel i stedet for penger.
Hva er forskjellen på sweat equity og vanlige aksjer?
Vanlige aksjer kjøpes for penger, mens sweat equity-aksjer tildeles som kompensasjon for arbeid, kompetanse eller immaterielle bidrag.
Hvordan beregnes verdien av arbeid mot aksjer?
Verdien bør fastsettes i avtalen og gjerne knyttes til neste emisjon eller markedsverdi etter at arbeidet er utført.
Hvordan beskattes sweat equity i Norge?
Vanligvis som inntekt eller lønnsinntekt, men opsjonsordninger for ansatte i oppstartsbedrifter kan gi gunstige vilkår.
Hvordan unngår vi konflikter mellom gründere ved sweat equity?
Ved å bruke reversert vesting i en founders agreement, slik at eierandelen gradvis opptjenes over tid og kan kjøpes tilbake om noen slutter.
Hva bør stå i en sweat equity-avtale?
Tydelig beskrivelse av leveranse, verdi, tidspunkt for aksjetildeling, tilbakekjøpsrett og eventuelle stemmerettsbegrensninger.
Hvordan kan jeg lage avtalen?
→ Lag avtale om svettekapital i Lexolve: Juridisk riktig og ferdig til signering.
