Kontraktsbrudd | Lexolve
Les mer

Kontraktsbrudd

Kontraktsbrudd er krevende og noe de fleste prøver å unngå. Når det først foreligger et brudd er det imidlertid nyttig å vite hvordan man skal gå frem. Her får du noen utgangspunkter for hvordan kontrakter skal tolkes ved uenighet.

Kontraktsbrudd ikon

Når foreligger egentlig et kontraktsbrudd og hva gjør du når motparten er uenig i din tolkning av avtalen? Her får du noen utgangspunkter som kan gjøre deg bedre rustet til å håndtere en slik situasjon.

Hva er et kontraktsbrudd?

Når en av kontraktspartene mener at den andre ikke har oppfylt som avtalt påberoper han seg gjerne kontraktsbrudd. Dersom han får rett så kan han i noen tilfeller kreve å få pengene tilbake, heve avtalen, kreve at motparten fikser kontraktsgjenstanden eller kreve erstatning.

Kontraktsbrudd er rett og slett et brudd på det partene har avtalt. Om det faktisk foreligger et brudd på avtalen er et juridisk spørsmål som det ikke alltid er like lett å besvare.

Hvordan vet man om det er kontraktsbrudd?

Avtaleretten bygger i stor grad på kontraktsrettslige prinsipper og det er lite lovgivning på området. De underliggende områdene som en avtale regulerer kan likevel være underlagt lovgivning. Hvis du for eksempel kjøper kontorstoler til bedriften din, så er det avtaleforholdet underlagt kjøpsloven.

For å finne ut om det er kontraktsbrudd må man fastlegge hva partene har avtalt. Et av prinsippene i kontraktsretten er at det er kontraktsfrihet mellom næringsdrivende. Det betyr at partene som utgangspunkt står fritt til å avtale det de ønsker. Fra dette utgangspunktet finnes det noen unntak. For eksempel vil en avtale som det “ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk” å gjøre gjeldende, kunne settes i side i henhold til ufravikelig/preseptorisk lovgiving (avtaleloven § 36). Dette er kun et eksempel på hva som kan føre til at en avtale helt eller delvis skal anses som ugyldig.

Andre forhold som gjør at man kan stille spørsmål ved gyldighetene av en avtale er for eksempel dersom avtalen ikke er signert. En avtale som ikke er signert er også en gyldig avtale, men det vil kunne stilles spørsmål ved hvorvidt manglende signatur kan indikere at partene ikke har ferdigstilt prosessen og dermed ikke har ment å binde seg. I dag er elektronisk signatur mye brukt i avtaler mellom næringsdrivende. Så lenge avtalen (eller lovgivning) ikke sier noe annet vil en elektronisk signatur være like gyldig og bindende som en fysisk signatur. Ved bruk av muntlige avtaler er det ofte vanskelig å vite hva som er avtalt. I utgangspunktet er en muntlig avtale like bindende som en skriftlig avtale, men ved muntlige avtaler vil ofte være mer utfordrende å bevise hva som faktisk er avtalt.

Hva gjør man når avtalen er uklar?

Ved tvister ser man ofte at det som er tvistetema ikke er regulert i avtalen mellom partene. Og selv om et konkret forhold er regulert i selve avtalen mellom partene, viser det seg ofte at partene er uenige om hvordan den konkrete avtalebestemmelsen skal forstås. Så hva skal da gjelde?

Utgangspunktet er som nevnt at det er avtalen mellom partene som regulerer hva som gjelder ved et kontraktsbrudd. Ved utarbeidelse og inngåelse av avtalen er det viktig å være sikre på at partene har en felles forståelse for hva som ligger i de ulike klausulene i avtalen. Dersom partene ikke har en felles forståelse av hvordan avtalen skal tolkes, og det aktuelle tvisteforholdet ikke er regulert i avtalen, må avtalen utdypes av andre faktorer.

Et av disse er hvordan avtalen objektivt sett skal tolkes. Det vil si, hvordan ordlyden i avtalen vil forstås av en objektiv tredjepart som ikke er en av partene. Dette er normalt noe en advokat og/eller domstolene kan bidra med å belyse. I tillegg til dette ser man ofte til andre forhold rundt avtalen og avtaleforholdet. Det kan være ting som ble sagt eller skrevet i forbindelse med kontraktsinngåelsen, tidligere praksis mellom partene, etterfølgende hendelser og/eller oppførsel som kan tolkes i en gitt retning etc. Alle disse faktorene sett i sammenheng vil normalt gi et svar på hvordan den konkrete tvisten skal løses.

Det som er sagt ovenfor om tvister mellom partene gjelder også ved et eventuelt brudd på avtalen. Hvordan brudd på avtalen skal løses beror på hva som fremgår av selve avtalen. Dersom bruddet ikke er regulert i avtalen faller man tilbake på norsk deklaratorisk rett/bakgrunnsrett og de kontraktsrettslige prinsippene og tolkning og utfylling av kontrakter.

Hva kan man gjøre om noen utnytter selskapets rettigheter?

Produkter eller tjenester vil ofte være beskyttet gjennom varemerker, designrettigheter eller patentrettigheter. Også for andre innsatsfaktorer i virksomheten er det mulig å etablere ulike former for beskyttelse, det er relevant for eksempel for bedriftshemmeligheter, foretaksnavn, opphavsrettigheter og andre lignende rettigheter. Selv om virksomheten har beskyttet sine rettigheter er det viktig å forhindre at andre bruker noe som er identisk med eller ligner den aktuelle rettigheten. 

En viktig del av en IPR-strategi er å ha et bevisst forhold til hvordan man skal imøtegå tredjemanns inngrep i egne rettigheter. Dersom selskapet opplever at noen utnytter deres immaterielle rettigheter, er det første skrittet å sende et krav om at bruken må stanses. Det er også viktig å følge opp eventuelle inngrep. Passivitet og ubesluttsomhet når det kommer til håndhevelse kan pulverisere flere år med god IPR-strategi.

Et såkalt “cease and desist” brev  kan brukes til å ta kontakt med inngriper og gjøre det klart at man er villig til å forfølge krenkelser av sine immaterielle rettigheter.

Brevet ber om stans av den lovstridige bruken, og advarer mottaker om at videre skritt (for eksempel søksmål) vil vurderes om bruken ikke stanser innen en angitt frist.


Vil du ha en prat om hvordan vi kan hjelpe deg?
Vil du ha en prat om hvordan vi kan hjelpe deg?
Da trenger du bare å svare på noen spørsmål for å avtale en uforpliktende prat med oss.