Innleie i 2024 | Digital juridisk avdeling SMB | Lexolve

Innleie i 2024: Er det snart ulovlig å leie inn arbeidskraft?

Fra 1. januar 2024 ble det med noen unntak forbudt å leie inn arbeidskraft fra selskaper som ikke har godkjennelse som bemanningsforetak. Enkeltpersonforetak og aksjeselskap med én ansatt kan ikke få slik godkjennelse. Men dette innebærer ikke et yrkesforbud.

Merete Nygaard
Merete Nygaard

Gründer og daglig leder

15+års erfaring med juss som forretningsadvokat og gründer.

Sist oppdatert 18. april 2024

bilde av en pc med bildet av en fjord

Innhold

  • Hva er innleie av arbeidskraft?
  • Hvilke kontraktsforhold innebærer ikke innleie?
  • Nye regler for innleie fra 2023: Færre muligheter til å leie inn arbeidskraft
  • Nye regler for innleie fra 2024: Krav om godkjennelse som bemanningsbyrå
  • Selvstendig næringsdrivende kan ikke gjøre utleie
  • Hva bør du ha med i oppdragskontrakten med selvstendig næringsdrivende
  • Hva skal til for at oppdraget er entreprise og ikke innleie?
  • Vil entreprise som er løpende kontrakt være innleie?
  • Når er det lov å gjøre innleie av arbeidskraft?
  • Innleie fra produksjonsbedrift
  • Innleie fra bemanningsforetak /vikarbyrå

Kort forklart

Du kan leie inn arbeidskraft om selskapet har et konkret midlertidig behov som vikariat, praksisarbeid, arbeidsmarkedstiltak, behov for spesialkompetanse m.fl., og om selskapet du leier inn arbeidskraft fra, er et bemanningsbyrå eller produksjonsselskap som oppfyller visse vilkår. Arbeidstilsynet kontroller om disse reglene er oppfylt og kan ilegge pålegg og mulkt ved ulovlig innleie.

Er du selvstendig næringsdrivende eller enkeltpersonforetak, er du ikke omfattet av innleiereglene. Du kan levere tjenester til selskap som selvstendig oppdragstaker, men du kan ikke leies inn etter innleiereglene. Her er det viktig å kunne skille mellom arbeidsforhold og oppdragsforhold, hvor det er realitetene som avgjør. Brudd på regelen er at selvstendig oppdragstaker kan kreve fast ansettelse eller erstatning. Arbeidstilsynet kan kontrollere ulovlig innleie av en selvstendig næringsdrivende.

Hva er innleie av arbeidskraft?

Innleie av arbeidskraft er et unntak fra hovedregelen i Norge om at arbeidstakere skal ansettes fast, og er kun lov dersom:

a. Selskapet har et midlertidig behov som gjør innleie lovlig og

b. leier inn fra et bemanningsbyrå som har godkjennelse fra Arbeidstilsynet, eller

c. leier inn etter avtale med et produksjonsselskap som ikke har som formål å leie ut ansatte, og som leier ut mindre enn 50 % av sine faste ansatte.

Leies det inn arbeidskraft i strid med disse reglene vil det foreligge ulovlig innleie.

Ved utleie av ansatte stiller du arbeidskraften til den utleide arbeidstakeren til disposisjon for innleier. Det selskapet som leier inn den ansatte har styringsretten over den ansatte og bestemmer hvordan arbeidet skal utføres.

Konsekvensen av ulovlig innleie er at innleid arbeidstaker kan gå til sak for å kreve fast ansettelse, og/eller kreve erstatning. Fagforeningen med medlemmer i en virksomhet som leier inn arbeidskraft kan også gå til sak for å kreve innleien ulovlig. Arbeidstilsynet kan pålegge virksomhetene å avslutte det ulovlige innleieforholdet og gi overtredelsesgebyr for brudd på regelverket.

Her er en oversikt over når innleiereglene gjelder for salg av tjenester (du kan utvide bildet i høyre hjørne):

Beslutningstre for om innleiereglene gjelder salg av dine tjenester

Hvilke kontraktsforhold innebærer ikke innleie?

Følgende kontraktsforhold om arbeidskraft er ikke innleie:

  • Direkte ansettelse (fast eller midlertidig)
  • Avtale om formidling av arbeidskraft
  • To selskaper har inngått avtale om et selvstendig oppdrag som innebærer entreprise
  • Kjøp av tjenester fra virksomhet som består av bare én person

For avtaler mellom to selskaper som innebærer leveranse av arbeidskraft, betyr dette at det må vurderes om det foreligger en entreprise/et selvstendig oppdrag eller et innleieforhold. Om det egentlig foreligger et innleieforhold, så vil det bety at det foreligger ulovlig innleie hvis reglene ellers ikke er oppfylt.

For virksomheter som består av bare én person som enkeltpersonsforetak eller aksjeselskap med én ansatt, er vurderingstemaet om det egentlig foreligger et ansettelsesforhold. Innleiereglene er som utgangspunkt ikke relevant for denne vurderingen, men om et selskap har gjort innleie av en selvstendig næringsdrivende, vil dette også være ulovlig innleie.

Dette sier loven om hva som er en arbeidstaker fra 1.1.2024

"Med arbeidstaker menes i denne lov enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold."

Nye regler for innleie fra 2023: Færre muligheter til å leie inn arbeidskraft

Fra 1. april 2023 kom regelen om at selskaper kun kan leie inn arbeidskraft om det er begrunnet i et av de konkrete grunnlagene for midlertidig ansettelse. Før dette tidspunktet kunne selskapene leie inn på et generelt grunnlag om "arbeid av midlertidig karakter".

- Les mer om: Midlertidig ansettelse: Muligheter og fallgruver når du har et midlertidig behov

Samtidig ble det presisert at det fortsatt var mulig å benytte seg av oppdragsavtaler om entreprise ved midlertidig behov, hvor loven nå definerer vurderingstemaet for hva som skal til for at en oppdragsavtale anses som entreprise.

Det ble i forskrift gjort unntak for innleie fra bemanningsforetak for innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester og arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt.

Unntaket om spesialkompetanse kom inn som følge av høringsinnspill om at virksomheter i både privat og offentlig sektor bruker rådgivere og konsulenter for å hente inn tidsbegrenset ekspertise og spisskompetanse, for eksempel til gjennomføring av innovasjons- og utviklingsprosjekter, som innen IKT, og at disse ofte er høyt utdannede med faste og ordnede arbeidsforhold. Departementet anså at det var viktig å ivareta denne muligheten - og at dette kunne gjøres som kjøp av tjenester fra oppdragstakere, innleie fra bemanningsforetak eller produksjonsbedrift, og som entreprise.

Departementet antar at bruk av slike tjenester kan organiseres på ulike måter, både som kjøp av tjenester fra selvstendige oppdragstakere, innleie fra bemanningsforetak eller produksjonsbedrift, og som entreprise.

I tillegg kom det en særregel om at innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold ikke vil være tillatt.

Departementets hovedbegrunnelse for innstrammingen er at praktiseringen av innleiereglene gikk på bekostning av faste og direkte ansettelser, og at innleie er en tilknytningsform som fortrenger og utfordrer den faste ansettelsen og kan medføre negative konsekvenser for innleie arbeidstakere, innleievirksomhetens egne ansatte og for arbeidsmarkedet.

Nye regler for innleie fra 2024: Krav om godkjennelse som bemanningsbyrå

1. januar 2024 ble det innført en regel om at alle bemanningsbyrå må få godkjennelse fra Arbeidstilsynet for å drive utleie av arbeidskraft.

Dette innebar at alle virksomheter som var definert som bemanningsforetak i arbeidsmiljøloven, det vil si virksomheter som har formål å leie ut ansatte eller som leier ut mer enn 50 % av sine ansatte, etter 1. januar 2024 måtte ha godkjennelse som bemanningsforetak.

Endringen medførte egentlig ikke noe endring i hvilke bedrifter som kunne gjøre utleie av sine ansatte, det eksisterte allerede krav om at bemanningsforetak måtte være registrert som dette, og av loven fulgte en rekke plikter bemanningsforetak må følge overfor sine ansatte, slik som likebehandling rundt lønn, opplysningsplikt overfor innleier mv.

Departementet og Arbeidstilsynet har presisert at selvstendige næringsdrivende ikke kan få godkjennelse som bemanningsbyrå.

- Les mer om: Innleie og utleie fra bemanningsbyrå

Hva gjelder deg som leverer utviklingstjenester i eget selskap?

Innleieforbudet for selvstendige næringsdrivende rammer angivelig opp til 10,000 IT konsulenter som nå mister oppdragene sine, fordi oppdragsgivere kun vil ha avtale med bemanningsbyrå med godkjennelse.

Dette skjer av to grunner:

I. Innleie av spesialkompetanse som ikke har resultatansvar må gjøres fra bemanningsbyrå - og selvstendige næringsdrivende kan ikke være bemanningsbyrå

Mange av kontraktene med selvstendige næringsdrivende har vært etter SSA-B avtaler (statens standard avtaler - bistandsavtaler) - hvor konsulentene ikke har ansvar for resultatet, og dette har mange oppdragsgivere tolket som at egentlig innebærer innleie.

Å bruke SSA-B og mangel på resultatansvar er ofte naturlig i et IKT prosjekt hvor det er helt naturlig at kunden er premissleverandør, og konsulenten en samarbeidspartner.

Arbeidsdepartementet har selv pekt på behovet for å knytte til seg eksterne konsulenter for utviklings- og omstillingsarbeid som har erfaring som virksomheten selv ikke besitter, at at det antar at bruk av slike tjenester kan organiseres på ulike måter, både som kjøp av tjenester fra selvstendige oppdragstakere, innleie fra bemanningsforetak eller produksjonsbedrift, og som entreprise.

Den begrunner behovet for unntak for innleie i slike situasjoner i at entreprise ikke vil være en egnet kontraktsform innenfor dette markedet, blant annet fordi prosjekter kan ønskes gjennomført i tett samarbeid med oppdragsgiver, og det ikke alltid er ønskelig eller mulig at resultatet fastsettes på forhånd.

Departementets peker videre på at innleie av ekspertise og spisskompetanse til klart avgrensede prosjekter i innleievirksomheten, i mindre grad utfordrer virksomhetens grunnbemanning eller faste ansettelser. De innleide arbeidstakerne det her er tale om kan etter departementets syn dessuten i mindre grad være sårbare for de negative virkningene av innleie.

II. Noen oppdragsgiver drev med bruk av konsulenter når de egentlig hadde et langvarig behov for arbeidskraft

Mange oppdragsgivere har leid inn løpende ressurser over både ett og to og tre år etter SSA-B avtalene, hvor konsulent ikke har hatt ansvar for resultatet, og under ledelse og kontroll av oppdragsgiver. Da bestemmelsen om å gjøre innleie ved "midlertidig behov" ble fjernet i 2023, samtidig med at godkjennelsesordning for bemanningsbyrå ble innført - ble nok mange oppdragsgivere klar over at de ikke kunne gjøre innleie fordi de hadde et langvarig behov.

Problemet med selvstendige næringsdrivende som jobbet som innleide, ble dermed om dette egentlig da var ulovlig innleie, og om oppdragstakere fikk rett til å kreve ansettelse.

Mange oppdragsgivere ønsket ikke ta risikoen for dette.

Løsningen på dette problemet kan være at det gjøres unntak for kravet om at innleie av spesialkompetanse må gjøres fra bemanningsbyrå i forskriften som gjelder dette.

Som departementet selv peker på - så vil innleie av ekspertise og spisskompetanse til klart avgrensede prosjekter i innleievirksomheten, i mindre grad også utfordre virksomhetens grunnbemanning eller faste ansettelser. De innleide arbeidstakerne det her er tale om kan etter departementets syn dessuten i mindre grad være sårbare for de negative virkningene av innleie.

Det samme må gjelde for å gjøre unntak for kravet til at spesialkompetanse må leveres fra et bemanningsbyrå.

Selvstendig næringsdrivende kan kun levere sine tjenester som oppdrag - og kan ikke levere utleietjenester når de ikke er organisert som et bemanningsbyrå.

Utleie fra produksjonsselskap som ikke har formål om utleie, krever ikke godkjennelse.

Ved entreprise selger du et resultat, ikke arbeidskraft, og da trenger du ikke godkjennelse. Selger du konsulenttjenester fra et selskap med mer enn én ansatt, så må du vurdere konkret om oppdragsavtalen innebærer innleie eller ikke. Denne vurderingen får du hjelp til senere i denne artikkelen.

Vil du ha vår hemmelige saus for å unngå rettssaker?

Jussen kan være vanskelig å navigere i, og én juridisk feil kan koste dyrt.

Vi vil at færrest mulig skal oppleve det, og har derfor satt sammen en håndbok som gjør at du kan unngå tvister og rettighetstap:

Du lærer:

- Vanene som gjør selskapet juridisk skuddsikkert

- Stålkontroll lenge før due dilligence og "røde flagg"

- Nøkkelen til profesjonelle og varige kundeforhold

- Fire forhandlingsstrategier som aldri går av moten

- Årlige rutiner som minsker tvisterisiko

- Hjelp til å velge riktig distribusjonsform til din produkt eller tjeneste

Selvstendig næringsdrivende kan ikke gjøre utleie

Kaffekopp og utsikt over fjordenInnleiereglene har egentlig ikke endret noe for selvstendig næringsdrivende. De kan fortsette som før - med samme risiko for å bli ansett som arbeidstakere som før.

Regjeringen har i sin veileder (på side 6) sagt at kjøp av tjenester fra virksomheter som består av kun én person, ikke anses som innleie etter arbeidsmiljøloven, og det samme gjentas av Arbeidstilsynet på deres sider.

Har du et enkeltpersonforetak eller eier eget aksjeselskap som kun har deg som ansatt - er du derfor ikke omfattet av innleiereglene, og kan ikke be om godkjennelse som bemanningsbyrå:

Selvstendig næringsdrivende har i liten grad anledning til å oppfylle kravene til å være et bemanningsbyrå, og det gir liten mening at de skal kunne registrere selvstendige næringsdrivende som bemanningsbyrå.

  • Bruk av selvstendige næringsdrivende vil kun være lovlig om det er en selvstendig oppdragskontrakt (entreprise).

Hva gjelder deg som leverer utviklingstjenester i eget selskap?

Innleieforbudet for selvstendige næringsdrivende rammer angivelig opp til 10,000 IT konsulenter som nå mister oppdragene sine, fordi oppdragsgivere kun vil ha avtale med bemanningsbyrå med godkjennelse.

Dette skjer av to grunner:

I. Innleie av spesialkompetanse som ikke har resultatansvar må gjøres fra bemanningsbyrå - og selvstendige næringsdrivende kan ikke være bemanningsbyrå

Mange av kontraktene med selvstendige næringsdrivende har vært etter SSA-B avtaler (statens standard avtaler - bistandsavtaler) - hvor konsulentene ikke har ansvar for resultatet, og dette har mange oppdragsgivere tolket som at egentlig innebærer innleie.

Å bruke SSA-B og mangel på resultatansvar er ofte naturlig i et IKT prosjekt hvor det er helt naturlig at kunden er premissleverandør, og konsulenten en samarbeidspartner.

Arbeidsdepartementet har selv pekt på behovet for å knytte til seg eksterne konsulenter for utviklings- og omstillingsarbeid som har erfaring som virksomheten selv ikke besitter, at at det antar at bruk av slike tjenester kan organiseres på ulike måter, både som kjøp av tjenester fra selvstendige oppdragstakere, innleie fra bemanningsforetak eller produksjonsbedrift, og som entreprise.

Den begrunner behovet for unntak for innleie i slike situasjoner i at entreprise ikke vil være en egnet kontraktsform innenfor dette markedet, blant annet fordi prosjekter kan ønskes gjennomført i tett samarbeid med oppdragsgiver, og det ikke alltid er ønskelig eller mulig at resultatet fastsettes på forhånd.

Departementets peker videre på at innleie av ekspertise og spisskompetanse til klart avgrensede prosjekter i innleievirksomheten, i mindre grad utfordrer virksomhetens grunnbemanning eller faste ansettelser. De innleide arbeidstakerne det her er tale om kan etter departementets syn dessuten i mindre grad være sårbare for de negative virkningene av innleie.

II. Noen oppdragsgiver drev med bruk av konsulenter når de egentlig hadde et langvarig behov for arbeidskraft

Mange oppdragsgivere har leid inn løpende ressurser over både ett og to og tre år etter SSA-B avtalene, hvor konsulent ikke har hatt ansvar for resultatet, og under ledelse og kontroll av oppdragsgiver. Da bestemmelsen om å gjøre innleie ved "midlertidig behov" ble fjernet i 2023, samtidig med at godkjennelsesordning for bemanningsbyrå ble innført - ble nok mange oppdragsgivere klar over at de ikke kunne gjøre innleie fordi de hadde et langvarig behov.

Problemet med selvstendige næringsdrivende som jobbet som innleide, ble dermed om dette egentlig da var ulovlig innleie, og om oppdragstakere fikk rett til å kreve ansettelse.

Mange oppdragsgivere ønsket ikke ta risikoen for dette.

Løsningen på dette problemet kan være at det gjøres unntak for kravet om at innleie av spesialkompetanse må gjøres fra bemanningsbyrå i forskriften som gjelder dette.

Som departementet selv peker på - så vil innleie av ekspertise og spisskompetanse til klart avgrensede prosjekter i innleievirksomheten, i mindre grad også utfordre virksomhetens grunnbemanning eller faste ansettelser. De innleide arbeidstakerne det her er tale om kan etter departementets syn dessuten i mindre grad være sårbare for de negative virkningene av innleie.

Det samme må gjelde for å gjøre unntak for kravet til at spesialkompetanse må leveres fra et bemanningsbyrå.

Det har oppstått en debatt rundt at Arbeidstilsynet ikke vil gi godkjenning som bemanningsforetak til aksjeselskap som har eieren som eneste ansatt, eller enkeltpersonsforetak, noe som i følge Finansavisen gjør at mange IT-konsulenter nå mister oppdragene sine.

Denne har forplantet seg til advokatverden og politikken: Advokater vi snakker med fraråder selskaper å bruke konsulenter og enkeltpersonsforetak ved bruk av arbeidskraft på grunn av uklare regler.

Innleiereglene innebærer ikke yrkesforbud for selvstendige næringsdrivende.

Det som er utfordringen er at mange selvstendig næringsdrivende (for eksempel innen for IT- sektoren) i praksis fungerer som et arbeidsforhold, og at innleie av spesialkompetanse (slik som IT kompetanse) kun kan gjøres fra "bemanningsforetak" etter forskriften om dette.

Arbeidsministeren er bedt om å avklare om selvstendige fortsatt kan leie seg selv ut

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna ble stilt skriftlig spørsmål om reglene betyr at selvstendige ikke kan leie seg ut som konsulent under de nye reglene.

Tonje Brenna viste i sitt svar til regjeringens veileder, og at departementet har lagt til grunn at kjøp av tjenester fra enkeltpersonsforetak eller aksjeselskap (uten andre ansatte enn eieren selv) ikke omfattes av innleiereglene.

Hun presiserte videre at

"Dette er likevel ikke til hinder for at personer i slike foretak kan yte tjenester og inngå oppdragsavtaler med oppdragsgiver. Som nevnt i veilederen vil det i disse tilfellene være viktig å være bevisst på skillet mellom et arbeidsforhold og et oppdragsforhold. I denne forbindelse viser jeg til at arbeidsmiljølovens bestemmelse om hvem som er arbeidstaker presiseres fra 1. januar 2024. Formålet med presiseringen er blant annet å gi veiledning om hvilke momenter som inngår i vurderingen av om en person faller innenfor arbeidstakerbegrepet."

Dette svaret innebar ikke noe nytt enn det som allerede sto i regjeringens veileder. Men siden dette ikke oppklarte forvirringen så vil det kanskje komme flere presiseringer.

Om du ønsker å holde deg oppdatert så anbefaler vi å melde deg på vårt nyhetsbrev hvor vi jevnlig gir deg som bygger selskap innsikter du vil ha bruk for i din bedrift.

Selv om reglene om godkjennelse om bemanningsforetak egentlig ikke har endret noe rettslig sett for selvstendig næringsdrivende - de har aldri hatt anledning til å være bemanningsforetak - så er realiteten at denne regelen i kombinasjon med at det har blitt snevrere adgang til innleie.

I tillegg har det skjedd en endring i arbeidstaker/oppdragstakerbegrepet, har mange selskaper tolket dette slik at de mest sannsynlig ikke har lovlig grunnlag for avtalen med selvstendig næringsdrivende.

Oppdragsgivere som trenger spesialkompetanse til et avgrenset prosjekt har da to valg:

  • De må definere et selvstendig oppdrag hvor konsulenten har resultatansvar, og inngå oppdragskontrakt.
  • De må definere et avgrenset oppdrag hvor oppdragsgiver har resultatansvar, og inngå innleiekontrakt med et bemanningsbyrå.

Selvstendige oppdragstakere får da ikke muligheten til å tilby sine tjenester i alternativ to, fordi de ikke kan være et bemanningsbyrå.

Finnes det en løsning på dette problemet?

Jeg tror ikke svaret er ikke å gi selvstendige godkjennelse som bemanningsbyrå, men å gjøre unntak i forskriften om at innleie av spesialkompetanse må gjøres fra bemanningsbyrå.

Departementet har selv pekt på at dette unntaket om å leie inn til avgrensede prosjekter i mindre grad vil utfordre virksomhetens grunnbemanning eller faste ansettelser, og i mindre grad være sårbare for de negative virkningen av innleie. Det er dermed kanskje heller ikke grunn til å beskytte de som leier ut tjenestene med reglene om bemanningsbyrå.

  • Jeg hører noen anbefale at flere konsulenter bør gå sammen å danne et bemanningsbyrå. Oppdragsgiver kan da fortsette å leie inn tjenestene dine så fremt den har et dokumentert midlertidig behov. Det krever også at dere oppfyller reglene for et bemanningsforetak. Jeg tror ikke dette vil løse alt, fordi det fortsatt er færre muligheter for et selskap til å leie inn arbeidskraft som innleie enn ved selvstendig kontrakt. For eksempel vil det ikke være anledning til å leie inn ved behov av "midlertidig karakter", men dere vil kunne levere utleie av spesialistkompetanse.
  • Endre strukturen på kontrakten og tjenestene dine slik at de anses som selvstendige oppdrag. Det er viktig at dette gjøres reelt, og ikke bare kontraktuelt.

Hva bør du ha med i oppdragskontrakten med selvstendig næringsdrivende

I en oppdragsavtale med en selvstendig næringsdrivende bør legge opp oppdraget til å være det motsatte av et arbeidsforhold.

- Les mer om: Oppdragsavtale med selvstendig næringsdrivende

Lexolve hjelper deg å lage oppdragsavtale

I Lexolve får du hjelp til å lage en oppdragsavtale som veileder deg gjennom alle de aktuelle punktene dere bør regulere i et selvstendig oppdrag.

Hva skal til for at oppdraget er entreprise og ikke innleie?

Denne bestemmelsen er kun relevant for å vurdere oppdragskontrakter mellom to virksomheter, hvor oppdragstaker IKKE er selvstendig næringsdrivende.

Etter arbeidsmiljølovens § 14-15 (5) skal det gjøres en helhetsvurdering av om en oppdragskontrakt er en innleiekontrakt eller ikke - og i så fall må oppfylle innleiereglene.

Det stilles opp seks momenter, men kreves ikke at alle må være oppfylt for at det foreligger en innleiekontrakt - og det kan også være flere relevante momenter.

Det aller viktigste kriteriet som det skal legges særlig vekt på, er om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet.

Hvorfor er skillet mellom entreprise og innleie viktig (og vanskelig)?

Et entrepriseforhold har tradisjonelt gått ut på at en oppdragstaker/entreprenør benytter egne arbeidstakere for å utføre arbeid på oppdrag for en oppdragsgiver, slik som byggarbeid, skipsverft osv. Det har vært særlig viktig å trygge arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet i disse tilfellene, noe som begrunner de strenge innleiereglene.

Selv om regjeringen i sin veileder peker på at entreprise kan også være leveranse av en tjeneste, slik som konsulenttjenester eller renholdstjenester - må innleieregelen tolkes i lys av at entreprisekontrakter tradisjonelt har vært forbundet med levering av produkt, vare eller gjenstand.

I regjeringens veileder presiseres det at det må vurderes konkret om et oppdrag innebærer innleie eller entreprise. Det er realiteten som avgjør - ikke hva kontrakten kalles.

Dersom en innleiekontrakt feilaktig er definert som entreprise, vil innleiereglene gjelde. Om disse ikke er oppfylt vil det være brudd på reglene, noe som gir innleid arbeidstaker rett på fast ansettelse og erstatning. Begge virksomheter risikerer sanksjoner fra Arbeidstilsynet.

I tjenesteleveranser hvor det ikke skal leveres en bestemt vare, gjenstand eller produkt - vil det ikke være helt tydelig hvem som har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet, da det ikke alltid er så naturlig å definere et resultat når du for eksempel leverer konsulenttjenester.

I regjeringens veileder er det derfor understreket at det er særlig de fire andre momentene som skal tillegges vekt når det gjelder tjenester:

  • Om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft,
  • om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet,
  • om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver, og
  • om arbeidet skjer innenfor oppdragsgiverens kjerne- eller hovedaktivitet.

Om svaret på disse momentene er ja, vil det trekke sterkt i retning av at det er et arbeidsforhold.

Motsatt vil det om svaret på dette er nei - trekke sterkt i retning av et oppdragsforhold.

Det hjelper også å ha i mente når du gjør vurderingen at formålet for reglene er å skape trygge ansettelsesforhold og unngå sosial dumping, og at bakgrunnen for reglene er å unngå at virksomheter setter sentrale funksjoner på permanent basis i entreprise.

Bruk av for eksempel IT-konsulenter er ofte begrunnet i mangel på tilgjengelig arbeidskraft, hvor det i og for seg gir liten mening å snakke om at selskapene forsøker å omgå arbeidsmiljølovens regler.

Vil entreprise som er løpende kontrakt være innleie?

Om noe er et selvstendig oppdrag eller ikke avgjøres av arbeidsmiljølovens § 14-12 femte ledd, hvor det står

Ved vurderingen av om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie, skal det særlig legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet. Andre relevante forhold er blant annet om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft, om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet.

I utgangspunktet vil løpende kontrakter som regel være underlagt oppdragsgivers ledelse og det vil ikke være resultatansvar for leveransen - noe som i seg selv taler for at det foreligger innleie etter denne bestemmelsen.

Men i forarbeidende til loven (og regjeringens veileder) så pekes det særlig på at det i løpende kontrakter er viktig å se på momentene som står i andre punktum, nemlig:

  • Om det leveres arbeidskraft,
  • om det skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, og om
  • arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftsbehov hos oppdragsgiver, og om
  • arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet.

Det fremgår av forarbeidende at kontrakter om løpende tjenester klart vil trekke mot å være innleie om alle disse fire kriteriene er oppfylt - selv om arbeidstaker har arbeidsledelse og resultatansvar.

- Les mer om: Oppdragsavtale med selvstendig næringsdrivende

Lexolve hjelper deg lage avtale for kjøp av tjeenster

I Lexolve får du hjelp til å lage en oppdragsavtale for kjøp av tjenester som veileder deg gjennom alle de bestemmelsene du trenger for å beskytte deg mot ting du ikke forventer.

Veilederen gir følgende hjelp:

  • Dersom det kun er arbeidskraft og den kompetansen oppdragstaker har som er innsatsforpliktelse, taler det for innleie.
  • Der oppdraget utføres side om side med oppdragsgivers egne ansatte, i oppdragsgivers lokaler og med oppdragsgivers utstyr - taler dette for innleie. Hvor arbeidet utføres er kun relevant i tvilstilfeller.
  • Dersom arbeidet kunne vært utført av oppdragsgivers egne ansatte er det indikasjon på at det skjer i "nær tilknytning" til oppdragsgivers virksomhet.
  • Dersom arbeidet dekker et vedvarende behov taler dette for innleie. Det stilles ikke opp noen spesifikk tidsgrense, men om det finnes en estimert sluttdato taler det for at behovet er tidsavgrenset.
  • Dersom oppdraget innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet taler det for innleie:
    • For private er det som regel aktiviteten det tjenes penger på.
    • For offentlige - hvilken aktivitet som oppfyller samfunnsoppdraget.
    • Det er relevant å se på i hvilken del av virksomheten det investeres mest tid og ressurser, sett hen til samlet arbeidsstokk som utfører den aktuelle aktiviteten.
    • Administrative funksjoner og støttefunksjoner som regnskap, HR, økonomi, renhold og kantine vil typisk falle utenfor.

Slik bruker Lexolve ekstern arbeidskraft

Som et teknologiselskap har det i perioder vært behov for ekstra arbeidskraft. Særlig har det i perioder vært vanskelig å rekruttere utvikler og designere, og noen ganger har vi hatt helt spesielle behov for hjelp hvor vi har leid inn arbeidskraft for et bestemt resultat.

Der har jeg avgrenset oppdragene til å vare så lenge vi har behov, og gjort det tydelig i avtalen at det er et oppdrag - ikke en ansettelse. Jeg bestemte og kontrollerte f.eks. ikke ferie, hvor de skulle jobbe fra, i hvilken arbeidstid de skulle jobbe eller hvilke verktøy de brukte. Men de jobbet i synk med resten av teamet vårt - noe annet er vanskelig om vi skulle fått til resultater sammen.

Risikoen var alltid at de egentlig skulle si at dette var et arbeidsforhold, og kunne kreve fast ansettelse.

For meg så er det rart om selvstendige næringsdrivende som har tatt et aktivt valg om å jobbe på oppdrag for ulike oppdragsgivere plutselig skulle kreve fast ansettelse - ofte ville jeg jo faktisk ha gitt dem fast ansettelse, men på litt andre vilkår enn de hadde i avtalen sin.

For oppdragsavtalen gir jo fleksibilitet til å avslutte oppdraget, ta pauser ved behov og ikke garantere oppdrag. Fleksibiliteten kommer med en viss premium.

Arbeidsmiljøloven er ikke ment å beskytte IT-konsulenter som tar seg godt betalt for timene sine - det er ikke de som trenger vern som ansatte. Derfor tror jeg heller ikke vi vil se en et tog av IT-konsulenter som vil kreve ansettelse heller.

Når er det lov å gjøre innleie av arbeidskraft?

Illustrasjon som viser valgmuligheter du har når du trenger mer arbeidskraftKun når du har et midlertidig behov kan du leie inn arbeidskraft eller inngå oppdragsavtale

Et selskap kan gjøre innleie når det har et midlertidig behov som er begrunnet i ett av helt konkret grunnlagene:

  • Vikariat
  • Praksisarbeid
  • Arbeidsmarkedstiltak
  • Arbeid innen organisert idrett
  • Innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift i samme omfang som vedkommende kunne vært midlertidig ansatt eller vært i arbeid av midlertidig karakter, eller
  • Har spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt

Med rådgivnings- og konsulenttjeneste menes levering av spesialisert kunnskap og rådgivning innenfor et bestemt fagområde. Dette gjelder områder som økonomi og revisjon, juss, utvikling av programvare og IT løsninger og kommunikasjonstjenester.

- Les mer om: Innleie og utleie fra bemanningsbyrå

Innleie fra produksjonsbedrift

Det er større adgang til å leie inn arbeidstaker fra produksjonsbedrift enn et bemanningsbyrå, og det er ulike regler og konsekvenser ved eventuelle budd på regelene.

Produksjonsselskap er et selskap som ikke har som formål å leie ut ansatte, hvor:

  • Utleie skjer innenfor de samme fagområdene som utgjør utleiers hovedbeskjeftigelse, og
  • selskapet leier ut mindre enn 50 % av sine faste ansatte

Oppfylles ikke disse to kriteriene anses utleier som et bemanningsforetak.

Skal du leie inn fra en slik bedrift kreves det at

  • Du drøfter det med tillittsvalgte som representerer arbeidstakerkatogorien innleien gjelder før beslutningen tas, og
  • Inngår skriftlig avtale med tillittsvalgte om innleien overstiger minst 3 stk. eller 10 % av de ansatte hos innleier.
  • Den som leies inn er fast ansatt i produksjonsbedriften
  • Du dokumenterer at vilkårene for innleie er oppfylt dersom de tillitsvalgte krever det.
  • Du informer innleide arbeidstakere om ledige stillinger i selskapet.
  • Du avklarer ansvaret for HMS med utleier, og følger opp innleid arbeidstaker i henhold til kravene om sikkerhet og forsvarlig arbeidsmiljø (HMS), samt arbeidstid.

Innleie fra bemanningsforetak /vikarbyrå

Et bemanningsforetak er et selskap som har som formål å drive utleie av ansatte, og må ha fått godkjennelse av Arbeidstilsynet om å opptre som bemanningsforetak.

Både bemanningsbyrået og den som leier inn har en rekke plikter som må oppfylles rundt likebehandling opplysningsplikt og innsynsrett.

- Les mer om: Innleie og utleie fra bemanningsbyrå

6 essensielle råd til deg som bygger selskap

Den hemmelige sausen for å unngå dyre juridiske feil

Èn juridisk feil kan koste titalls millioner. Her er ditt hemmelige våpen for å unngå det samme. Du lærer:

  • Vanene som gjør selskapet juridisk skuddsikkert
  • Stålkontroll lenge før due dilligence og "røde flagg"
  • Nøkkelen til profesjonelle og varige kundeforhold
  • Fire forhandlingsstrategier som aldri går av moten
  • Årlige rutiner som minsker tvisterisiko
  • Hjelp til å velge riktig distribusjonsform til din produkt/tjeneste
cover ebok hemmelig saus for å unngå rettssaker