Innleie i 2024: Er det snart ulovlig å leie inn arbeidskraft?

Hva er innleie av arbeidskraft?

Innleie av arbeidskraft er et unntak fra hovedregelen i Norge om at arbeidstakere skal ansettes fast, og er kun lov dersom:

a. Selskapet har et midlertidig behov som gjør innleie lovlig og

b. leier inn fra et bemanningsbyrå som har godkjennelse fra Arbeidstilsynet, eller

c. leier inn etter avtale med et produksjonsselskap som ikke har som formål å leie ut ansatte, og som leier ut mindre enn 50 % av sine faste ansatte.

Leies det inn arbeidskraft i strid med disse reglene vil det foreligge ulovlig innleie.

📖 Les mer om: Arbeidsforhold: Arbeidsgiversguide for 2024

Ved utleie av ansatte stiller du arbeidskraften til den utleide arbeidstakeren til disposisjon for innleier. Det selskapet som leier inn den ansatte har styringsretten over den ansatte og bestemmer hvordan arbeidet skal utføres.

Vil du ha vår håndbok om innleie og ansettelser?

Passer både deg som ønsker en lettfattelige oversikt over reglene du må kunne som arbeidsgiver og personalleder

Oppdatert med regelendringer i 2024 for innleie og midlertidig ansettelser

Praktiske illustrasjoner og huskeregler

Ja takk!

Når er det lov å gjøre innleie av arbeidskraft?

Kun når du har et midlertidig behov kan du leie inn arbeidskraft eller inngå oppdragsavtale

Et selskap kan gjøre innleie fra bemanningsbyrå når det har et midlertidig behov som er begrunnet i ett av helt konkret grunnlagene:

• Vikariat
• Praksisarbeid
• Arbeidsmarkedstiltak
• Arbeid innen organisert idrett
• Innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift i samme omfang som vedkommende kunne vært midlertidig ansatt eller vært i arbeid av midlertidig karakter, eller
• Har spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt

Med rådgivnings- og konsulenttjeneste menes levering av spesialisert kunnskap og rådgivning innenfor et bestemt fagområde. Dette gjelder områder som økonomi og revisjon, juss, utvikling av programvare og IT løsninger og kommunikasjonstjenester.

📖 Les mer om: Innleie og utleie fra bemanningsbyrå

Ved innleie fra et produksjonsselskap er det ikke krav til at du må begrunne ditt midlertidige behov med grunnlagene som gjengitt ovenfor. Dette bety at det vil være mer fleksibelt å gjøre innleie fra produksjonsselskap, gitt at dette selskapet møter kravene til å være et produksjonsselskap slik dette er definert i arbeidsmiljøloven.

Hva er konsekvensen av ulovlig innleie?

Konsekvensen av ulovlig innleie er at innleid arbeidstaker kan gå til sak for å kreve fast ansettelse, og/eller kreve erstatning.

Fagforeningen med medlemmer i en virksomhet som leier inn arbeidskraft kan også gå til sak for å kreve innleien ulovlig. Arbeidstilsynet kan pålegge virksomhetene å avslutte det ulovlige innleieforholdet og gi overtredelsesgebyr for brudd på regelverket.

Hvilke kontraktsforhold innebærer ikke innleie?

Følgende kontraktsforhold om arbeidskraft er ikke innleie:

• Direkte ansettelse (fast eller midlertidig)
• Avtale om formidling av arbeidskraft
• To selskaper har inngått avtale om et selvstendig oppdrag som innebærer entreprise
• Kjøp av tjenester fra virksomhet som består av bare én person, levert som et selvstendig oppdrag.

Les mer om: Selvstendig næringdrivende: Ekte frihet med kontroll på jussen

Gjelder innleiereglene for salg av tjenester?

Nei, som utgangspunkt ikke. Her er en oversikt over når innleiereglene gjelder for salg av tjenester (du kan utvide bildet i høyre hjørne):

Hvordan avgjør du om en kontrakt innebærer innleie eller ikke?

Avtaler om entreprise er ikke innleie: For avtaler mellom to selskaper som innebærer leveranse av arbeidskraft, betyr dette at det må vurderes om det foreligger en entreprise/et selvstendig oppdrag eller et innleieforhold. Om det egentlig foreligger et innleieforhold, så vil det bety at det foreligger ulovlig innleie hvis reglene ellers ikke er oppfylt.

Avtaler med selvstendige er ikke innleie: For virksomheter som består av bare én person som enkeltpersonsforetak eller aksjeselskap med én ansatt, er vurderingstemaet om det egentlig foreligger et ansettelsesforhold. Innleiereglene er som utgangspunkt ikke relevant for denne vurderingen, men om et selskap har gjort innleie av en selvstendig næringsdrivende, vil dette også være ulovlig innleie.

Obs! Arbeids- og sosialkomitén har nå gitt sin tilrådning om at Stortinget ber regjeringen gjøre unntak i arbeidsmiljøloven, slik at selvstendige IT-rådgivere og spesialister fortsatt skal kunne leies inn. Her er komiteens tilrådning:

Stortinget ber regjeringen vurdere et avgrenset unntak fra arbeidsmiljøloven slik at selvstendige IT-rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse fortsatt skal kunne levere arbeid og oppdrag.

Dette er positive nyheter for alle selvstendig næringsdrivende og de som ønsker å leie inn arbeidskraft fra selvstendige etter spesialistunntaket.

Hva innebærer nye regler for innleie fra 2023?

Nye regler i 2023 fjernet mulighet for innleie av midlertidig karakter

Fra 1. april 2023 kom regelen om at selskaper kun kan leie inn arbeidskraft om det er begrunnet i et av de konkrete grunnlagene for midlertidig ansettelse. Før dette tidspunktet kunne selskapene leie inn på et generelt grunnlag om "arbeid av midlertidig karakter".

📖 Les mer om: Midlertidig ansettelse: Muligheter og fallgruver når du har et midlertidig behov

Samtidig ble det presisert at det fortsatt var mulig å benytte seg av oppdragsavtaler om entreprise ved midlertidig behov, hvor loven nå definerer vurderingstemaet for hva som skal til for at en oppdragsavtale anses som entreprise.

Nye regler om innleie gjorde unntak for spesialkompetanse og helsepersonell

Det ble i forskrift gjort unntak for innleie fra bemanningsforetak for innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester og arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjeneste i klart avgrenset prosjekt.

Unntaket om spesialkompetanse kom inn som følge av høringsinnspill om at virksomheter i både privat og offentlig sektor bruker rådgivere og konsulenter for å hente inn tidsbegrenset ekspertise og spisskompetanse, for eksempel til gjennomføring av innovasjons- og utviklingsprosjekter, som innen IKT, og at disse ofte er høyt utdannede med faste og ordnede arbeidsforhold. Departementet anså at det var viktig å ivareta denne muligheten - og at dette kunne gjøres som kjøp av tjenester fra oppdragstakere, innleie fra bemanningsforetak eller produksjonsbedrift, og som entreprise.

Departementet antar at bruk av slike tjenester kan organiseres på ulike måter, både som kjøp av tjenester fra selvstendige oppdragstakere, innleie fra bemanningsforetak eller produksjonsbedrift, og som entreprise.

Nye regler om innleie innehold særregel om innleie til bygningsarbeid

I tillegg kom det en særregel om at innleie fra bemanningsforetak til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold ikke vil være tillatt.

Departementets hovedbegrunnelse for innstrammingen er at praktiseringen av innleiereglene gikk på bekostning av faste og direkte ansettelser, og at innleie er en tilknytningsform som fortrenger og utfordrer den faste ansettelsen og kan medføre negative konsekvenser for innleie arbeidstakere, innleievirksomhetens egne ansatte og for arbeidsmarkedet.

Nye regler for innleie fra 2024 innebar at alle bemanningsbyrå må ha godkjenning

1. januar 2024 ble det innført en regel om at alle bemanningsbyrå må få godkjennelse fra Arbeidstilsynet for å drive utleie av arbeidskraft.

Dette innebar at alle virksomheter som var definert som bemanningsforetak i arbeidsmiljøloven, det vil si virksomheter som har formål å leie ut ansatte eller som leier ut mer enn 50 % av sine ansatte, etter 1. januar 2024 måtte ha godkjennelse som bemanningsforetak.

Endringen medførte egentlig ikke noe endring i hvilke bedrifter som kunne gjøre utleie av sine ansatte.

Det eksisterte allerede krav om at bemanningsforetak måtte være registrert som dette, og av loven fulgte en rekke plikter bemanningsforetak må følge overfor sine ansatte, slik som likebehandling rundt lønn, opplysningsplikt overfor innleier mv.

Kan selvstendige næringsdrivende få godkjennelse som bemanningsbyrå?

Nei. Departementet og Arbeidstilsynet har presisert at selvstendige næringsdrivende ikke kan få godkjennelse som bemanningsbyrå.

Regjeringen uttaler i sin veileder (på side 6) at kjøp av tjenester fra virksomheter som består av kun én person, ikke anses som innleie etter arbeidsmiljøloven, og det samme gjentas av Arbeidstilsynet på deres sider.

Har du et enkeltpersonforetak eller eier eget aksjeselskap som kun har deg som ansatt - er du derfor ikke omfattet av innleiereglene, og kan ikke be om godkjennelse som bemanningsbyrå.

Selvstendig næringsdrivende har i liten grad anledning til å oppfylle kravene til å være et bemanningsbyrå, og det gir liten mening at de skal kunne registrere selvstendige næringsdrivende som bemanningsbyrå.

📖 Les mer om: Innleie og utleie fra bemanningsbyrå

Selvstendig næringsdrivende kan kun levere sine tjenester som oppdrag - og kan ikke levere utleietjenester når de ikke er organisert som et bemanningsbyrå.

Dette vil det snart komme nye regler om, som tillatter IT-rådgivere og konsulenter med spesialistkompetanse å leie ut arbeidskraft uten å være registert som bemanningsbyrå.

Utleie fra produksjonsselskap som ikke har formål om utleie, krever ikke godkjennelse.

Ved entreprise selger du et resultat, ikke arbeidskraft, og da trenger du ikke godkjennelse. Selger du konsulenttjenester fra et selskap med mer enn én ansatt, så må du vurdere konkret om oppdragsavtalen innebærer innleie eller ikke. Denne vurderingen får du hjelp til senere i denne artikkelen.

Kan du gjøre innleie av selvstendige næringsdrivende etter nye regler?

Snart. Flertallet i Stortingets arbeids- og sosialkomite gav 13. juni 2024 sin innstilling om at Stortinget skal be regjeringen vurdere endringer i arbeidsmiljøloven som gjør at selvstendige IT-rådgivere og konsulenter med spesialistkompetanse fortsatt skal kunne levere tjenester som innleie.

Her er komiténs tilrådning (les hele ved å klikke på denne linken):

Stortinget ber regjeringen vurdere et avgrenset unntak fra arbeidsmiljøloven slik at selvstendige IT-rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse fortsatt skal kunne levere arbeid og oppdrag.

Selvstendige IT-konsulenter og andre spesialiseter kan snart leies inn som før

Løsningen blir nok en ny regel i arbeidsmiljøloven som gir anledning til å gjøre innleie av spesialist kompetanse fra selskaper som kun har èn ansatt.

Hva går debatten om innleie fra selvstendige næringsdrivende ut på?

Det har oppstått en debatt rundt at Arbeidstilsynet ikke vil gi godkjenning som bemanningsforetak til aksjeselskap som har eieren som eneste ansatt, eller enkeltpersonsforetak, noe som i følge Finansavisen gjør at mange IT-konsulenter nå mister oppdragene sine.

Denne har forplantet seg til advokatverden og politikken: Advokater vi snakker med fraråder selskaper å bruke konsulenter og enkeltpersonsforetak ved bruk av arbeidskraft på grunn av uklare regler.

Innleiereglene innebærer ikke yrkesforbud for selvstendige næringsdrivende.

Det som er utfordringen er at mange selvstendig næringsdrivende (for eksempel innen for IT- sektoren) i praksis fungerer som et arbeidsforhold, og at innleie av spesialkompetanse (slik som IT kompetanse) kun kan gjøres fra "bemanningsforetak" etter forskriften om dette.

Etter en lengre debatt om dette skjer det nå endringer, hvor Stortingets arbeids- og sosialkomitén har lagt frem en innstilling om at Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i arbeidsmiljøloven som tillatter innleie selvstendige IT-rådgivere og konsulenter med spesialistkompetanse, uten at disse trenger være godkjent som bemanningsbyrå.

Selv om reglene om godkjennelse om bemanningsforetak egentlig ikke har endret noe rettslig sett for selvstendig næringsdrivende - de har nok aldri hatt anledning til å være bemanningsforetak - så er realiteten at denne regelen i kombinasjon med at det har blitt snevrere adgang til innleie.

I tillegg har det skjedd en endring i arbeidstaker/oppdragstakerbegrepet, har mange selskaper tolket dette slik at de mest sannsynlig ikke har lovlig grunnlag for avtalen med selvstendig næringsdrivende.

Før reglene endres har oppdragsgivere som trenger spesialkompetanse til et avgrenset prosjekt har da to valg:

• De må definere et selvstendig oppdrag hvor konsulenten har resultatansvar, og inngå oppdragskontrakt.
• De må definere et avgrenset oppdrag hvor oppdragsgiver har resultatansvar, og inngå innleiekontrakt med et bemanningsbyrå.

Selvstendige oppdragstakere får da ikke muligheten til å tilby sine tjenester i alternativ to, fordi de ikke kan være et bemanningsbyrå - men dette vil det nå skje endringer på slik at det blir lovlig å gjøre innleie også fra selvstendig næringsdrivende.

Hva skal til for at et oppdrag eller en tjeneste er konsulentbistand og ikke ansettelse?

Hvorvidt en konsulent skal anses som en selvstendig konsulent eller som en ansatt kommer normalt sett på spissen hvor konsulenten yter sine tjenester som privatperson, gjennom et enkeltpersonforetak eller et aksjeselskap med kun en ansatt.

Ytes tjenestene gjennom en avtale mellom to selskaper hvor konsulenten er en av flere ansatte i selskapet som leverer tjenestene, er det normalt en vurdering mellom innleie og entreprise.

Grensen mellom selvstendig oppdragstaker og arbeidstaker følger av arbeidsmiljøloven § 1-8, som definerer en arbeidstaker som:

"enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll."

Lovgiverens intensjon er at de som har behov for vernet i arbeidsmiljøloven, ferieloven mv., blir vernet.

Det skal legges til grunn at det foreligger et arbeidstakerforhold med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold. Det betyr at det er oppdragsgiver som har bevisbyrden og må bevise at det foreligger et oppdragsforhold.

Hvor grensen for når en person “løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon” og er “underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll”, beror på en konkret vurdering. Typiske vurderingsmomenter som har vært vektlagt i rettspraksis er:

• Om personen må stille seg personlig til disposisjon. Kan personen bruke andre til å utføre oppgavene for seg eller må vedkommende selv utføre dem?
• Om personen må underordne seg oppdragsgiverens styring og kontroll. Kan personen selv bestemme når, hvor og hvordan oppgavene skal gjennomføres eller er det oppdragsgiver som bestemmer dette?
• Om oppdragsgiver stiller lokaler, utstyr osv. til disposisjon. Har personen selv utstyret som trengs for å gjennomføre oppgavene eller stiller oppdragsgiver med dette?
• Hvem som bærer ansvar for resultatet. Hva skjer dersom oppgavene ikke blir gjennomført eller ikke gjennomføres i henhold til det som er avtalt? Kan personen bli holdt ansvarlig?
• Om vederlaget er lønnspreget. Er det betaling per time eller betaling for et gitt resultat?
• Om forholdet mellom partene stabilt og oppsigelig med bestemte frister. Varer forholdet over tid og stilles det krav til oppsigelse med frister?
• Om personen hovedsakelig arbeider for én oppdragsgiver. Har personen flere oppdragsgivere eller arbeider vedkommende kun for en oppdragsgiver?

Er personer som jobber i plattformtjenester ansatte, eller oppdragstakere?

Med oppblomstringen av delingsøkonomien og bruk av plattformer, ser vi også en endring i måten arbeidsoppgaver struktureres på. Bruk av konsulenter i plattformtjenester er omtvistet, da det kan stilles spørsmål ved om de som jobber for plattformene skulle vært ansatt, med det styrkede vernet det medfører.

EU har vedtatt et nytt direktiv som skal styrke rettighetene til personer som jobber via plattformer. Formålet med direktivet er blant annet å styrke de som jobber sine rettigheter når det gjelder å bli ansett som ansatte, dvs at flere vil bli ansett som ansatte. Konkret hvordan de nye reglene vil bli seende ut for Norge sin del, og når de kommer vet vi ikke, men sannsynligvis vil det ta et par år. I mellomtiden må vi forholde oss til de reglene vi har. Det betyr at det må vurderes konkret i hvert tilfelle om personen skal anses som oppdragstaker eller ansatt.

Hva bør du ha med i avtalen med selvstendig næringsdrivende?

I en oppdragsavtale med en selvstendig næringsdrivende bør legge opp oppdraget til å være det motsatte av et arbeidsforhold.

Et oppdragsforhold må reelt og kontraktuelt være et selvstendig oppdrag.

Dersom et oppdragsforhold egentlig er et oppdrag om innleie av arbeidskraft - må det følge innleiereglene. Og er det egentlig en ansettelse må det behandles deretter. Om disse ikke er oppfylt vil det være brudd på reglene, noe som gir innleid arbeidstaker rett på fast ansettelse og erstatning. Begge virksomheter risikerer sanksjoner fra Arbeidstilsynet.

Grensen mellom selvstendig oppdragstaker og arbeidstaker følger av arbeidsmiljøloven § 1-8, som definerer en arbeidstaker som

"enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll."

Selvstendig næringsdrivende, konsulenter, oppdragstakere med videre regnes som utgangspunkt ikke som arbeidstakere - men det må vurderes om oppdragsforholdet har så sterkt preg av å være et arbeidsforhold at det egentlig er det.

Det finnes en rekke ting du kan gjøre for å strukturere oppdraget i som et selvstendig oppdragsforhold.

Dette bør avtalefestes - men også utføres i praksis, da det er de reelle forholdene som avgjør.

📖 Les mer om: Oppdragsavtale: Mal for kjøp av tjenester

Hva skal til for at oppdraget er entreprise og ikke innleie?

Denne bestemmelsen er kun relevant for å vurdere oppdragskontrakter mellom to virksomheter, hvor oppdragstaker IKKE er selvstendig næringsdrivende.

Etter arbeidsmiljølovens § 14-15 (5) skal det gjøres en helhetsvurdering av om en oppdragskontrakt er en innleiekontrakt eller ikke - og i så fall må oppfylle innleiereglene.

Det stilles opp seks momenter, men kreves ikke at alle må være oppfylt for at det foreligger en innleiekontrakt - og det kan også være flere relevante momenter.

Det aller viktigste kriteriet som det skal legges særlig vekt på, er om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet.

I tjenesteleveranser hvor det ikke skal leveres en bestemt vare, gjenstand eller produkt - vil det ikke være helt tydelig hvem som har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet, da det ikke alltid er så naturlig å definere et resultat når du for eksempel leverer konsulenttjenester.

I regjeringens veileder er det derfor understreket at det er særlig de fire andre momentene som skal tillegges vekt når det gjelder tjenester:

• Om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft,
• om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet,
• om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver, og
• om arbeidet skjer innenfor oppdragsgiverens kjerne- eller hovedaktivitet.

Om svaret på disse momentene er ja, vil det trekke sterkt i retning av at det er et arbeidsforhold.

Motsatt vil det om svaret på dette er nei - trekke sterkt i retning av et oppdragsforhold.

Det hjelper også å ha i mente når du gjør vurderingen at formålet for reglene er å skape trygge ansettelsesforhold og unngå sosial dumping, og at bakgrunnen for reglene er å unngå at virksomheter setter sentrale funksjoner på permanent basis i entreprise.

Bruk av for eksempel IT-konsulenter er ofte begrunnet i mangel på tilgjengelig arbeidskraft, hvor det i og for seg gir liten mening å snakke om at selskapene forsøker å omgå arbeidsmiljølovens regler.

Vil entreprise som er løpende kontrakt være innleie?

Om noe er et selvstendig oppdrag eller ikke avgjøres av arbeidsmiljølovens § 14-12 femte ledd, hvor det står

Ved vurderingen av om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie, skal det særlig legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet. Andre relevante forhold er blant annet om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft, om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet.

I utgangspunktet vil løpende kontrakter som regel være underlagt oppdragsgivers ledelse og det vil ikke være resultatansvar for leveransen - noe som i seg selv taler for at det foreligger innleie etter denne bestemmelsen.

Men i forarbeidende til loven (og regjeringens veileder) så pekes det særlig på at det i løpende kontrakter er viktig å se på momentene som står i andre punktum, nemlig:

• om det leveres arbeidskraft,
• om det skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, og om
• arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftsbehov hos oppdragsgiver, og om
• arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet.

Det fremgår av forarbeidende at kontrakter om løpende tjenester klart vil trekke mot å være innleie om alle disse fire kriteriene er oppfylt - selv om arbeidstaker har arbeidsledelse og resultatansvar.

📖 Les mer om: Oppdragsavtale med selvstendig næringsdrivende

Veilederen gir følgende hjelp:

• Dersom det kun er arbeidskraft og den kompetansen oppdragstaker har som er innsatsforpliktelse, taler det for innleie.
• Der oppdraget utføres side om side med oppdragsgivers egne ansatte, i oppdragsgivers lokaler og med oppdragsgivers utstyr - taler dette for innleie. Hvor arbeidet utføres er kun relevant i tvilstilfeller.
• Dersom arbeidet kunne vært utført av oppdragsgivers egne ansatte er det indikasjon på at det skjer i "nær tilknytning" til oppdragsgivers virksomhet.
• Dersom arbeidet dekker et vedvarende behov taler dette for innleie. Det stilles ikke opp noen spesifikk tidsgrense, men om det finnes en estimert sluttdato taler det for at behovet er tidsavgrenset.
• Dersom oppdraget innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet taler det for innleie:
  • For private er det som regel aktiviteten det tjenes penger på.
  • For offentlige - hvilken aktivitet som oppfyller samfunnsoppdraget.
  • Det er relevant å se på i hvilken del av virksomheten det investeres mest tid og ressurser, sett hen til samlet arbeidsstokk som utfører den aktuelle aktiviteten.
  • Administrative funksjoner og støttefunksjoner som regnskap, HR, økonomi, renhold og kantine vil typisk falle utenfor.

Hvordan foregår innleie fra produksjonsbedrift?

Det er større adgang til å leie inn arbeidstaker fra produksjonsbedrift enn et bemanningsbyrå, og det er ulike regler og konsekvenser ved eventuelle budd på reglene.

Produksjonsselskap er et selskap som ikke har som formål å leie ut ansatte, hvor:

• Utleie skjer innenfor de samme fagområdene som utgjør utleiers hovedbeskjeftigelse, og
• selskapet leier ut mindre enn 50 % av sine faste ansatte

Oppfylles ikke disse to kriteriene anses utleier som et bemanningsforetak.

Skal du leie inn fra en slik bedrift kreves det at:

• Du drøfter det med tillitsvalgte som representerer arbeidstakerkatogorien innleien gjelder før beslutningen tas, og
• Inngår skriftlig avtale med tillitsvalgte om innleien overstiger minst 3 stk. eller 10 % av de ansatte hos innleier.
• Den som leies inn er fast ansatt i produksjonsbedriften
• Du dokumenterer at vilkårene for innleie er oppfylt dersom de tillitsvalgte krever det.
• Du informer innleide arbeidstakere om ledige stillinger i selskapet.
• Du avklarer ansvaret for HMS med utleier, og følger opp innleid arbeidstaker i henhold til kravene om sikkerhet og forsvarlig arbeidsmiljø (HMS), samt arbeidstid.

Hvordan gjøres innleie fra bemanningsforetak /vikarbyrå?

Et bemanningsforetak er et selskap som har som formål å drive utleie av ansatte, og må ha fått godkjennelse av Arbeidstilsynet om å opptre som bemanningsforetak.

Både bemanningsbyrået og den som leier inn har en rekke plikter som må oppfylles rundt likebehandling opplysningsplikt og innsynsrett.

📖 Les mer om: Innleie og utleie fra bemanningsbyrå

Lexolve hjelper deg med å holde orden i ansettelse og arbeidsforhold

Utforsk hvorfor 3000+ selskaper allerede bruker Lexolve som sin digitale juridiske avdeling. Lag, inngå og signer avtaler uten kostnad i en gratis prøveperiode.

Prøv gratis