En sluttavtale brukes når arbeidsgiver og arbeidstaker blir enige om å avslutte et arbeidsforhold. Her får du forklart når sluttavtale er riktig løsning, hva den bør inneholde, og hvordan du kan lage en trygg avtale digitalt på få minutter.
AvMerete NygaardGründer og daglig leder
Sist oppdatert18. oktober 2025
Innhold
En sluttavtale, også kalt fratredelsesavtale, brukes når både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker å avslutte arbeidsforholdet i minnelighet.
Den gir større fleksibilitet enn en oppsigelse, og brukes ofte ved nedbemanning, omorganisering eller når en daglig leder skal fratre.
Avtalen sikrer forutsigbarhet, reduserer konfliktrisiko og regulerer kompensasjon, arbeidsplikt og rettigheter.
📌 Les mer: Oppsigelse av ansatte: Regler, mal og komplett guide
→ Få hjelp til hele oppsigelsesprosessen med digital hjelp i Lexolve
En sluttavtale, også kalt fratredelsesavtale, er en avtale om at arbeidsforholdet skal opphøre. Det kan være ulike begrunnelser eller bakgrunn for at det inngås en sluttavtale, slik som usikkerhet om det er oppsigelsesgrunnlag, nedbemanning eller at det avtales alternative løsninger til avslutningen enn det som følger av arbeidsavtalen.
📌 Les også: Komplett oversikt over kontrakter små bedrifter trenger
En fratredelsesavtale er et annet ord for en sluttavtale. Det er en avtale som inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold. Avtalen regulerer at arbeidsforholdet skal opphøre, og vilkårene for opphør av arbeidsforholdet.
Forskjellen er at en oppsigelse er en ensidig beslutning, mens en sluttavtale krever enighet mellom partene.
Ved sluttavtale kan dere avtale kortere frist, kompensasjon og andre vilkår som passer situasjonen.
Sluttavtaler brukes ofte for å unngå konflikt, og gir arbeidstaker en ryddig avslutning og økonomisk trygghet.
Sluttavtaler brukes gjerne når partene ønsker en minnelig løsning fremfor formell oppsigelse.
Typiske situasjoner er nedbemanning, samarbeidsproblemer eller fratreden for daglig leder.
En sluttavtale kan kombineres med sluttpakke, som gir økonomisk kompensasjon i bytte mot at arbeidsforholdet avsluttes tidligere.
📌 Les om: Sluttpakke: En komplett guide
En god fratredelsesavtale bør alltid beskrive bakgrunnen for opphøret, når arbeidsforholdet avsluttes, og hva som skal skje med lønn, feriepenger og andre goder.
Avtalen bør også angi om den ansatte fritas fra arbeidsplikt, og om sluttvederlag skal utbetales.
For arbeidsgiver er det viktig at avtalen også regulerer taushetsplikt, referanser og bekreftelse på at det ikke finnes uoppgjorte krav.
→ Lag sluttavtale digitalt med veiledning i Lexolve
Ja, dersom arbeidstaker har følt seg presset, eller ikke har fått nok tid til å vurdere avtalen.
En gyldig sluttavtale forutsetter frivillighet og forståelse av innholdet.
Gi derfor alltid den ansatte tid til å rådføre seg med tillitsvalgt eller advokat før signering. Det er vanlig at sluttavtale kommer som ett resultat av at det er gitt oppsigelse, hvor oppsigelsen er bestridt og det er gjennomført forhandlingsmøte.
📌 Les om: Forhandlingsmøte med ansatte: Ekspertens tips
Dagpenger er en økonomisk støtte fra NAV til personer som er arbeidsledige. Hvorvidt du har krav på dagpenger når du har inngått en sluttavtale, kommer an på hva som er grunnlaget for at det er inngått en sluttavtale.
NAV vurderer årsaken til at sluttavtalen ble inngått.
Dersom arbeidstaker ikke selv er ansvarlig for avslutningen, kan man ha rett på dagpenger. Dette er tilfellet ved nedbemanning.
Har man frivillig gått med på avslutningen uten rimelig grunn, må man normalt vente 18 uker før man får dagpenger. Dersom den ansatte selv er ansvarlig for at den ville bli sagt opp, gjelder karensperioden på 18 uker.
Det er derfor viktig at sluttavtalen beskriver begrunnelsen riktig.
Ansatte som selv har sagt opp sin stilling kan også ha rett på dagpenger dersom vedkommende hadde rimelig grunn til å si opp arbeidsforholdet. Eksempler på rimelig grunn er at den ansatte ikke kan fortsette i arbeidet på grunn av helseutfordringer eller at vedkommende har vært utsatt for mobbing eller trakassering på arbeidsplassen. Foreligger det ikke rimelig grunn, må den ansatte vente 18 uker før vedkommende har rett på dagpenger.
→ Lag sluttavtale digitalt med veiledning i Lexolve
En sluttpakke er et økonomisk vederlag ved avslutning av arbeidsforholdet.
Den kan bestå av lønn i oppsigelsestid, etterlønn eller ekstra kompensasjon.
For at sluttpakken skal behandles riktig skattemessig, bør avtalen tydelig angi hva vederlaget dekker og når det utbetales.
Ja, men en mal må alltid tilpasses. En standardtekst kan være nyttig som utgangspunkt, men hver sluttavtale må reflektere situasjonen, stillingen og eventuelle sluttpakker.
Lexolve veileder deg steg for steg, slik at du får en juridisk korrekt sluttavtale på 10–15 minutter.
Du får trygghet på at alt er riktig formulert – og avtalen signeres enkelt med BankID.
→ Lag sluttavtale digitalt med veiledning i Lexolve
Med Lexolve får du hjelp til å lage en sluttavtale som er tilpasset det konkrete arbeidsforholdet. Du får spørsmål og veiledning underveis i utfyllingen av avtalen og har du spørsmål kan du stille de i chatten.
Sluttavtale krever samtykke fra begge parter, mens oppsigelse er ensidig. Sluttavtaler brukes ofte for å unngå konflikt og gi arbeidstaker kompensasjon.
Når arbeidsgiver ønsker å tilby kompensasjon fremfor oppsigelse. Det gir mer fleksibilitet og reduserer risiko for tvist.
Ja, hvis arbeidstaker er blitt presset eller ikke har forstått innholdet. Begge må være informert og enige.
Ja, hvis du ikke selv har skyld i avslutningen. NAV vurderer dette ut fra sluttavtalens begrunnelse.
Ja, men pass på at den tilpasses din situasjon. Feil formuleringer kan gi problemer med NAV eller skatt.