En god idé er godt å ha, men en idé beskyttes ikke automatisk. For at en idé skal få opphavsrettslig beskyttelse, må den være konkretisert og ha fått en uttrykksform. På denne siden vil du få vite mer om hva opphavsrett er, hvilke rettigheter opphavsrett gir og hva som må til for at en idé skal være så godt beskyttet som mulig.
Benedicte Westbye / SIST OPPDATERT 16. august 2023
Opphavsrett er en del av det som kalles immaterielle rettigheter, og IP eller IPR er den internasjonale betegnelsen på opphavsrett.
Disse rettighetene gjør at innehaveren av rettighetene kan utnytte verket som er skapt, noe som kan gi store økonomiske og konkurransemessige fortrinn for en virksomhet. En av formålene bak lovgivning på det opphavsrettslige området er blant annet å sikre økonomisk gevinst og gi intensiv til å kunne skape enda flere åndsverk.
Opphavsrett gjelder beskyttelse av selve åndsverket. Men hva menes egentlig med et “åndsverk”?
Et “åndsverk” defineres i åndsverkloven §2 som et litterært eller kunstnerisk verk av enhver art, og kan blant annet være: tekster av alle slag, muntlige foredrag, musikkverk, malerier, fotografier, tegninger (både kunstneriske, tekniske og vitenskapelige) og datamaskinprogrammer.
Begrepet er dermed ganske vidt og kan omfatte mange forskjellige typer verk. Det avgjørende for om verket kan kalles et “åndsverk” er at verket er resultat av en individuell og original skapende “åndsinnsats.” “Åndsinnsats” peker hen på at åndsverket er uttrykk for en prosess som består av frie, kreative valg og dermed vil være original. For eksempel vil en fotograf alltid ta et valg om hva som skal være med i bildet, hvilken vinkel bildet skal tas fra, og hva som skal være i fokus ved utformingen av et fotografi. Fotografiet vil være uttrykket for denne prosessen.
Uttrykket av åndsinnsatsen kaller man verkshøyde. Verkshøyden vil alltid være en vurdering, og verkshøydekravet må være oppfylt for at verket skal få vern etter loven. Det er verdt å nevne at dette verkshøydekravet har en lav terskel.
Det opphavsrettslige åndsverket vil regnes som et formuesgode, det vil si noe opphaveren kan råde over: selge, lisensiere, distribuere, produsere og lignende.
Åndsverkloven gir flere spesifikke rettigheter i tilknytning til dette. La oss bruke opphaveren av et datamaskinprogram som eksempel.
Opphaveren, altså den som har skapt datamaskinprogrammet, vil ikraft av loven ha:
Vi har tidligere skrevet at den som har skapt et verk, eier retten til verket og er opphaver. Dette vil fortsatt være utgangspunktet i et arbeidsforhold, men det finnes unntak.
Dersom det å skape et verk er “nødvendig” for å utføre arbeidsoppgaver eller å oppnå formålet med arbeidsforholdet, skjer det en “overgang” av opphavsrettigheter fra den ansatte til arbeidsgiveren. Da eier du det dine ansatte skaper.
La oss fortsette med eksemplet om datamaskinprogrammet.
Vi tar utgangspunkt i at opphaveren av dataprogrammet fikk hjelp da han laget programmet og at personen som hjalp kun var ansatt for å lage dataprogrammet. Da vil den ansatte ha skrevet over sin opphavsrett. Dette gjelder med mindre det er eksplisitt avtalt i arbeidsavtalen at arbeidstaker selv har opphavsrett til alt han/hun skaper som har opphavsrettslig karakter, på arbeidsplassen og i arbeidsforholdet.
Det vil derfor måtte foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av hvorvidt det er arbeidsgiver eller arbeidstaker som har opphavsrett til det som er skapt. Dersom dere som virksomhet har et ønske om å eie det de ansatte skaper, kan det være hensiktsmessig å avtale dette uttrykkelig i arbeidsavtalen.
Du lurer kanskje på hva som er forskjellen mellom patentrett og opphavsrett? Hvis du skal beskytte en oppfinnelse, en ide, en metode eller kunnskap så må du ha patent på oppfinnelsen. Hvis du derimot skal beskytte et “åndsverk”- et musikkverk, et teater, et dataprogram eller et fotografi, får du automatisk beskyttelse hvis de øvrige vilkårene for opphavsrett er til stede. Begrunnelsen for at man skiller mellom de to er at et åndsverk er resultatet av en individuell skapende innsats, i motsetning til en oppfinnelse som i teorien “alle” kan komme opp med. For å beskytte en oppfinnelse er det nødvendig å registrere patent slik at ikke noen andre bruker ideen din.
Et patent består av en konkret løsning på et teknisk problem. Konkretiseringskravet for patent er vesentlig høyere enn for opphavsrett.
Den tekniske løsningen kan være en oppfinnelse, men den må ha nytteverdi. Det betyr at løsningen i tillegg til å være nyttig for noen, også må kunne være en oppfinnelse som virker. Du må kunne forklare og vise hvordan oppfinnelsen fungerer for å kunne søke patent.
Patent er ikke noe som oppstår automatisk, men noe som må søkes om hos Patentstyret. Det er også noen flere villkår som må være tilstede, før noe kan være patenterbart:
Har du en idé du gjerne vil beskytte, men vet ikke helt hva du skal foreta deg? Hadde vært greit med litt hjelp da? Med en liten juridisk avdeling i ryggen er hjelpen nær.
Du har ideene. Vi hjelper deg med det juridiske.