Fire spørsmål du må vurdere når du lager aksjeprogram

Et aksjeprogram for ansatte er et fordelsprogram som gir ansatte eierskap i selskapet i form av aksjer, og brukes gjerne for å motivere de ansatte til å yte sitt beste og ta del i selskapets suksess. Det er vanlig å knytte et aksjeprogram til en opptjeningsperiode for den ansatte, og et aksjeprogram kan ha ulike regler og vilkår.

📖 Les mer om: Kontrakter, avtaler og prosesser i Lexolve

Om Lexolve: En moderne juridisk avdeling

Lexolve er en alt-i-ett plattform hvor du sparer tid og penger på å:

• Lage og inngå avtaler
• Utføre selskapsendringer
• Håndterer alt personell

Lag, inngå og signer avtaler digitalt, få påminnelser og chat med jurist når du har behov for avklaringer.

Å designe et aksjeprogram i selskapet ditt er ikke helt rett frem - selv ikke for jurister. Et aksjeprogram for ansatte berører flere rettsområder, særlig innen skatt og selskapsrett, og reglene endres stadig.

I Lexolve får du veiledning til å gjøre gode valg etter gjeldende regler, men du får også veiledning der det er usikkerhet om reglene som gjør at du tar en risiko rundt at skattekonsekvensen kan bli en annen enn du ønsker.

Valg av fordelsprogram for ansatte avhenger av hva du ønsker motivere til, og hvilke skattekonsekvenser det kan få.

Hvilke rammer skal aksjeprogrammet ha?

For det første må de sentrale rammene for et aksjeprogram fastsettes. Da bestemmer du hvilke ansatte som skal kunne kjøpe aksjer i selskapet de jobber i, hvilke vilkår som skal gjelde for rett til eller opptjening av aksjene, og vilkårene for at selskapet kan kjøpe til aksjene når den ansatte slutter i selskapet.

Om aksjeprogrammet skal gjelde alle ansatte eller kun utvalgte nøkkelansatte får betydning for utformingen av programmet og vilkårene som settes. Det er ikke noe i veien for å ha to ulike aksjeprogram i samme selskap.

For tildelingen av aksjer kan du vurdere å gi tilbud etter den ansatte har fullført prøveperioden eller jobbet i selskapet en periode.

Hvor skal hvor aksjene til aksjeprogrammet komme fra?

Det er tre måter å fremskaffe aksjer til de ansatte når de kjøper aksjer i eget selskap: Ved emisjon, ved salg av aksjer selskapet selv eier, og ved salg fra en eller flere majoritetsaksjonærer.

Selskapet kan ikke selv tegne aksjer i selskapet direkte, men kan kjøpe aksjer fra aksjonærer som selger så lenge aksjekapitalen aksjene representerer ikke gjør at resterende aksjekapital utgjør mindre enn 30 000kr.

Om det gjøres en emisjon kan de ansatte tegne aksjene direkte på generalforsamling.

📖 Les mer om: Emisjon: Gjør kapitalforhøyelse enkelt og effektivt | Lexolve

Alternativt kan en eller flere hovedaksjonær selge aksjer til den ansatte. Selv om salget skjer fra majoritetsaksjonær(er) vil det som regel for skattemessige formål anses som et salg fra selskapet.

Hvordan skal prisen for aksjene i aksjeprogrammet settes?

Om aksjene selges til en pris som ligger under markedspris, vil underprisen anses som en fordel vunnet ved arbeid og skattes som lønn. Ofte vil markedsprisen være prisen aksjen sist ble omsatt for, hva en ekstern rådgiver har vurdert den til, eller siste emisjonskurs.

Om det ikke finnes noen slike salg, vurdering eller det er lenge siden sist emisjon kan det være lurt å innhente en ekstern verdivurdering. Den må være reell og etterprøvbar. En internt utarbeidet verdivurdering vil lettere kunne bli gjenstand for vurdering fra skattemyndighetenes side.

Er det salgsrestriksjoner på aksjene som skal tilbys de ansatte vil aksjeprisen kunne settes lavere uten at det anses som en gave, hvor det er naturlig at prisen er lavere for slike aksjer enn for fritt omsettelige aksjer.

Det samme gjelder om aksjene er illikvide og vanskelige å selge, om aksjene er en minioritetspost med lite innflytelse i selskapet, om det gjelder stemmebegresninger eller rett til å ta i mot utbytte.

Disse verdireduserende momentene medfører at den reelle markedsverdien for ansatteaksjer vil være lavere enn markedsverdien for en annen aksjonær i samme selskap.

Rabatt på aksjene som ikke skyldes verdireduserende momenter vil anses som en fordel vunnet ved arbeid, som skattes som lønn og gir plikt om å innbetale arbeidsgiveravgift.

Hvordan skal den ansatte betale for aksjene i aksjeprogrammet?

Det enkleste og minst risikofylte rent skattemessig, er at den ansatte selv betaler for aksjene, om den har egne ressurser til å kunne betale.

Den andre metoden er at aksjekjøpet finansieres ved lån fra arbeidsgiver. Den ansatte betaler for eksempel en brøkdel ved overtakelsestidspunktet, og resterende gis som selgerkreditt - lån gitt i arbeidsforhold.

Om denne metoden velges kan selgerkreditten gjøres i tråd med den såkalte Kruse-Smith modellen, hvor det ved lån fra arbeidsgiver kan settes normrente, og kreditten kan ettergis om aksjekursen går ned. I Lexolve får du veiledning til å tilpasse låneavtalen i henhold til Kruse Smith reglene.

Den tredje metoden er at aksjekjøpet finansieres av aksjonærene som selger aksjene etter Kruse-Smith modellen. Om det kan brukes normrente kommer an på om aksjonæren skal identifiseres med arbeidsgiver, hvor det kreves en betydelig eierandel. Det er også en rettslig uklarhet rundt om andre enn arbeidsgiver kan gi lån, selv om dette er nokså vanlig praksis og vi ikke er kjent med at myndighetene har sanksjonert slike lån.

For at det skal gis lån fra selskapet må dette også behandles etter egne regler i aksjeloven.

📖 Les mer om: Kruse-Smith modellen: Oversikt over skattekonsekvenser