Forskjellen mellom avtale, kontrakt, vilkår ved salg av varer og tjenester: Hva trenger vi?

En avtale er et “sinnsmøte”: to parter er enige om at den ene skal selge og den andre kjøpe varer og/eller tjenester. De kan bare bli enige om det og ikke tenke på annet enn varene/tjenestene og prisen.

Dette er egentlig det som skjer når en kunde kjøper varer i en butikk. Selger tilbyr varer til oppgitt pris - kjøper henter varene og betaler prisen. Det er en salgskontrakt - betaling skjer og eiendomsretten til varene går over slik at kunden kan ta dem ut av butikken uten å bli anklaget for butikktyveri.

Ved salg av en tjeneste eller et produkt som ikke leveres til en kunde i en butikk, er prosessen litt mer kompleks. Selv om flere av punktene under også er hensyntatt ved salg over disk blir de mer synlige i en transaksjonen hvor varen/tjenesten ikke leveres over disk.

En salgsavtale eller standardvilkår bør omhandle følgende:

• Produktet eller tjenestene er beskrevet på en måte som er nøyaktig og ikke villedende.
• Prisen er oppgitt og betalingsbetingelser er avtalt.
• Eventuelle begrensninger er avklart.
• Selv om forholdet mellom kunde og selger ofte er en langsiktig relasjon, må det være tydelig når leveringer starter og stopper.
• Det må være tydelig hvordan eventuell problemer som oppstår blir håndtert. Det kan være etter at varer er mottatt, eller underveis når tjenester leveres.
• Det må være tydelig hvor stor risiko en selger tar, når hun eller han selger. Du må derfor prøve å begrense, eller begrense eksponeringen av eventuelle risikoer slik at et enkelt salg ikke setter hele virksomheten i fare.

Det er viktig å huske på at klausuler i et avtaleforhold ofte har både en kommersiell og en juridisk side. Det er derfor viktig å forstå konsekvensen av det man regulerer fra begge perspektiver. Et eksempel er fastsettelse av pris og vilkår for betaling. Dette er noe som ofte anses som et rent kommersielt forhold og det er nok også riktig for selve prisen. For betalingsvilkårene derimot vil valg av modell kunne ha noe å si for hvordan du kan følge opp manglende betaling og hvilke rettigheter selskapet har ved manglende betaling, noe som vil kunne få store juridiske konsekvenser.

Oppsummert kan man si at det som er viktig når man skal sette opp en avtale er å kartlegge rettigheter og forpliktelser som avtalen skal regulere. Det er viktigere enn å fokusere på navnet på “avtalen”. Navnet er bare en etikett, det er innholdet som er avgjørende.

Bruk av standardkontrakter og maler

En standardkontrakt er en tilnærmet ferdig utfylt kontrakt som brukes som utgangspunkt for en spesifikk type transaksjon. Standardkontrakter er ofte godt gjennomarbeidet og har med de fleste klausulene som er relevant for den typen transaksjon avtalen gjelder. Mange standardavtaler er også nokså balanserte, noe som gjør det enklere for begge parter å akseptere en standardavtale.

En mal er et eksempel på en avtale innenfor en gitt kategori. Det kan typisk være en avtale som er brukt av noen før, eller en standardavtale som er laget for et konkret typetilfelle.

Det finnes mange ulike standardkontrakter og maler som kan benyttes som utgangspunkt ved utarbeidelse av avtaler mellom næringsdrivende.

Det som er viktig ved bruk av standardkontrakter eller maler er å sette seg inn i hva de faktisk regulerer og forsøke å forstå hvordan klausulene i praksis vil gjøre seg gjeldende på ditt avtaleforhold. Standardkontrakter er normalt sett nokså generelt utformet for at de skal passe til en rekke ulike variasjoner av en transaksjon. At de er generelt utformet gjør at man mister noe av den nødvendige skreddersømmen til det aktuelle avtaleforholdet. Maler derimot er typisk mer konkret utformet for å passe et gitt avtaleforhold. Da er det viktig å avklare hvordan avtaleforholdet avviker fra ditt avtaleforhold og hva det vil ha å si for innholdet i avtalen.

Eksempler på standardkontrakter er statens standard. Standardene er grundig utarbeidet, oppdateres jevnlig og anses dermed som gode avtaler. Statens standardkontrakter er likevel ganske komplekse og har en omfattende struktur med selve oppdragsbeskrivelsen som vedlegg og de mer juridiske vilkårene i selve kontrakten.

For de mest brukte avtalene som for eksempel arbeidsavtaler er det enkelt å finne maler på nett. Arbeidstilsynet er blant annet en av de som tilbyr en nokså enkel mal. Selv om det finnes maler som tilfredsstiller lovens krav til en arbeidsavtale er mange av disse ikke mer enn en minimumsavtale. Det betyr at de inneholder det som må stå i avtalen for å oppfylle Arbeidsmiljølovens krav, men de inneholder ikke alt som bør være regulert mellom en arbeidstaker og en arbeidsgiver. For å sikre at de viktigste punktene er regulert kan det derfor være nyttig å få bistand med utarbeidelse av en arbeidsavtale.

Et annet eksempel på avtaler som bør utarbeides individuelt er aksjonæravtaler. En aksjonæravtale er en avtale som inngås mellom eierne i et aksjeselskap og som regulerer eierforholdet og aksjonærenes forhold til selskapet. Vi ser mange eksempler på bruk av maler i aksjonærforhold hvor avtalen ikke passer til det konkrete aksjonærforholdet og derfor bare blir liggende i skuffen. Dersom det er ønskelig med en aksjonæravtale som skal kunne brukes som et nyttig verktøy for aksjonærene i selskapet er det bedre å få utarbeidet en avtale som passer til det konkrete aksjonærforholdet. Det reduserer også risikoen for at avtalen ikke inneholder noen uheldige klausuler som vil kunne slå feil ut i det aktuelle aksjonærforholdet.

Vi tror ofte det vil kunne være nyttig å ta utgangspunkt i eller hente inspirasjon fra en standardavtale eller mal for å sørge for at de viktigste rettighetene og forpliktelsene for den aktuelle transaksjonen er hensyntatt. Det er imidlertid viktig å huske på at det sannsynligvis er nødvendig med noe skreddersøm for å sikre at avtalen regulerer akkurat de forpliktelsene og rettighetene som bør gjelde for deres kontraktsforhold.