En oppdragsavtale bør være det motsatte av et arbeidsforhold - kontraktuelt og reelt. Her får du en gjennomgang om hvordan du gjør det.
Gründer og daglig leder
15+års erfaring med juss som forretningsadvokat og gründer.
Sist oppdatert 09. april 2024
Et oppdragsforhold må reelt og kontraktuelt være et selvstendig oppdrag.
Dersom et oppdragsforhold egentlig er et oppdrag om innleie av arbeidskraft - må det følge innleiereglene. Om disse ikke er oppfylt vil det være brudd på reglene, noe som gir innleid arbeidstaker rett på fast ansettelse og erstatning. Begge virksomheter risikerer sanksjoner fra Arbeidstilsynet.
Dersom et oppdragsforhold egentlig er et oppdrag om innleie av arbeidskraft - må det følge innleiereglene. Om disse ikke er oppfylt vil det være brudd på reglene, noe som gir innleid arbeidstaker rett på fast ansettelse og erstatning. Begge virksomheter risikerer sanksjoner fra Arbeidstilsynet.
Les mer om: Innleie i 2024: Er det ulovlig å leie inn arbeidskraft?
Et entrepriseforhold har tradisjonelt gått ut på at en oppdragstaker/entreprenør benytter egne arbeidstakere for å utføre arbeid på oppdrag for en oppdragsgiver, slik som byggarbeid, skipsverft osv.
Det har vært særlig viktig å trygge arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet i disse tilfellene, noe som begrunner de strenge innleiereglene.
Selv om regjeringen i sin veileder peker på at entreprise kan også være leveranse av en tjeneste, slik som konsulenttjenester eller renholdstjenester - må innleieregelen tolkes i lys av at entreprisekontrakter tradisjonelt har vært forbundet med levering av produkt, vare eller gjenstand.
Det er derfor vitkig å skille mellom om et oppdrag innebærer innleie eller entreprise. Det er realiteten som avgjør - ikke hva kontrakten kalles.
Grensen mellom selvstendig oppdragstaker og arbeidstaker følger av arbeidsmiljøloven § 1-8, som definerer en arbeidstaker som
"enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen. Ved avgjørelsen skal det det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll."
Lovgiverens intensjon er at de som har behov for vernet i arbeidsmiljøloven, ferieloven mv., blir vernet.
Selvstendig næringsdrivende, konsulenter, oppdragstakere med videre regnes som utgangspunkt ikke som arbeidstakere - men det må vurderes om oppdragsforholdet har så sterkt preg av å være et arbeidsforhold at det egentlig er det.
Det finnes en rekke ting du kan gjøre for å strukturere oppdraget i som et selvstendig oppdragsforhold.
Dette bør avtalefestes - men også utføres i praksis, da det er de reelle forholdene som avgjør.
For at en oppdragstaker skal sies å lede arbeidet, må det være oppdragstakeren som bestemmer hvordan og når arbeidet skal utføres, slik at det er denne som har "styring, ledelse og kontroll".
I Lexolve får du hjelp til å lage en oppdragsavtale som veileder deg gjennom alle de aktuelle punktene dere bør regulere i et selvstendig oppdrag.
Kun personer som "løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon" vil være omfattet av arbeidstakerbegrepet, hvor loven skal verne tjenesteleveranser av en viss varighet og en viss kontinuitet, fordi de utfordrer lovens formål om trygge ansettelsesforhold.
For helt enkeltstående og kortvarige tjenestekontrakter vil ikke arbeidstakerbegrepet bli like aktuelt.
Hva som er "kortvarig" er relativt, og det er interessant at loven åpner opp for at "midlertidige" ansettelsesforhold kan vare hele 3 år før det kan kreves fast ansettelse, og innleide kan kreve ansettelse etter 3 år.
Løpende kontrakter hvor det kun leveres arbeidskraft, som er nært tilknyttet virksomheten og hvor arbeidet er en del av kjernevirksomheten og arbeidet dekker et vedvarende behov for arbeidskraft hos oppdragsgiver - vil anses som et arbeidstakerforhold.
Lovgiver har i regelene om innleie særlig ment å regulere tjenesteleveranser av viss varighet og viss kontinuitet, fordi de utfordrer lovens formål om trygge ansettelseforhold. Helt enkeltstående og kortvarige tjenestekontrakter vil ikke anses som løpende kontrakter - og vil som regel være utenfor innleiereglene.
"Tid" er dessverre ikke et begrep som forklares nærmere i veilederen eller lovforarbeidene, og det er vanskelig å vite om 3 måneder eller ett år er en kortvarig tjenestekontrakt.
En viss pekepinn kan kanskje tas ut av at "midlertidige" ansettelsesforhold kan vare hele 3 år før det kan kreves fast ansettelse, og innleide kan kreve ansettelse etter 3 år.
Som et teknologiselskap har det i perioder vært behov for ekstra arbeidskraft. Særlig har det i perioder vært vanskelig å rekruttere utvikler og designere, og noen ganger har vi hatt helt spesielle behov for hjelp hvor vi har leid inn arbeidskraft for et bestemt resultat.
Der har jeg avgrenset oppdragene til å vare så lenge vi har behov, og gjort det tydelig i avtalen at det er et oppdrag - ikke en ansettelse. Jeg bestemte og kontrollerte f.eks. ikke ferie, hvor de skulle jobbe fra, i hvilken arbeidstid de skulle jobbe eller hvilke verktøy de brukte. Men de jobbet i synk med resten av teamet vårt - noe annet er vanskelig om vi skulle fått til resultater sammen.
Risikoen var alltid at de egentlig skulle si at dette var et arbeidsforhold, og kunne kreve fast ansettelse.
For meg så er det rart om selvstendige næringsdrivende som har tatt et aktivt valg om å jobbe på oppdrag for ulike oppdragsgivere plutselig skulle kreve fast ansettelse - ofte ville jeg jo faktisk ha gitt dem fast ansettelse, men på litt andre vilkår enn de hadde i avtalen sin.
For oppdragsavtalen gir jo fleksibilitet til å avslutte oppdraget, ta pauser ved behov og ikke garantere oppdrag. Fleksibiliteten kommer med en viss premium.
Arbeidsmiljøloven er ikke ment å beskytte IT-konsulenter som tar seg godt betalt for timene sine - det er ikke de som trenger vern som ansatte. Derfor tror jeg heller ikke vi vil se en et tog av IT-konsulenter som vil kreve ansettelse heller.
Dersom oppdraget innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet taler det for innleie:
Om noe er et selvstendig oppdrag eller ikke avgjøres av arbeidsmiljølovens § 14-12 femte ledd, hvor det står
Ved vurderingen av om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie, skal det særlig legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet. Andre relevante forhold er blant annet om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft, om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet, om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet.
I utgangspunktet vil løpende kontrakter som regel være underlagt oppdragsgivers ledelse og det vil ikke være resultatansvar for leveransen - noe som i seg selv taler for at det foreligger innleie etter denne bestemmelsen.
Men i forarbeidende til loven (og regjeringens veileder) så pekes det særlig på at det i løpende kontrakter er viktig å se på momentene som står i andre punktum, nemlig:
Det fremgår av forarbeidende at kontrakter om løpende tjenester klart vil trekke mot å være innleie om alle disse fire kriteriene er oppfylt - selv om arbeidstaker har arbeidsledelse og resultatansvar.
Les mer om: Innleie i 2024: Er det ulovlig å leie inn arbeidskraft?
I Lexolve får du hjelp til å lage en oppdragsavtale som veileder deg gjennom alle de aktuelle punktene dere bør regulere i et selvstendig oppdrag.
Èn juridisk feil kan koste titalls millioner. Her er ditt hemmelige våpen for å unngå det samme. Du lærer: