En generalforsamling kan bli kjent ugyldig dersom lovens krav eller selskapets vedtekter ikke er fulgt. Her får du oversikt over de vanligste feilene, fristene i aksjeloven og hvordan du retter opp vedtak som er gjort feil.
AvMerete NygaardGründer og daglig leder
Sist oppdatert05. oktober 2025
Innhold
Aksjeloven § 5-22 gir aksjeeiere, styremedlemmer og daglig leder rett til å reise søksmål for å få kjent et vedtak ugyldig. Dette gjelder særlig når:
💡 Søksmål må som hovedregel reises innen tre måneder etter at beslutningen ble tatt, jf. § 5-23.
Det finnes unntak fra denne fristen, for eksempel hvis beslutningen gjelder saker som ikke kan vedtas lovlig selv med samtykke fra alle aksjonærer, eller hvis rettens vurdering tilsier at det ville være «åpenbart urimelig» å regne en beslutning som gyldig, selv etter utløpet av fristen, jf. aksjeloven § 5-23 andre ledd.
Vedtak som er kjent ugyldige, regnes som om de aldri har hatt juridisk virkning.
📖 Lær mer i Generalforsamling: En komplett guide
Feil i innkalling: møtefristen på én uke ikke fulgt, eller viktige saker ikke nevnt.
Feil flertall: vedtektsendringer krever 2/3 flertall – brukes simpelt flertall, er vedtaket ugyldig.
Urimelig forskjellsbehandling: ett vedtak favoriserer enkelte aksjonærer, jf. § 5-21.
Habilitetsbrudd: en aksjonær stemmer i sak som gjelder eget ansvar eller økonomisk interesse.
📌 Les mer: Innkalling til generalforsamling
Konsekvensene av at en generalforsamlingsbeslutning blir kjent ugyldig er at beslutningen blir regnet som om den aldri hadde juridisk virkning.
Dommen som fastslår ugyldigheten har virkning for samtlige som hadde rett til å reise søksmål, jf. aksjeloven § 5-24 første ledd.
Videre kan en slik dom også pålegge endring av beslutningens innhold dersom det har blitt nedlagt krav om dette, og retten finner grunnlag for det, jf. aksjeloven § 5-24 andre ledd.
HR-2007-830-U:
Tvist om stemmerett etter aksjeoverdragelse. Høyesterett opprettholdt vedtaket, men slo fast at korrekt prosess og tydelig lovtolkning er avgjørende.
💡 Lærdom: Feil knyttet til aksjeeierrettigheter kan påvirke gyldigheten.
HR-2015-1104-U:
Gjaldt habilitet ved forberedende vedtak. Retten uttalte at slike vedtak normalt ikke kan angripes, men understreket at feil håndtering av habilitet kan gjøre vedtak ugyldig.
💡 Lærdom: Selv små prosessuelle feil kan få betydning dersom de påvirker rettighetene til aksjonærene.
Hvis du svarer “ja” på ett eller flere punkter, kan du vurdere å få vurdert gyldigheten nærmere.
Kartlegg feilen: sjekk innkalling, protokoll og stemmegivning.
Avklar internt – ofte kan du rette opp ved å kalle inn til ny generalforsamling.
Bruk advokatforsikringen – med Lexolve får du rådgivning fra HELP-advokater uten ekstra kostnad.
Vurder søksmål – ved alvorlige feil kan retten måtte avgjøre gyldigheten.
Med Lexolve får du digitale veivisere som sikrer at:
At vedtakene ikke har juridisk virkning fordi lovens krav eller selskapets vedtekter er brutt.
Aksjeeiere, styremedlemmer og daglig leder, jf. aksjeloven § 5-22.
Ja, ofte ved å kalle inn til ny generalforsamling og fatte nytt vedtak.
Bruk Lexolve: Verktøyet passer på innkalling, flertall og protokoll automatisk.