Sørg for å ha en skriftlig låneavtale

Du bør alltid ha en skriftlig låneavtale! Det gjelder selv om lånet er kortsiktig eller langsiktig, om lånebeløpet er stort eller lite, og om avtaleparten er nærstående til selskapet eller en ekstern part.

Det anbefales at låneavtalen som minimum inneholder følgende:

• Lånebeløpet;
• Utbetalingsdato og vilkår for utbetaling (“conditions precedent”);
• Långivers og låntakers kontonummer;
• Formålet med lånet/hva pengene skal/kan brukes til;
• Tilbakebetalings tidspunkt(er) og renteperioder;
• Rentesats, eller en bekreftelse på at lånet ikke er rentebærende;
• Eventuell sikkerhet og registering av denne;
• Hva som skjer hvis lånet misligholdes; og
• Hvordan eventuelle tvister skal løses.

Må lånet styregodkjennes?

Saker som er av “uvanlig art eller stor betydning” skal alltid behandles av styret. Om låneavtalen er av uvanlig art eller betydning må vurderes konkret. Det beror både på det konkrete lånet og på selskapet. Er det tale om en kreditt til en kunde og selskapet vanligvis inngår slike kredittavtaler, kreves det ikke styrebehandling.

Uansett om det ikke er krav om styrebehandling, kan det være fornuftig å få saken protokollført av styret. Enten i forkant eller etterkant av signeringen. Det er en god praksis, og sikrer dokumentasjon av behandlingen.

Er avtalen med en nærstående kan det kreves særlig selskapsrettslig behandling etter aksjelovens § 3-8 om transaksjoner mellom selskapet og dets aksjeeiere m.v. Disse reglene må følges dersom ytelsens virkelige verdi overstiger 2,5 % av selskapets balansesum, dog med et minstebeløp på 100.000 kroner og forutsatt at ingen av lovens unntaksregler kommer til anvendelse.

Avtaler som er inngått i strid med bestemmelsen er ikke bindende for selskapet om selskapet "godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at styret ikke har godkjent avtalen", dvs med andre ord at aksjeeieren var i ond tro.

Har selskapet gitt lån i strid med de ovennevnte bestemmelser og prosesser, vil lånet være ugyldig. Ved ugyldighet må lånet straks føres tilbake til selskapet.

Les mer om aksjelovens § 3-8.

Inngåelse av lån med nærstående bør godkjennes av styret uavhengig av det er nødvendig med $ 3-8 behandling. Er lånet med en aksjonær bør det styrebehandles og formaliseres selv om aksjonæren er eneste aksjonær og styremedlem i selskapet.

Regnskapsmessig behandling av lån

Lånet må også bokføres i samråd med regnskapsfører. Dersom det holdes bokettersyn eller ved en eventuell konkurs vil det være viktig å ha bekreftelse på kontooverføring som bevis på overføringen av penger til selskapet i henhold til avtalen. Det er en rekke notekrav for denne type lån som må overholdes. Dette bør avstemmes med regnskapsfører.

Skattemessig behandling av lån

I tillegg til å avklare regnskapsmessig behandling av et lån er det viktig å sjekke hvilke skattemessige konsekvenser et lån vil få. Eventuelle fordeler som ytes (som for eksempel rentefrihet), vil kunne få en skattemessig konsekvens. Særlig ved lån til/fra nærstående av selskapet er det viktig å avklare hvilke skattemessige følger lånet vil få før lånet inngås. Sjekk gjerne med regnskapsfører/revisor eller en skatteadvokat.

Ulike typer lån

Lån til en eller flere aksjonærer

Dersom selskapet skal ta opp et aksjonærlån eller låne ut penger til aksjonærer, er det viktig å inngå en skriftlig avtale som beskriver lånevilkåene. Dette gjelder selv om det kun er én aksjonær i selskapet. Lån til en nærstående av en aksjonær eller til en aksjonær i samme konsern, skal behandles på samme måte som lån til en aksjonær.

Videre er det viktig at lånet gis på markedsmessige vilkår. Markedsmessige vilkår betyr at vilkårene er satt opp slik at det er noe som kunne blitt inngått mellom uavhengige parter. Dersom lånet skal være rentefritt eller uten noen form for sikkerhet må det vurderes om det anses som markedsmessig. Eventuelle fordeler (som for eksempel rentefrihet) som en av partene oppnår ved et låneforhold, vil kunne få skattemessige implikasjoner.

Ved lån fra selskapet til aksjonærer, er det et krav at beløpet som deles ut ligger innenfor selskapets utbyttekapasitet. Dette betyr at det er tilstrekkelig med fri kapital i selskapet til at det kan tas ut penger fra selskapet. Sjekk gjerne med revisor/regnskapsfører og avstem hvor mye selskapet har i utbyttekapasitet. I tillegg er det et krav at det stilles betryggende sikkerhet for lånet. Det er noen unntak for dette blant annet for lån som gis i forbindelse med forretningsavtaler. Disse kan du lese mer om i aksjelovens §§ 8-7 og 8-8.
Lån mellom selskap og aksjonærer har en rekke skattemessige implikasjoner. Det er viktig å avklare hvilke skattemessige implikasjoner det får før en låneavtale inngås.

Lån til ansatteaksjonærer

Ved lån til en aksjonær som også er ansatt i selskapet gjelder det noen særregler.
Lånet må ligge innenfor rammen av det selskapet kan dele ut som utbytte, og det må stilles betryggende sikkerhet tilsvarende som for lån til aksjonærer.

Det kan likevel, forutsatt at ansattaksjonæren ikke eier mer enn fem prosent av aksjekapitalen i selskapet (eller i et selskap i konsernet), ytes et lån til en ansattaksjonær når:

1) skyldneren er ansatt i hovedstilling i selskapet, og

2) lånet ytes i samsvar med det som er vanlig ved finansiell bistand til ansatte.

Det er også noen særregler for lån til styremedlem, daglig leder og medlem i bedriftsforsamlingen som du kan lese mer om i aksjelovens § 8-9.

Lån til fremtidige aksjonærer

Når selskapet skal yte lån til noen som skal benytte lånet til å kjøpe aksjer i selskapet er det noen særregler som gjelder.

Om lånet: Lånet må ligge innenfor rammene av det selskapet kan dele ut som utbytte og være på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper. Det kan bare ytes bistand til erverv av aksjer som er fullt innbetalt.

Prosessen: Styret skal sørge for at det foretas en kredittvurdering av den som mottar finansiell bistand og må fatte vedtak om lånet. Det må utarbeides en redegjørelse for bistanden som inneholder bakgrunnen for forslaget om finansiell bistand, vilkår som er knyttet til gjennomføringen av disposisjonen, prisen som tredjepersonen skal betale for aksjene eller retten til aksjene, en vurdering av selskapets interesse i å gjennomføre en slik disposisjon, og en vurdering av de konsekvenser disposisjonen får for selskapets egenkapital og likviditet. Styret skal avgi en erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet vil være oppfylt. Redegjørelsen og erklæringen skal dateres og signeres av samtlige styremedlemmer.

Deretter skal vedtaket godkjennes av generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring før bistanden ytes. Redegjørelsen og erklæringen fra styret skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen.

Når styret har fattet vedtak om finansiell bistand skal redegjørelsen og erklæringen etter sjette ledd uten opphold og før bistanden ytes, sendes til Foretaksregisteret.

Også her er det noen unntak, så det kan være greit å lese igjennom aksjelovens § 8-10 om du selskapet skal yte lån til fremtidige aksjonærer.

Lån til ansatte som skal kjøpe aksjer

Når ansatte skal kjøpe aksjer i selskapet og selskapet skal yte lån i forbindelse med kjøpet vil som utgangspunkt prosessen over om lån til fremtidige aksjonærer måtte følges. Det gjelder imidlertid ikke hvor:

1) Tilbudet om finansiell bistand skal gis til alle ansatte i selskapet på like vilkår. Tilbudet må omfatte alle som har vært ansatt i selskapet sammenhengende i minst 12 måneder. Selskapet kan likevel fastsette en lavere grense for ansettelsestid.

2) Den finansielle bistanden ligger innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. Den finansielle bistanden må for den enkelte ansatte ikke overstige 20 prosent av netto utbetalt årslønn etter forskuddstrekk. Beløpet kan likevel ikke overstige folketrygdens grunnbeløp (G).

3) Betryggende sikkerhet stilles fra det tidspunkt den finansielle bistanden ytes.

Lån til ansatte som skal erverve aksjer følger av forskrift om aksjeselskapers og allmennaksjeselskapers adgang til å yte finansiell bistand til ansattes erverv av aksjer.

Sikkerhet og garantier

Ved lån bør du som långiver alltid prøve å redusere risikoen for at du ikke får igjen pengene. Dersom det er mulig å redusere risikoen for manglende betaling av lånet med sikkerhet og/eller en form for garanti, er det absolutt noe å vurdere. Ved konkurranse mellom kreditorer (f.eks. når et selskap er insolvent eller går konkurs), vil sikkerhet og/eller garanti gi långiver en sterkere posisjon enn en usikret kreditor

Sikkerhet

Når vi snakker om sikkerhet, så tenker vi på ulike typer eiendeler, for eksempel aksjer, kontanter og eiendom. For at en sikkerhet skal stå seg ovenfor tredjeparter må det registreres ved at det etableres pant i eiendelen. Hvordan pant skal etableres varierer avhengig av typen eiendel:

Fast eiendom: Hvis du tar sikkerhet i en eiendom, må det utarbeides en egen pantobligasjon som skal signeres og som må bli tinglyst i grunnboken for å etablere rettsvern (beskyttelse mot tredjeparts krav).

Aksjer: Panteloven krever at det gis melding til selskapet for å oppnå rettsvern for pant i aksjer. Ifølge panteloven § 3-12 må det sendes skriftlig melding til selskapet hvor aksjene er utstedt. Meldingen skal opplyse om pantsettelsen og identifisere partene som er involvert. Formålet med meldingen er å informere selskapet om at aksjene er pantsatt og at pantet gir rettigheter til långiveren. Før aksept av pant i aksjer, må det kontrolleres om det er gjort unntak fra hovedregelen i aksjelovens §3-15 om at erverv av aksje er betinget av samtykke fra selskapet med mindre det er fastsatt i vedtektene at samtykke ikke kreves (dvs at aksjene  er fritt omsettelige) og det ikke foreligger forkjøpsrett for de øvrige aksjonærene.

Garantier

En garanti kan gi en ekstra sikkerhet for tilbakebetaling av gjelden dersom låntakeren ikke oppfyller sine forpliktelser. Dersom det er risiko for at selskapet som låner penger kan få likviditetsutfordringer, kan du be om personlig garanti fra en av aksjonærene - aksjonæren er ellers ikke forpliktet til å dekke selskapets gjeld.

Det finnes flere typer garanti. En av hovedforskjellene mellom de ulike garantiene, er hvorvidt det er et krav om å bevise mislighold. I en misligholdsgaranti må långiveren (garantihaveren) kunne dokumentere misligholdet før garantien kan aktiveres, mens i en selvskyldnergaranti eller påkravsgaranti kan garantien aktiveres uten å måtte bevise mislighold. Andre varianter inkluderer garantier hvor flere garantister er ansvarlige for den samme gjelden (solidaransvar) og begrenset garantier, hvor garantiansvaret er begrenset til en bestemt sum.

Simpel garanti: En simpel garanti er formulert slik at garantisten først blir forpliktet til å betale dersom låntaker har misligholdt sin betalingsforpliktelse og det kan dokumenteres at låntaker ikke er i stand til å betale. Dette innebærer at långiveren først må forsøke å tvangsinndrive kravet, eller på annen måte gjøre det klart at låntaker ikke er i stand til å betale. Deretter kan kravet rettes mot garantisten. Denne ulempen gjør at denne type garanti er lite benyttet i forretningsforhold.

Selvskyndersgaranti: Garantisten under en selvskyldnergaranti er forpliktet til å betale straks debitor misligholder sin betalingsforpliktelse og uavhengig av om misligholdet skyldes manglende betalingsevne eller manglende betalingsvilje. Her er den vesentlige forskjellen fra en simpel garanti at långiver ikke trenger å gjennomføre noen form for inndrivelse mot låntaker før garantien kan gjøres gjeldende. Men i en selvskyldnergaranti kan også garantisten gjøre gjeldende de samme innsigelsene som låntakeren. Dette kan forsinke utbetaling dersom en rettslig behandling av innsigelsene kreves.

Påkravsgarant (“on demand”): Låntaker står sterkere med en påkravsgaranti, hvor garantisten er forpliktet til å utbetale garantibeløpet straks - med første påkrav - selv om låntaker kan rette innsigelser til kravet. Det er heller ikke nødvendig med et vilkår for utbetaling at mislighold kan bevises.