Opphavsrett: Når får du beskyttelse av din idé i 2025?

Hva er opphavsrett?

Opphavsrett er en del av det som kalles immaterielle rettigheter, og IP eller IPR er den internasjonale betegnelsen på opphavsrett.

Disse rettighetene gjør at innehaveren av rettighetene kan utnytte verket som er skapt, noe som kan gi store økonomiske og konkurransemessige fortrinn for en virksomhet. En av formålene bak lovgivning på det opphavsrettslige området er blant annet å sikre økonomisk gevinst og gi intensiv til å kunne skape enda flere åndsverk.

📖 Les mer om: Hvordan du beskytter bedriftens immaterielle rettigheter

Hva regnes som et åndsverk i opphavsretten i 2025?

Opphavsrett gjelder beskyttelse av selve åndsverket. Men hva menes egentlig med et “åndsverk”?

Et “åndsverk” defineres i åndsverkloven §2 som et litterært eller kunstnerisk verk av enhver art, og kan blant annet være: tekster av alle slag, muntlige foredrag, musikkverk, malerier, fotografier, tegninger (både kunstneriske, tekniske og vitenskapelige) og datamaskinprogrammer.

Begrepet er dermed ganske vidt og kan omfatte mange forskjellige typer verk. Det avgjørende for om verket kan kalles et “åndsverk” er at verket er resultat av en individuell og original skapende “åndsinnsats.” “Åndsinnsats” peker hen på at åndsverket er uttrykk for en prosess som består av frie, kreative valg og dermed vil være original. For eksempel vil en fotograf alltid ta et valg om hva som skal være med i bildet, hvilken vinkel bildet skal tas fra, og hva som skal være i fokus ved utformingen av et fotografi. Fotografiet vil være uttrykket for denne prosessen.

Uttrykket av åndsinnsatsen kaller man verkshøyde. Verkshøyden vil alltid være en vurdering, og verkshøydekravet må være oppfylt for at verket skal få vern etter loven. Det er verdt å nevne at dette verkshøydekravet har en lav terskel.

Opphavsrett er en del av det som kalles immaterielle rettigheter, og IP eller IPR er den internasjonale betegnelsen på opphavsrett.

Hvilke rettigheter gir opphavsretten?

Det opphavsrettslige åndsverket vil regnes som et formuesgode, det vil si noe opphaveren kan råde over: selge, lisensiere, distribuere, produsere og lignende.

Åndsverkloven gir flere spesifikke rettigheter i tilknytning til dette. La oss bruke opphaveren av et datamaskinprogram som eksempel.
Opphaveren, altså den som har skapt datamaskinprogrammet, vil ikraft av loven ha:

Enerett: eneretten inneholder et nytt sett av rettigheter, nemlig eksemplarfremstillingsrett og tilgjengeliggjøringsrett.

Eksemplarfremstillingsrett: Opphaveren av datamaskinprogrammet vil ha enerett til å fremstille eksemplarer av datamaskinprogrammet. Dette vil i praksis bety å fremstille digitale eksemplarer, varige eller midlertidige. Overføring til en annen datamaskin som kan “gjengi verket”, eller nedlasting fra internett, vil også regnes som bruk av eksemplarfremstillingsretten.

Tilgjengeliggjøringsrett: dette gjelder når opphaveren skal gjøre datamaskinprogrammet tilgjengelig for allmennheten. Hvordan tilgangen gis er ikke det avgjørende her, men selve det at programmet vil være tilgjengelig for et ubestemt antall mottakere.

Det er verdt å nevne at eneretten også gjelder verket i oversatt form. Altså, hvis datamaskinprogrammet opprinnelig var på norsk, vil opphaver også ha enerett til det dersom det blir oversatt til engelsk.

Ideelle rettigheter De omfatter retten til å navngis slik som “god skikk” tilsier, der det er praktisk mulig. Opphaveren av datamaskinprogrammet skal dermed kunne stå kreditert som skaper av programmet.

Gir opphavsretten eiendomsrett til det mine ansatte skaper?

Alt som skapes på en arbeidsplass kan få opphavsrettslig vern. Det kan for eksempel være snakk om et dataprogram, en LinkedIn post, en artikkel eller en nettside. Hvem eier det som blir skapt? I opphavsretten er utgangspunktet at den som har skapt et verk, eier retten til verket og er opphaver. Dette vil fortsatt være utgangspunktet i et arbeidsforhold, men det finnes unntak.

Dersom det å skape et verk er “nødvendig” for å utføre arbeidsoppgaver eller å oppnå formålet med arbeidsforholdet, skjer det en “overgang” av opphavsrettigheter fra den ansatte til arbeidsgiveren. Da eier du det dine ansatte skaper.

📖 Les mer om: Arbeidsavtalen: Slik oppfyller du alle lovkrav

Opphavsretten til arbeidstakeres skapninger kan være uklar. Avklar dette i arbeidsavtalen.

La oss fortsette med eksemplet om datamaskinprogrammet.

Vi tar utgangspunkt i at opphaveren av dataprogrammet fikk hjelp da han laget programmet og at personen som hjalp kun var ansatt for å lage dataprogrammet. Da vil den ansatte ha skrevet over sin opphavsrett. Dette gjelder med mindre det er eksplisitt avtalt i arbeidsavtalen at arbeidstaker selv har opphavsrett til alt han/hun skaper som har opphavsrettslig karakter, på arbeidsplassen og i arbeidsforholdet.

Det vil derfor måtte foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av hvorvidt det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som har opphavsrett til det som er skapt. Dersom dere som virksomhet har et ønske om å eie det de ansatte skaper, kan det være hensiktsmessig å avtale dette uttrykkelig i arbeidsavtalen.

Kort om opphavsrett i forhold til patentrett

Du lurer kanskje på hva som er forskjellen mellom patentrett og opphavsrett? Hvis du skal beskytte en oppfinnelse, en ide, en metode eller kunnskap så må du ha patent på oppfinnelsen.

Hvis du derimot skal beskytte et “åndsverk”- et musikkverk, et teater, et dataprogram eller et fotografi, får du automatisk beskyttelse hvis de øvrige vilkårene for opphavsrett er til stede. Begrunnelsen for at man skiller mellom de to er at et åndsverk er resultatet av en individuell skapende innsats, i motsetning til en oppfinnelse som i teorien “alle” kan komme opp med. For å beskytte en oppfinnelse er det nødvendig å registrere patent slik at ikke noen andre bruker ideen din.

Et patent består av en konkret løsning på et teknisk problem. Konkretiseringskravet for patent er vesentlig høyere enn for opphavsrett.
Den tekniske løsningen kan være en oppfinnelse, men den må ha nytteverdi. Det betyr at løsningen i tillegg til å være nyttig for noen, også må kunne være en oppfinnelse som virker. Du må kunne forklare og vise hvordan oppfinnelsen fungerer for å kunne søke patent.

Patent er ikke noe som oppstår automatisk, men noe som må søkes om hos Patentstyret. Det er også noen flere villkår som må være tilstede, før noe kan være patenterbart:

Oppfinnelsen må være hemmelig: ideen kan ikke være kjent for andre før patentsøknaden er sendt og innvilget. Her trår mange feil. Dersom du har møter angående oppfinnelsen, må du få motparten eller de som involveres til å signere en taushetserklæring.

Oppfinnelsen må ha såkalt oppfinnelseshøyde: Dette betyr at oppfinnelsen må skille seg ut på en vesentlig måte fra annen teknikk på området.

Oppfinnelsen må være teknisk reproduserbar: Oppfinnelsen må være av teknisk karakter, og den må kunne være reproduserbar.

Lexolve hjelper deg beskytte dine immaterielle rettigheter

Utforsk hvorfor 3000+ selskaper allerede bruker Lexolve som sin digitale juridiske avdeling. Lag, inngå og signer avtaler uten kostnad i en gratis prøveperiode.

Prøv gratis