En opsjonsavtale regulerer den ansattes rett til å kjøpe aksjer i selskapet. Her får du oversikt over hva avtalen må inneholde, og hva som skiller en god opsjonsavtale fra en dårlig.
AvMerete NygaardGründer og daglig leder
Sist oppdatert03. desember 2025
Innhold
En opsjonsavtale er en avtale som gir én part rett til å kjøpe eller selge noe til en på forhånd avtalt pris, innenfor en bestemt tidsperiode. Opsjonen gir en rett, men ingen plikt. Motparten er derimot forpliktet til å selge eller kjøpe dersom opsjonshaveren velger å benytte seg av retten.
Opsjonsavtaler brukes i hovedsak i to sammenhenger: som del av en incentivordning for ansatte (aksjeopsjoner), eller ved kjøp av fast eiendom eller tomt.
En opsjonsavtale med ansatte er avtalen mellom selskapet og den ansatte som regulerer retten til å kjøpe aksjer. Avtalen bygger normalt på selskapets opsjonsprogram, og fastsetter hvor mange opsjoner den ansatte får, til hvilken pris, og på hvilke vilkår.
📌 Ny til opsjoner? Les vår hovedartikkel: Opsjoner: Ditt hemmelige våpen når du bygger selskap
En opsjonsavtale inneholder tre hovedelementer:
Innløsningspris er den avtalte prisen opsjonshaveren skal betale dersom opsjonen utøves. Denne prisen er fastsatt på forhånd og endres ikke, selv om markedsverdien stiger.
Innløsningsperiode er tidsrommet hvor opsjonshaveren kan velge å utøve opsjonen. Etter at perioden utløper, bortfaller retten.
Opsjonspremie er et eventuelt beløp opsjonshaveren betaler for selve opsjonsretten. Dette er ikke det samme som kjøpesummen.
Opsjonsavtale bruke også for eiendom, f.eks. rett til å kjøpe en tomt for 2 millioner kroner innen 12 måneder. Selv om tomten stiger til 3 millioner i verdi, kan du fortsatt kjøpe den for 2 millioner. Du betaler kanskje 50 000 kroner i opsjonspremie for denne retten.
→ Lag opsjonsavtale som veileder deg til å ta riktige valg
En opsjonsavtale gir den ansatte rett, men ikke plikt, til å kjøpe aksjer i selskapet til en forhåndsbestemt pris. Opsjonen er verdifull dersom selskapet øker i verdi, da kan den ansatte kjøpe aksjer til "gammel" pris og selge til ny, høyere pris.
Opsjonsavtalen er den individuelle avtalen med hver ansatt. Den henger sammen med:
📌 Les alt om: Opsjoner i arbeidsforhold: Slik bruker du opsjoner som incentivordning
📌 Les også: Slik lager du opsjonsprogram for ansatte

Start med å definere hva én opsjon gir rett til. Det vanlige er at én opsjon gir rett til å kjøpe én aksje. Angi hvor mange opsjoner som tildeles.
Tildelingstidspunktet er datoen den ansatte får tildelt opsjonene. Dette er ofte ansettelsesdatoen eller utløpet av prøvetiden. Tidspunktet er viktig fordi det starter løpetiden og brukes som referanse for innløsningskurs.
Innløsningskursen er prisen den ansatte må betale for aksjen når opsjonen utøves.
For å kvalifisere for gunstige skatteregler må innløsningskursen minst tilsvare markedsverdien på tildelingstidspunktet. Alternativt kan det gis rabatt, men da må den ansatte skatte av rabatten ved innløsning.
📌 Les om: Skatteregler for opsjoner tildelt oppstarts- og vekstbedrifter
Opptjeningstiden er perioden fra tildeling til den ansatte har rett til å utøve opsjonen. Vanlige modeller er:
Lineær opptjening: 25 % opptjenes hvert år i fire år.
Cliff + lineær: Første år må fullføres før noe er opptjent, deretter månedlig opptjening.
Hendelsesbasert: Opptjening knyttes til oppnådde mål eller hendelser som børsnotering eller salg av selskapet.
📌 Les mer om Vesting: Alt om opptjeningstid for aksjer og opsjoner
Cliff-perioden er minstetiden før første del av opsjonen kan innløses. Med ett års cliff mister den ansatte alle opsjoner dersom vedkommende slutter før det har gått ett år.
Dette beskytter selskapet mot å gi aksjer til ansatte som slutter raskt.
Utøvelsesdatoen er tidspunktet den ansatte første gang kan konvertere opsjoner til aksjer.
For å kvalifisere for gunstige skatteregler må utøvelsen tidligst skje tre år etter tildelingstidspunktet.
📌 Les mer: Innløsning av opsjoner: Slik går du frem
Løpetiden er den totale perioden opsjonen kan utøves. Vanlig er 5–10 år fra tildelingstidspunktet.
For gunstige skatteregler må utøvelsen skje senest ti år etter tildeling.
Opsjonsavtalen må regulere hva som skjer med opptjente og ikke-opptjente opsjoner dersom den ansatte slutter:
Ved frivillig oppsigelse: Vanlig at ikke-opptjente opsjoner bortfaller, mens opptjente opsjoner kan utøves innen en kort frist (f.eks. 90 dager).
Ved avskjed: Alle opsjoner kan bortfalle.
Ved selskapets oppsigelse uten grunn: Opptjente opsjoner beholdes, noen ganger akselerert opptjening.
Selskapet bør ha rett til å gi kontantoppgjør i stedet for aksjer dersom det ikke er mulig å fremskaffe aksjer. Dette kan skyldes at generalforsamlingen ikke godkjenner emisjon, likviditetshendelser eller andre forhold.
Opsjonsavtalen bør angi at den ansatte må akseptere aksjonæravtalen ved innløsning. Eventuelle begrensninger på aksjene (forkjøpsrett, medsalgsplikt, omsetningsbegrensninger) bør beskrives slik at den ansatte vet hva opsjonen i realiteten gir.
📌 Les mer: Aksjonæravtalen: Hva bør den inneholde?
📌 Les alt om: Opsjoner i arbeidsforhold: Slik gir du de ansatte eierskap
→ Lag komplett opsjonsprogram med Lexolves AI-veiviser
Når en ansatt innløser aksjeopsjoner og blir aksjonær, reguleres forholdet videre av aksjonæravtalen, ikke opsjonsavtalen. Det er derfor vanlig at opsjonsavtalen inneholder en klausul om at opsjonshaveren må akseptere aksjonæravtalen ved innløsning.
📌 Les mer: Aksjonæravtalen: Hva bør den inneholde?
→ I Lexolve lager du et komplett opsjonsprogram med AI-veiviser som hjelper deg ta stilling til alle punkter.
📌 Les om: Fordeling av opsjoner for ansatte: Case study
aksjene når de ansatte slutter?
📌 Les også: Hvordan regulere forkjøpsrett i aksjonæravtalen
📌 Les alt om: Aksjonæravtaler og hva de bør inneholde.
📌 Les også: Generalforsamling: Protokoll, mal og regler
📌 Les mer i: Emisjon: En komplett guide til emisjon som finansieringsinstrument
I Lexolve får du hjelp til å gjøre styrearbeidet
📌 Les om: Skatteregler for opsjoner tildelt oppstarts- og vekstbedrifter
→ Start prøveperiode i Lexolve og lag opsjonsprogrammet på få minutter.
En opsjonsavtale gir den ansatte rett, men ikke plikt, til å kjøpe aksjer i selskapet til en forhåndsbestemt pris innen en angitt periode.
De viktigste punktene er: antall opsjoner, tildelingstidspunkt, innløsningskurs, opptjeningstid, cliff-periode, utøvelsesdato, løpetid, hva som skjer ved oppsigelse, og krav om aksept av aksjonæravtale.
Opsjonsprogrammet er den overordnede rammen for selskapets opsjonsordning. Opsjonsavtalen er den individuelle avtalen med hver ansatt som fastsetter antall opsjoner og konkrete vilkår.
Det er ingen lovpålagt skriftlighet, men en skriftlig avtale er helt nødvendig for å dokumentere vilkårene og for å kvalifisere for gunstige skatteregler.
Det avhenger av avtalen. Vanligvis bortfaller ikke-opptjente opsjoner, mens opptjente opsjoner kan utøves innen en kort frist.