Prokura: Komplett guide, mal og registrering (2025)

Hva betyr prokura?

Prokura gir en person omfattende myndighet til å handle på vegne av selskapet i økonomiske og juridiske forhold. Den som får denne myndigheten kalles prokurist.

Lovgrunnlag: Lov om prokura (Prokuraloven av 21. juni 1985 nr. 82)

En prokurist kan blant annet:

• Inngå avtaler og kontrakter på vegne av selskapet
• Påta selskapet gjeld og forpliktelser
• Signere dokumenter og representere selskapet utad

Prokuristen kan ikke:

• Selge, pantsette eller på annen måte råde over selskapets faste eiendom uten særskilt fullmakt

Hvem kan gis prokura?

Prokura kan gis til en enkeltperson som dermed får fullmakt til å handle alene på vegne av selskapet. Prokura kan tildeles:

• En enkeltperson (enkeltprokura), eller
• Flere personer som må opptre i fellesskap (kollektiv prokura / samprokura).

Det er styret som beslutter hvem som får prokura. Personen må være myndig og registreres med fullt navn i Foretaksregisteret.

Slik tildeler du prokura (steg for steg)

1. Vedtak i styret

Styret må fatte et formelt vedtak. Bruk gjerne denne formuleringen:

Mal for enkeltprokura:

Styret besluttet å tildele [Navn, fødselsdato] prokura til å opptre og signere på vegne av selskapet i samsvar med prokuraloven § 1.

Mal for kollektiv (sam-)prokura:

Styret besluttet å tildele kollektiv prokura til [Navn, fødselsdato] og [Navn, fødselsdato], som kun kan signere i fellesskap.

→ Bruk Lexolves løsning for styrearbeid for å opprette og signere vedtaket digitalt.

2. Registrer i Altinn

Prokura må registreres gjennom Samordnet registermelding i Altinn. Velg "Endre roller og rettigheter", og legg til ny rolle "Prokura". Fyll inn prokuristenen(e)s fødselsnummer og navn, og angi om den er inviduell eller kollektiv.

Brønnøysundregistrene oppdaterer deretter Foretaksregisteret.

3. Kommuniser og dokumenter internt

Informer bank, samarbeidspartnere og ansatte om hvem som har prokura, og lagre vedtaket i selskapets kontraktsarkiv. Det er lurt å oppdatere selskapets retningslinjer og eventuelt personalbok om hvem som har prokura. I bank må prokuristen registeres for å diskponere kontoer og kreditter, og revisor/regnskapsfører må vite hvem som kan forplikte selskapet. Også viktige leverandører og partnere, særlig de med rammeavtaler, bør informeres.

Eksempel: Til: [Bank] Vedr: Ny prokurist i [Selskapsnavn], org.nr. [xxx xxx xxx] Vi viser til vedlagte styrevedtak og informerer om at [Navn], f. [ddmmåååå], er tildelt prokura i vårt selskap med virkning fra [dato]. Prokura er registrert i Foretaksregisteret. Vi ber om at [Navn] gis tilgang til å disponere selskapets kontoer og kredittfasiliteter i henhold til prokuraens omfang. Vedlagt: Styrevedtak om prokura + bekreftelse fra Brønnøysund

4. Trekk tilbake prokura ved behov

Prokura kan når som helst trekkes tilbake av styret. Lag da nytt vedtak og send endring til Foretaksregisteret. Det er viktig at endringen registreres raskt for å unngå at tidligere prokurist handler på vegne av selskapet.

For et selskap er det viktig å ha kontroll på hvem som kan og skal representere selskapet utad og hvem som skal signere på vegne av selskapet.

Prokura i praksis

Enkelt prokura vs. kollektiv prokura

Enkeltprokura gjelder når én person kan signere alene, og brukes gjerne av mindre selskaper med få beslutningstakere.

Kollektiv (eller sam-prokura) gjelder når to eller flere må signere sammen, og brukes gjerne av større selskaper som vil sikre dobbelt kontroll.

Eksempel på kollektiv prokura i praksis: Et byggefirma gir kollektiv prokura til innkjøpssjef og prosjektleder. Alle innkjøp over 500.000 kr må signeres av begge. Dette sikrer at både den økonomiske og den faglige siden vurderer store anskaffelser.

Hvordan signerer en prokurist?

Når en prokurist signerer på vegne av selskapet, skal signaturen etterfølges av “pr. prokura” eller “p.p.” – som står for per prokura (Prokuraloven § 3).

Eksempel:

Kari Hansen, pr. Lexolve AS

Misbruk av prokura

Hvis en prokurist handler utenfor sin myndighet, kan de holdes personlig ansvarlige for tap selskapet lider.

Det er derfor viktig med tydelige retningslinjer, intern kontroll og jevnlig oppfølging.

Prokura vs. signaturrett vs. fullmakt

Mange blander sammen prokura og signaturrett, men det er viktige juridiske forskjeller som påvirker hva den som får fullmakten faktisk kan gjøre.

Velg prokura om du vil gi noen myndighet til å håndtere den daglige driften, hvor personen skal kunne inngå avtaler, ta opp lån og signere kontrakter, og du vil unnta disposisjoner rundt fast eiendom.

Velg signaturrett om personen skal ha full representasjonsrett, det er en naturlig del av rollen (som daglig leder, styrets leder).

Prokura er en måte å gi signaturrett til andre enn de som etter loven naturlig har signaturrett på vegne av selskapet.

Eksempel: En økonomidirektør får prokura og kan dermed inngå avtaler med leverandører, signere leasingavtaler for biler og ta opp driftskreditt. Men hvis selskapet skal selge kontorbygget sitt, må økonomidirektøren ha særskilt fullmakt eller signaturrett for å gjøre dette.

📌 Les mer om: Signaturrett: hvem kan forplikte selskapet

Prokura i ulike organisasjonsformer

I aksjeselskaper (AS/ASA) vedtar styret prokura, som må registreres i Foretaksregisteret. Vanlig praksis er at daglig leder, økonomiansvarlig eller filialleder får individuell eller kollektiv prokura i tillegg til signaturrett.

Daglig leder har allerede stillingsfullmakt etter aksjeloven § 6-32, men prokura gir tydelig legitimasjon utad. Rettspraksis viser at prokura ikke begrenser daglig leders videre fullmakt når begge gjelder samtidig (LH-2018-43258).

📌 Les mer om: Daglig leders ansvar og oppgaver i et aksjeselskap

I ansvarlige selskaper (ANS/KS) gis prokura av deltakerne eller styret, og registreres i Foretaksregisteret. Fordi deltakerne hefter personlig, er tydelig prokura ekstra viktig for å vise hvem som kan binde selskapet.

I enkeltpersonforetak (ENK) kan bare eieren gi prokura. Det brukes sjelden, men kan være praktisk for ansatte som handler på vegne av eieren.

📌 Les mer om: ENK: Komplett guide til enkeltpersonsforetak

Foreninger og stiftelser med næringsvirksomhet kan tildele og registrere prokura dersom de er registrert i Foretaksregisteret: Typisk ved kapitalforvaltning, utleie eller kommersiell drift.

Foreninger og stiftelser uten næringsvirksomhet kan derimot ikke lenger registrere prokura etter praksisendringen hos Brønnøysundregistrene i mars 2025. Disse bør i stedet registrere signaturrett i Enhetsregisteret eller gi ordinære fullmakter.

Hva kan prokuristen ikke gjøre?

Overdra fast eiendom

Uten særskilt fullmakt, kan prokuristen ikke overdra eller pansette selskapets faste eiendommer, men den kan inngå leieavtaler.

Pansette eller overdra registrert løsøre

Prokuristen kan heller ikke overdra eller pansette registrert løsøre (som skipsregisteret og luftfartstøyregisteret), men den kan lease firmabil.

Opptre som selskapets representant i retten

Prokuristen kan ikke opptre som selskapets representant i rettssaker, men kan inngå forlik, håndtere tvister og engasjere advokat på vegne av selskapet. Den kan ikke møte som partsrepresentant, ta ut stevning i selskapets navn eller godta forlik under rettssaken uten særskilt fullmakt.

Gjøre disposisjoner som ikke tilhører driften av selskapet

Dette betyr at prokuristen ikke kan selge hele virksomheten, beslutte nedleggelse av selskapet, begjære oppbud/konkurs, endre selskapets vedtekter eller i gangsette helt ny virksomhet utenfor registrert formål

Eksempel fra rettspraksis (RG 1995 s. 412): En daglig leder med prokura inngikk en avtale som lå utenfor selskapets vanlige drift. Retten fant at selv om han hadde prokura, kunne han ikke forplikte selskapet til disposisjoner av uvanlig art eller stor betydning.

Gi prokura videre

Prokuristen kan ikke gi prokura til andre (sub-prokura eksisterer ikke i norsk rett).

Hva skjer ved misbruk av prokura?

Hovedregel: Transaksjoner som overskrider prokuraens grenser er ugyldige overfor selskapet med mindre: Motparten ikke visste og ikke burde visst om fullmaktsoverskridelsen (god tro), selskapet godkjenner transaksjonen i ettertid (ratifikasjon).

Selskapet har bevisbyrden for å vise at motparten ikke var i god tro.

Personlig ansvar: Hvis prokuristen har opptrådt utenfor sin myndighet til skade for selskapet, kan vedkommende bli holdt personlig ansvarlig for tapet.

Hvordan trekkes prokura tilbake?

Prokura kan når som helst trekkes tilbake av selskapet, og dette besluttes av styret. Meld endringen til Foretaksregisteret (via Samordnet registermelding), informer banker, leverandører og andre berørte parter skriftlig og hent inn eventuelle prokurabekreftelser/kort som prokuristen har fått

Viktig: Prokura er gyldig inntil den er slettet i Foretaksregisteret. En tredjepart i god tro kan fortsatt stole på registrerte opplysninger selv om prokuristen faktisk er sagt opp.

Ressurser og maler

Lag og signer vedtaket digitalt:

→ Bruk Lexolves løsning til å opprette og signere vedtaket digitalt.

📌 Les mer om: Signaturrett: hvem kan forplikte selskapet

📌 Les mer om: Styrets ansvar og oppgaver

Hvordan kan Lexolve hjelpe med prokura?

Med Lexolve får dere et juridisk operativsystem med tilgang til:

• Digitale maler for styrevedtak om prokura
• Veiledning til registrering i Foretaksregisteret
• Oversikt over alle fullmakter og representasjonsforhold
• Advokatforsikring (HELP) inkludert i abonnementet

Prøv Lexolve gratis i 7 dager →

Lexolve hjelper deg med å sikre god selskapsstyring

Utforsk hvorfor 4500+ selskaper allerede bruker Lexolve som sitt juridiske operativsystem. Utforsk hvordan Lexolve kan hjelpe deg uten kostnad i en gratis prøveperiode.

Prøv gratis