Se mer

Starte aksjeselskap

Å starte og registrere et aksjeselskap trenger ikke være så vanskelig. Enkelte punkter kan det være nyttig å ha tenkt igjennom før oppstart, men de fleste forhold kan også endres på et senere tidspunkt.

Starte as illustrasjon
Merete Nygaard

Merete er vår daglig leder og den som startet reisen til Lawbotics for over fire år siden. Etter å ha jobbet mange år som forretningsadvokat, bestemte hun seg for å skape noe som varer heller enn å fortsette å fakturere timer. Ved å bruke teknologi til å effektivisere manuelt juridisk arbeid, automatiserer hun nå deler av sin tidligere jobb. Hun har stor lidenskap rundt det hun jobber med nå, og føler endelig at hun får erfare hva en perfekt jobb føles ut som.

Starte AS steg for steg

Å starte og registrere et aksjeselskap trenger ikke være så vanskelig. Enkelte punkter kan det være nyttig å ha tenkt igjennom før oppstart, men de fleste forhold kan også endres på et senere tidspunkt.

1. Før du starter

Før du starter registreringen av  et nytt selskap kan det være nyttig å tenke igjennom noen forhold:

  • Avklar eierforhold. Hvem skal eie selskapet? Og hvor stor eierandel skal eierne ha hver?
  • Tenk igjennom hva selskapet skal hete og sjekk om navnet er ledig.
  • Finn ut hva som skal være selskapets formål.
  • Avgjør om du skal ha ulike aksjeklasser, størrelse på aksjekapital og om det skal innbetales overkurs. Du må minimum ha kr. 30 000 for å stifte et aksjeselskap.
  • Tenk på om det bør inngås aksjonæravtale
  • Tenk på om det er særskilte forhold som bør reguleres i vedtektene.

2. Stiftelsespapirer

For å opprette et aksjeselskap må det formelt stiftes. Du må fylle ut stiftelsespapirer.

Når du skal fylle ut stiftelsespapirene bør du ha klart for deg hvilken størrelse på aksjekapitalen du bør ha, forskjell på overkurs/pålydende, formål, og hva som bør reguleres i vedtektene vs. aksjonæravtale.

Om du har disse tingene klart så kan du enkelt fylle ut stiftelsesdokumentene ved å bruke Altinns tjeneste. Hvis kke kan du bruke en av våre maler som guider deg gjennom alle spørsmålene du bør ta stilling til.

3. Bedriftskonto

Det tredje steget er å opprette en bedriftskonto og foreta innbetaling av aksjekapital.

Når du har stiftet selskapet (ved å signere stiftelsesdokument) må du opprette bedriftskonto, innbetale aksjekapital og få bekreftelse fra bank/regnskapsfører at aksjekapitalen er innbetalt. Aksjekapitalen må som nevnt være minimum kr 30.000.

De aller fleste banker tilbyr en enkel og grei måte å opprette bedriftskonto på. Alt du trenger er signerte stiftelsesdokumentener, som du laster opp der banken ber om det. Når kontoen er opprettet overfører du aksjekapitalen dit, og ber om at banken bekrefter innbetaling av aksjekapital for deg. Da får du et signert dokument og instruks om hvordan du skal be banken bekrefte dette i Altinn.

4. Registrering

Det neste steget er formell registrering av selskapet. Dette må gjøres i Brønnøysundregisteret.

Har du stiftet selskap via Altinn vil du allerede ha mottatt link til registrering i Brønnøysundregisteret. Hvis du ikke har det, kan du bruke denne linken.

Du må laste opp dokumentene fra steg 2 (stiftelsesdokument) og 3 (bekreftelse av innbetaling av aksjekapital) som vedlegg, og signere meldingen.Fristen for å registrere selskapet i  Brønnøysundsregistrene er tre måneder etter at foretaket er stiftet.

Selskapet kan normalt ikke påta seg forpliktelser før det er registrert, i så fall må dette eksplisitt fremgå av stiftelsesdokumentet. Etter registrering mottar du en faktura fra Brønnøysundsregistrene for nyregistrering (p.t. kr. 5570) som du kan betale med aksjekapitalen du har satt inn.

5. Etter registrering

Gratulerer! Om du har fulgt alle stegene har du nå et registrert aksjeselskap og fått tildelt organisasjonsnummer.

Du bør nå vurdere om du skal inngå aksjonæravtale, du må opprette aksjeeierbok og utgi aksjeeierbevis. Neste steg er å sette seg inn i hva som kreves i driftsfasen av et aksjeselskap.

FAQ- Starte AS

Om du oppretter selskap sammen noen, kan det være lurt å vurdere om dere skal inngå en aksjonæravtale. Lær mer om hva en aksjonæravtaler og inn ut av om du burde en inngå en slik avtale på https://lexolve.com/ressurser/oppstart/aksjonæravtaler.

Som et utgangspunkt gir alle aksjer lik rett i selskapet. I vedtektene kan det bestemmes at det skal være aksjer av ulike slag (ulike aksjeklasser, ofte kalt a-aksjer, b-aksjer osv.). Vedtektene skal i så fall angi hva som skiller aksjeklassene, og aksjenes samlede pålydende innen hver klasse.

Det er mest vanlig med én aksjeklasse, men dersom man ønsker å knytte stemmerett, utbytterett eller begrensninger til aksjene kan en måte å gjøre dette på være å etablere ulike aksjeklasser.

Aksjekapital er beløpet stifterne betaler inn til selskapet ved stiftelsen. Kapitalen må minimum være 30 000 kr, og dette er det mest vanlige.

Det kan være fornuftig å øke aksjekapitalen senere. Det vil kunne føre til økt kredittverdighet og soliditet. Ved økning av aksjekapitalen er det viktig å følge reglene om dette i aksjeloven.

Du kan i tillegg sette inn mer penger i selskapet, som ikke er aksjekapital. Dette kalles "overkurs" og tilsvarer summen det betales mer for aksjen enn aksjens pålydende. Overkurs regnes med i selskapets frie egenkapital.

Om du skal starte et holdingselskap som deretter skal starte et driftsselskap - så burde du minst innbetale kr. 35 570 - da dekker du både registreringsgebyret for holdingselskapet og aksjekapitalen for det nye driftsselskapet.

Når et aksjeselskap er stiftet skal styret sørge for at det opprettes en aksjeeierbok for selskapet.En aksjeeierbok er et en oversikt over hvem som til enhver tid eier aksjer i selskapet.Hver aksjonær har krav på et aksjebevis i tråd med aksjeeierboken. Ved eventuelle endringer av det som er innført i oversikten, må aksjonæren få melding om dette så fort som mulig.\n\nStyret har ansvaret for å opprette og vedlikeholde aksjeeierboken. For det første må aksjonærene føres alfabetisk. Videre må aksjeeierboken oppbevares på forretningsstedet og føres på en sikker måte, normalt elektronisk. Aksjeeierboken er offentlig - slik at alle har rett til å se den. Opplysninger om tidligere aksjonærer skal selskapet oppbevare i minst 10 år.\n\nVidere stiller aksjeloven noen minimumskrav til innhold. Aksjeeierboken skal angi hver aksjonær med navn/foretaksnavn, fødselsdato/organisasjonsnummer, gateadresse og e-post, samt antall aksjer aksjonæren eier i selskapet og nummer på aksjene. Innføringstidspunktet (tidspunktet aksjonæren investerte penger i selskapet) må også oppgis.\n\nDersom en ny eier kan dokumentere sitt aksjeerverv har selskapet alltid en plikt til å innføre den nye eieren i aksjeeierboken. Dette skal skje uten opphold og datoen for innføringen må angis. Endringer av eiendomsforhold eller andre detaljer som er innført krever også en oppdatering av aksjeeierboken.

  • Navnet på selskapet (inkl. AS).
  • Informasjon om aksjonærene som er med å stifte selskapet.
  • Antall aksjer hver stifter skal tegne for, hvor mye de skal betale per aksje og totalt.
  • Aksjekapital og antall aksjer. Må være på minst kr. 30 000, men du velger selv hvor høy den skal være. Du kan også sette inn mer uten at det skal bli gjort til aksjekapital. Dette kalles overkurs, og blir en del av selskapets frie egenkapital.
  • Rettigheter og forpliktelser etter signering av stiftelsesdokumentet og frem til registrering i Foretaksregisteret.
  • Hvem stifterne har valgt at styret skal bestå av.
  • Dersom dere skal ha følgende, skal det tas med i stiftelsesdokument: revisor, regnskapsfører og/eller daglig leder.
  • Eventuelt om selskapet skal dekke kostnader ved stiftelsen av selskapet.
  • Sted og dato for stiftelsesmøte.
  • Vedlegg med selskapets vedtekter, herunder: det vedtektsfestede formålet til bedriften, selskapets aksjekapital, antall aksjer og aksjenes pålydende beløp, samt om det skal gjelde forkjøpsrett på aksjene.

For å stifte et aksjeselskap skal den eller de som skal tegne aksjer i selskapet opprette et stiftelsesdokument. Selskapets vedtekter skal følge med stiftelsesdokument.

Vedtektene er en form for avtale som inneholder grunnleggende regler for hvordan selskapet skal drives, samt hvilke rettigheter og plikter selskapsdeltakerne har. Generalforsamlingen er det øverste organet i et selskap og har myndighet til å vedta disse vedtektene. Loven oppstiller noen minstekrav til innholdet, se mer om det under.

Aksjeloven § 2-2 stiller noen minstekrav til innhold. Utover det er det ingen begrensninger for hvilke forhold som kan reguleres i vedtektene, så lenge det ikke strider med annen lovgivning. Minstekravene er som følger:

  • Dato for vedtakelse og selskapets foretaksnavn
  • En beskrivelse av selskapets virksomhet (formål)
  • Størrelsen på selskapets aksjekapital
  • Aksjenes pålydende/nominelle beløp

Ja, men det må skje i tråd med aksjelovens regler § 15-8.

Nye forhold i selskapet kan gjøre at vedtektene bør endres. Både styre og aksjonærer kan foreslå endringer. Et slikt forslag må tas opp i den ordinære generalforsamlingen. Endringen krever som hovedregel to tredjedels flertall. Vedtektene kan også fastsette strengere flertallskrav.