En slik foreløpig avtale er ofte kalt en “intensjonsavtale” eller en “prinsippavtale”. På engelsk brukes begrepene “letter of intent” (“LOI”)”, “memorandum of understanding”(“MoU”) og “heads of agreement” (“HoA)”. Valg av navn avgjør ikke avtalens juridiske karakter - det er prinsippet om substans fremfor form som gjelder. Det betyr at det er innholdet i avtalen som er avgjørende.
Hovedpoenget er å ha en avtale sier noe om partenes intensjoner, men som kun forplikter på utvalgte klausuler. Det er viktig at det i selve avtalen fremgår om og i hvilken grad de enkelte klausulene skal være bindende. Klausuler som regulerer hemmeligholdelse av konfidensiell informasjon eller å forhandle eksklusivt bør for eksempel være bindende.
Avtalen må ikke være komplisert. Hensikten er å beskrive partenes intensjoner så tydelig som mulig.
Følgende elementer er vanligvis inkludert i en intensjonsavtale:
Vår populære intensjonsavtale (LOI/MoU/HoA) er en mal som du raskt kan skreddersy for å lage en god avtale som dine potensielle kunder signerer som første steg i et samarbeid.